– Vi kan bygge kunnskap på de erfaringene skolene gjør seg nå

– Vi tror denne typen kunstig intelligens har et potensial for å utvikle rommet for aktive og utforskende læringsprosesser i skolen.

Det skriver Hedda Birgitte Huse, avdelingsdirektør for rammeplan barnehage og læreplan grunnskole i Utdanningsdirektoratet i en e-post til Dagsavisen. Hun legger til at samtidig som teknologien gir muligheter, skaper den også utfordringer for opplæring og vurderingsformer. Dette er utfordringer Utdanningsdirektoratet mener at må løses.

Tidligere denne uka skrev Dagsavisen om videregåendeelev Andrea Holm Tanderø (18), som leverte en historieoppgave skrevet av kunstig intelligens. Tanderø fikk karakteren fem på oppgaven, til tross for at hun ikke hadde skrevet den selv. Det var det nemlig det nye kunstig intelligens-verktøyet ChatGPT som hadde hjulpet henne med.

– Chatten skrev egentlig hele oppgaven for meg. Jeg stilte spørsmål, og fikk den til å komme fram til en problemstilling. Så sjekket jeg at det stemte med researchen jeg hadde gjort på forhånd, sa Andrea Holm Tanderø til Dagsavisen tidligere denne uka.

For å gjøre det hele litt mer forståelig: ChatGPT er et kunstig intelligens-verktøy som fungerer som en chat. Den kan svare på spørsmål og løse problemer du gir den på flere språk – inkludert norsk. All informasjonen den bruker er fra før 2021. Den har ingen nyere informasjon tilgjengelig.

Utfordringer og muligheter

Videregående-elev Andrea Holm Tanderø var ikke ute etter å jukse og bestemte seg for å gå til avdelingsleder ved medier og kommunikasjon på skolen sin, Birgit Semb Christophersen, etter at hun fikk en femmer på oppgaven. Avdelingslederen var veldig positiv, og syntes prosjektet var spennende. Hun inviterte også rektor inn på møtet.

Chatten har møtt både ris og ros i offentligheten. Medieprofessor ved Universitetet i Oslo, Petter Bae Brandtzæg, uttrykker stor begeistring og sier til Klassekampen at det kan hjelpe voldsomt til i den analytiske skriveprosessen. Samtidig sier Landslaget for norskundervisning at de opplever at flere elever benytter seg av verktøyet. I desember sendte de inn en bekymringsmelding til stortingspolitikerne.

Huse fra Utdanningsdirektoratet uttrykker forståelse for bekymringen til Landslaget for norskundervisning, og at denne teknologien skaper utfordringer for skolene.

– Samtidig ser vi det som viktig å se nærmere på både utfordringene og mulighetene teknologien gir for opplæring og vurderingsformer, skriver Huse til Dagsavisen.

[ Fikk femmer på oppgave skrevet av kunstig intelligens ]

Stenger åpent internett

Huse mener det er viktig å sette i gang arbeid med å utforske problemstillingene nærmere, i dialog med lærere, skoleledere og skoleeiere.

– Slik kan vi bygge kunnskap på de erfaringene som skolene gjør seg nå. Vi må jobbe for å finne gode løsninger på utfordringene som har oppstått, men også bidra til å utforske gode måter å ta i bruk denne teknologien i undervisningen, skriver hun videre.

Fra våren 2023 vil ikke kandidater lenger ha tilgang til åpnet internett under eksamen. Dette har sju ulike studieforberedende programfag hatt de siste årene. På spørsmål om hvorfor de endrer tilgangen til hjelpemidler, skriver Utdanningsdirektoratet på sine nettsider at de har fått mange spørsmål om bruk av chatbot og hvordan dette kan påvirke vurdering i skolen.

«Siden teknologien er ny, har vi foreløpig lite kunnskap om hvordan dette påvirker sensuren. Dette er kunnskap vi må vite mer om, men det vil ta tid å innhente et slikt kunnskapsgrunnlag. På sikt ønsker vi å prøve ut hvordan denne teknologien kan benyttes i opplærings- og vurderingssituasjonene», skriver de på nettsiden.

[ Helle og Konrad måtte gjennom foreldres verste mareritt – to ganger ]

Sentralt i mange fag

Utdanningsdirektoratet har ikke anledning til å forby eller legge tekniske begrensninger på tilgangen til ChatGPT eller andre digitale ressurser som brukes i opplæringen.

– Vi har heller ikke retningslinjer for bruk av teknologi i læreplanverket i dag – blant annet fordi det er skolene som gjør de pedagogiske vurderingene rundt hvilke hjelpemidler og ressurser de ønsker å bruke. Det er kommunen eller fylkeskommunen som har det overordnede ansvaret, skriver Huse.

Digital kompetanse og kritisk bruk av kilder er sentralt i mange fag, og en viktig del av læreplanverket, mener Huse.

– Å lage retningslinjer eller annen veiledning knyttet til bruk av teknologi, kan være aktuelt å vurdere. Dette må i så fall gjøres i samarbeid med lærere, skoleledere og skoleeiere, og bygge på et godt kunnskapsgrunnlag. Siden teknologi utvikler seg raskt, er det også viktig at vi over tid følger med på utviklingen og vurderer om det er behov for endringer i læreplanverket.

[ Karin Hindsbo slutter i Nasjonalmuseet: – Hun har vært usynlig ]

Kildekritikk og kritisk tenkning

– Hva mener Utdanningsdirektoratet at er viktig å vurdere i bruken av ChatGPT i skolen?

– I det videre arbeidet mener vi at skolens arbeid med kildekritikk og kritisk tenkning er viktig. Disse temaene er styrket i de nye læreplanene. At elever lærer om styrker og svakheter ved ulike digitale verktøy, er også sentralt. At opplæringen, inkludert vurdering, skal fremme elevenes læring, og at elevene har krav på underveisvurdering, spiller også en rolle i denne sammenheng, svarer Huse.

Hun understreker samtidig at selv om skriftlige vurderingsmåter vil være sentralt i mange fag, er det viktig å legge til rette for at elevene får lære og vise kompetansen sin på flere og varierte måter.

– Når det gjelder selve verktøyet, vil det sikkert utvikle seg raskt. Det blir derfor viktig å følge med på denne utviklingen.

[ – Vår kritikk er retta mot Kjerkols retorikk, og det har hun ikke svart på ]

[ Si hva du vil om ham, men Trump var morsom ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen