I forrige uke klarte republikanerne i Representantenes hus endelig å velge sin Speaker. På det femtende forsøket sikret Kevin McCarthy flertallet han trengte. Ikke uten dramatikk. På toppen av det som var en ydmykende prosess for mange av de involverte, oppsto det tilløp til håndgemeng blant kongressrepresentantene.
På overflaten er det morsomt. Hvem elsker vel ikke litt politisk kaos ispedd republican-on-republican crime? Men som Dagsavisens politiske redaktør Lars West Johnsen skriver i sin kommentar om saken stivner smilet fort når man tenker seg litt om. For det er egentlig ikke så morsomt når det ene av de to partiene i verdens eneste gjenlevende supermakt verken har vilje eller evne til å styre.
Mange saker har så sterkt drag av klovnenese at vi underspiller hvor alvorlige de er
Ikke at det blir stort bedre når de prøver å styre. Noen av de første tingene det nye, republikanske huset gjorde var å svekke oppfølgingen av etikk i Representantenes hus og å sette i gang skinnprosesser for å mate det kalkulerte forfølgelsesvanviddet som finnes på amerikansk ytre høyre. Det hadde vært morsomt om det ikke var så alvorlig.
Og nettopp der har vi en trend som bekymrer meg. Det føles som om mange saker har så sterkt drag av klovnenese at vi underspiller hvor alvorlige de er. Det er en grunn til at mange ellers rasjonelle mennesker er redde for klovner.
[ Hege Ulstein: Stortingets muntlige spørretime er i ferd med å bli Norges kjedeligste strømmetjeneste ]
Fanebæreren for trenden har selvsagt vært tidligere president Donald Trump. For si hva du vil om ham, men Trump var morsom. Både morsom med vilje, i den forstand at han kunne si morsomme ting, men også på den mer ufrivillige måten hvor ablegøyene hans tok fokus vekk fra de til dels forferdelige tingene han gjorde.
Trump hevdet at man trengte gyldig identifikasjon for å kjøpe matvarer. Det er morsomt! Men han hevdet det for å forsvare å gjøre det vanskeligere å stemme. Trump sa en gang at lyden fra vindmøller forårsaker kreft. Lett å gjøre narr av, men han sa det som en del av et korstog for kull og mot fornybar energi. Han viste fram et kart der en orkans forutsatte bane var endret med sprittusj. Kjempekomisk! Men ikke så gøy hvis du bor der orkanen faktisk endte opp.
Selv de aller verste tingene som ble gjort i Trumps navn, kunne dekkes med fokus på hvor latterlige de var. Da Trumps tilhengere stormet den amerikanske kongressen i et forsøk på statskupp for to år siden, var de fleste mediene opphengt i bilder av «QAnon-sjamanen» Jake Angeli. Hehehe. Se hvor morsomme klær disse høyreekstreme kuppmakerne har!
[ Hadia Tajik: Kraftimport er ikke bærekraftig ]
Det er ikke noe som bare skjer «over there» i junaiten. Vi trenger heller ikke å begrense oss til temaer som er så alvorlige som høyreekstreme statskupp. Tenk bare på den tilsynelatende uendelige rekken av justisministre vi hadde under forrige regjering! Når oppnevningen av regjeringsmedlemmer minner mest om den klassiske klovnebilen er det klart det er gøy å harselere med. Jeg er langt fra uskyldig selv! Men at det gikk åtte år hvor man rett og slett ikke klarte å skikkelig bekle en av regjeringens tyngste poster, er kanskje egentlig ikke så morsomt?
Apropos justisministere, saken til Laila Bertheussen burde kunne stå som et kroneksempel. For saken var latterlig! Fra bevisste feilstavinger i graffiti, via hundrevis av tusjer, til det mildt sagt kreative utvalget av hjemmelagde vesker som ble vist fram på rettssalscatwalken. Det er klart vi lo.
Likevel var den underliggende saken egentlig for alvorlig til å le av. For noen hadde virkelig tent på bilen til justisministeren vår. Noen sendte virkelig truende brev til stortingspolitikere. Noen prøvde virkelig å forpurre etterforskningen ved å fabrikkere bevis, og ved å prøve å dytte skylda over på andre personer. Noen av disse personene var navngitte, og ettersom store deler av samfunnet kjøpte den skyldiges narrativ måtte de tåle streng kritikk fra noen av landets mektigste mennesker.
[ Jo Moen Bredeveien: Det er tendenser til kortslutning i Senterpartiet ]
Jeg forstår at dette kan fremstå humørløst. Skal vi liksom ikke kunne le av ting som åpenbart er latterlige? Selvsagt skal vi det! Både fordi det er morsomt, og fordi det i seg selv har en verdi å synliggjøre hvor latterlige noen politiske strømninger egentlig er. Jeg er bare redd det har bikket over. Når latterlige mennesker forsøker statskupp, er det medienes ansvar å fokusere mer på statskuppet enn på det latterlige.
Vi får dessverre en ny sjanse. Mens Tyskland og Brasil arresterer og straffeforfølger deltakere i kuppforsøk stiller den ansvarlige i USA til valg igjen. Han kommer nok til å fortsette å være morsom. Morsom og farlig. Så får vi se om mediene klarer å fokusere nok på den farlige delen denne gangen.
Jeg forstår at balansen er vanskelig. Morsomme ting slutter ikke å være morsomme bare fordi de handler om noe alvorlig. Men vi må alltid huske hva som ligger bak. Hvis vi ikke tar dem på alvor risikerer vi at det er de latterlige som ler både sist og best.
[ Lars West Johnsen: Gunhilds verden av i går ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
[ Jo Moen Bredeveien: Rødt stiller seg på feil side av historien ]
