Nyheter

Sånn vil han endre skatten din

Ragnar Torvik har lagt fram skatteutvalgets forslag til nytt skattesystem.

Høyere skatt på miljø og helseskadelig adferd. Økt bruk av grunnrente. Høyere skatt på forbruk. Høyere skatt på høye pensjoner. Og høyere skatt på fast eiendom.

Det foreslår skatteutvalget til Ragnar Torvik i dag, på en pressekonferanse på Finansdepartementet.

Hva får vi så for alt dette?

– Vi foreslår at vi reduserer skatten på arbeid med forholdsvis mye. Om lag 40 milliarder kroner, sa Torvik på pressekonferansen.

Vil innføre arveskatt

Torvik fortalte at mesteparten av skatteletten skal gå til lavtlønte. I tillegg foreslår utvalget det de kaller noen kompenserende tiltak på utgiftssida. Det handler blant annet om skatt på formue og arv.

– Det er en enighet i utvalget om at formueskatten har større skadevirkninger enn skatt på arv, sa Torvik.

– Vi foreslår at vi reduserer formueskatten, og innfører en arveskatt. Reduksjonen i formueskatten er større enn økningen i arveskatt, sa han.

Pensjon og trygd

Skatteutvalget vil også innføre det de kaller et arbeidsfradrag. Rett og slett en skattelettelse, på 23 milliarder, som du får på inntekter fra arbeid eller næringsinntekt.

Torvik begrunner det med at det må lønne seg å jobbe, sammenliknet med å være på trygd eller pensjon.

– Pensjonistene skatter mindre enn lønnsmottakere. Det gjør at vi får en utfordring på sikt, sa han

– Hvis en jobber og en går på trygd og har samme inntekt. Da reduserer vi skatten for begge to. Og så reduserer vi skatten for de som har arbeidsinntekt mer, sa han.

– Da lønner det seg å gå fra trygd til jobb.

Han vil også fjerne minstefradraget for pensjonister, og overfører det til personskattefradraget.

– Fordelen med det er at du ikke bruker opp minstefradraget ditt på pensjon. Det vil bli veldig mer lønnsomt for pensjonister å jobbe ved siden, sa han.

Utvalget vil også øke skatten på høye pensjoner, men ikke på lave.

Fjerner dokumentavgift, innfører skatt på bolig

– Økt skatt på bolig gir bedre effektivitet. Vi har låst mye av investeringene i bolig fordi det er skattemessig lønnsomt, sa Torvik.

Han argumenterte dermed for at vi bør ha skatt på leieverdien av bolig, selv om vi bor i den selv. Sånn forklarte han det:

– Hvis du har en million. Setter den i banken. Da får du en strøm av inntekter som er rentene, og dem skatter du for.

– Hvis du heller kjøper leilighet. Da får du en strøm av tjenester. Du får bo i leiligheten du har kjøpt. Men det skatter du ikke for.

Dermed foreslår utvalget at de innfører en skatt på å eie bolig. Men foreslår å gjøre den lav, i hvert fall i starten.

– Vi foreslår at vi innfører en skatt hvor du får lagt til en prosent av boligverdien din som inntekt, og så skatter du 22 prosent av den, sa han.

Dette vil gi økte skatteinntekter, og de foreslår utvalget å bruke til å fjerne dokumentavgiften.

Vil fjerne matmoms

Skatteutvalget foreslår også å fjerne unntakene i momssystemet slik at matmomsen går fra 15 til 25 prosent. Torvik fortalte at lav moms på mat gir veldig dårlig omfordelende effekt. Han vil heller bruke pengene på barnetrygd og studenter, som han mener vil være bedre omfordeling.

Men forslaget ble umiddelbart skutt ned av Arbeiderpartiet.

Eigil Knutsen (Ap), leder i finanskomiteen på Stortinget går overfor E24 tydelig mot å gjennomføre denne endringen nå.

– Gitt tiden vi er inne i, med rekordhøy inflasjon og stigende matvarepriser er det uaktuelt å øke moms på mat med ti prosent, sier Knutsen til E24.

Han påpeker at helheten i forslaget må vurderes, og at høringsrunden vil ta tid.

– Men det er viktig at vi ser hen til levekostnadene til folk når det foreslås nye avgifter og økning i eksisterende utgifter. Nå er vi inne i en veldig krevende tid hvor folk med både lave og vanlige inntekter sliter. Det må vi ta hensyn til, sier han.

Skatteutvalg

Ragnar Torvik er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU og fikk i oppdrag av Erna Solberg, tilbake til juni 2021, å gå gjennom landets skattesystem for å foreslå endringer. Solberg ville blant annet at de skulle se på hvordan man kan endre skatten for å skaffe landet flere arbeidsplasser og styrke næringslivet.

Etter at Jonas Gahr Støre og den rødgrønne regjeringa kom til makta i fjor, ga de Torvik og utvalget hans en liten ekstrajobb: De skulle også finne ut hvordan skatten kan bidra til omfordeling, geografisk fordeling og å unngå skatteflukt. De skulle også se på formuesskatten.

– Vi skal se alle ulike skatter og avgifter i sammenheng. Vi skal foreslå forbedringer. Vi skal se på samfunnsøkonomisk effektivitet. Og vi skal se på fordeling, sa Torvik på pressekonferansen.

Ser det i en sammenheng

Når man lager sånne forslag til endringer i skattesystemet er det også vanlig at de er det som på fint kalles provenynøytrale. Det betyr at staten skal få inn omtrent like mye i skatt etter endringene som før. Selve skattetrykket, det får politikerne endre på etterpå, eventuelt.

– Vi har et nivå på offentlig sektor som er politisk bestemt, som vi i utvalget ikke tar stilling til. Det betyr at vi må hente inn noen kroner med skatter som er skadelig. Spørsmålet er hvordan skal vi designe skattesystemet på en sånn måte at vi skifter ut skatter som er mer skadelig med skatter som er mindre skadelig, sier Torvik.

– Vi ser det hele i en sammenheng, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om Skatteutvalgets forslag

  • Redusere skatt på arbeid med om lag 40 milliarder kroner, herunder redusert trygdeavgift på arbeids- og næringsinntekt med 1 prosentpoeng.
  • Innføre 25 prosent moms på alle varer og tjenester. Dette skal jevnes ut med høyere barnetrygd og økt bostøtte.
  • Økt skatt på bolig og eiendom, samt skatt på gevinst ved salg av fritidsbolig. Derimot foreslår utvalget å fjerne dokumentavgiften.
  • Redusere skatten på formue, men innføre en skatt på arv.
  • Innføre grunnrenteskatt på havbruk og landbasert vindkraft, samt forbedre grunnrenteskatten på vannkraft. Utrede grunnrenteskatt på fiskeri.
  • CO2-avgift i ikke-kvotepliktig sektor på minimum 2.000 kroner i 2030.
  • Tax-free-ordningen bør fjernes.
  • Stramme inn på oljeskattepakken som ble innført under pandemien.
  • Skatten på middels og høye pensjoner bør økes.
  • Utvalget foreslår mindre tilpasninger i eierskatten, deriblant bør reglene for skattlegging ved utflytting og mulighetene for privat konsum i selskap strammes inn.
  • Ingen store endringer i selskapsskatten.
  • Utvalget la fram sine forslag mandag 19. desember 2022. Høringsfristen er 15. april.

Av NTB. Kilde: Finansdepartementet

---


Mer fra Dagsavisen