Utfordrende jul for mange: – Det handler mye om mat

Pinnekjøtt, ribbe, julekaker og riskrem. For mange handler julen om mat og hygge. Men for de som har spiseforstyrrelser kan julen by på utfordringer.

– Vi opplever at de som er berørte av problematikken rundt dette med mat, kropp og vekt, kan synes julen er en utfordrende høytid, sier senterleder ved ROS Rogaland, Britt Lode, til RA.

ROS Rogaland hadde en temakveld i slutten av november om nettopp julen, og hva man kan gjøre for å komme seg gjennom den på best mulig måte.

– Det var enorm stor oppslutning rundt dette, og vi måtte si nei til flere da vi var fullbooket, sier Lode.

Hun påpeker at de også opplever i samtale med brukerne at dette er et viktig tema som tas opp akkurat nå. Men selv om de opplever at flere tenker mye på julen, er det ikke like mye pågang og henvendelser inn mot jul, som resten av året.

– Vi har hatt enorm stor pågang hele året, men nå merker vi det er litt mindre. Det har nok kanskje noe med at folk er fokusert på julen, og ikke har så mye tid til å organisere andre deler av livet, sier Lode.

Rutiner endres

Senterlederen forteller at julen kan by på forskjellige utfordringer, alt etter hvilken spiseforstyrrelse du har, og andre faktorer.

– Men uansett er det et stort fokus på mat, og rutiner blir endret. Du møter familie, og kanskje andre personer enn du pleier, og det kan bety kommentarer, mat som du ikke pleier spise, forventninger om at du skal spise visse typer mat, og så videre.

Hun gjør det klart at spiseforstyrrelser er noe man finner i alle aldersgrupper.

– Helt fra 8–9 årsalderen til over 70 år, har folk spiseforstyrrelser.

[ Økende vold og trusler mot politiet: – Det kan gå utover demokratiet ]

Råd fra ROS

Lode sier rådene til de som har utfordringer i julen varier etter hvilken type spiseforstyrrelse man har, om man er i behandling eller ikke, men hun har prøvd å oppsummere litt generelle råd:

• For de som er i behandling anbefaler vi å fortsette behandlingsopplegget, som ofte er ganske strukturert og forutsigbart.
• For de som ikke er i behandling for øyeblikket, er det viktig å planlegge, slik at julen oppleves forutsigbar. Det kan handle om å vite hvor man skal, hvilke juleselskaper, hvilken type mat som blir servert og så videre. For mange vil det være viktig å vite hva som er oppi maten, og gjerne gjøre avtaler på dette på forhånd. Da er det viktig disse avtalene blir holdt, slik at det blir forutsigbart.
• Eventuelt kan det være lurt å ha en plan hvis man ikke vet hvilken mat man får eller lignende, en plan B. Det kan være at man har med seg noe mat, at man planlegger å spise noe av maten og lignende.
• Mange jobber med spiseforstyrrelser hele året, og julen er gjerne ikke tiden for å sette i verk nye tiltak. Her er det mer snakk om å sikre at høytiden blir så bra som mulig.
• Det kan være greit å være forberedt på at man kan motta kommentarer fra andre. Folk man ikke pleier å være sammen med mye, kan kommentere hvor mye eller lite man spiser, de kan kommentere vekt, utseende og lignende. Man kan kanskje snakke med de på forhånd, eller be foreldre snakke med de som kommer på forhånd om dette.
• Trening kan ofte være en del av bildet. Hvis man ikke får trent sånn man pleier, kan man legge en plan for at det går greit, eller kanskje planlegge at man kan gå en tur i stedet
• Hvis man opplever det blir veldig vanskelig rundt matbordet og en trenger en liten pause, kan man lage et kodeord for de nærmeste pårørende, hvor man for eksempel sier «jeg er veldig varm, jeg må lufte meg litt,» så kan de finne en god forklaring for deg hvis noen stiller spørsmål.

– Kort oppsummert – det å være i forkant å planlegge er egentlig nøkkelen, for med spiseforstyrrelser så demper stresset seg når man vet hva som skal skje, sier Lode.

[ Tilbyr nye studietilbud på VGS til høsten ]

– Det er en sykdom

Lode har et viktig råd til pårørende og de som skal være rundt noen med spiseforstyrrelser.

– Jeg opplever at det er for lite kunnskap og informasjon om spiseforstyrrelser. Det er mange som tror de forstår hva det er, uten å ha en fullstendig forståelse. Så gjør man ting for man prøver å gjøre noe bra, men så kan det bli veldig feil. Rådet mitt til de pårørende er å tenke at dette er en sykdom, på lik linje med for eksempel diabetes, eller matallergier, som man må ta visse hensyn til. Spiseforstyrrelser er ikke noe man velger å få, man kan ikke styre det, forklarer hun.

– Var det enkelt å velge bort de tankene, var det ingen som hadde hatt en spiseforstyrrelser, understreker Lode.

Hun mener det kan være lurt å snakke om helt vanlige ting, eller fortelle de at det er kjekt å se dem.

– Ikke ha fokus på den syke delen, ha fokus på normalbiten. Å slippe å få kommentarer som er vanskelige, og oppleve forståelse, tror jeg er veldig viktig.

[ Ny forestilling: – Det blir morsomt, og tankevekkende ]

[ Flere vil ha brukte julegaver: – Det er kjempebra ]

---

Fakta om spiseforstyrrelser

• Ferske undersøkelser viser at 1/3 i alderen 16–19 år opplever store utfordringer med matt, kropp og vekt.
• 1 av 10 ungdommer på VGS oppfyller kriteriene for en spiseforstyrrelse.
• Anoreksi har økt nærmere 7 ganger på 20 år i denne aldersgruppen.
• FHI kaller økningen i spiseforstyrrelser blant unge jenter for et folkehelseproblem, siden det er så utbredt.
• ROS opplever tallene som alarmerende, og stadig flere tar kontakt. Nå har ROS Rogaland rundt 80 stykker på venteliste.
• I august, september, oktober, hadde ROS Rogaland dobbelt så mange som tok kontakt med dem som i fjor.

Les mer på nettros.no

---