Reagerer på dyrtidspakka: – Folk står i matkø når de skal gå jula i møte

Statsbudsjettet 2023 skapte voldsomme reaksjoner nasjonalt, da det ble lagt fram i desember. Blant annet ble enkeltstønaden på 3000 kroner trukket fram som et feilslått grep, og mange er bekymret for at ikke hjelpen traff godt nok, verken til næringsliv eller private.

I oktober viste en ny kartlegging at sosial ulikhet i helse, levekårsutfordringer og opphopning av dette i noen områder, er blant de største utfordringene i Fredrikstad kommune, der nesten hvert femte barn lever i fattigdom. Mange i vår region er avhengige av gode, sosiale ordninger for å få hverdagen til å gå rundt.

Men statsbudsjettet 2023 gir ikke store utslag lokalt, tror Høyres Arne Sekkelsten.

– Jeg tror dessverre ikke den såkalte dyrtidspakken som ble lagt fram i statsbudsjettet vil ha noen stor effekt i Fredrikstad. Noen vil nok få hjelp, men mange i Fredrikstad går en kald vinter i møte, sier Arne Sekkelsten.

Et næringsliv i knestående

Spesielt urolig er han for næringslivet, som er under hardt press.

– Strømprisen i dag er mellom seks og syv kroner per kilowattimer, og for de av oss som er i kontakt med næringslivet ser en jo utfordringene med at de må ha lyst og varme i lokalene sine. Det er begrenset hva de klarer å dekke opp for av økte kostnader.

Strømutgiftene kommer på toppen av økt rente, gjerne økt husleie eller lån på lokaler, utstyr, verktøy og andre eventuelle lån som bedriften har.

– Jeg synes ikke regjeringen er veldig handlekraftig. De burde for det første gitt oss mer og bedre informasjon om hvordan de tenker å løse folk og næringslivet sine utfordringer. De må være mer aktive som for eksempel med strømmen, og de burde i sum vise større handlekraft. De som ikke har noen særlig røst i samfunnsdebatten, er de små bedriftene med opp til ti ansatte. Det er de som har minst fleksibilitet, og da er veien til permitteringer kort.

I Høyres statsbudsjettforslag, var lavere skatt ved økt bunnfradrag og personfradrag et fokuspunkt.

– De løsningene som regjeringen har kommet med, slår sikkert positivt ut for noen av gruppene de er rettet mot. Men å senke skatten treffer mer universelt, og ville hjulpet flere folk.

[ – Det er billigere å investere i barna, enn å reparere voksne ]

Folk møter jula i matkø

Heller ikke Rødts Hannah Berg er fornøyd med stønadsordningene.

– Jeg har ikke fått satt meg hundre prosent inn i hvordan dette treffer innbyggerne i Fredrikstad, men jeg mener på generelt grunnlag at det er for lite og for sent. Tiltak rettet mot AAP-mottakere og andre på sosiale stønader treffer ikke godt nok. De er en gruppe som ikke har opplevd den sterke økonomiske veksten som vi andre har, og ligger milevis bak. Dermed blir det ikke noen reell hjelp med den prisveksten vi har sett det siste året, mener hun.

– Når folk på alminnelig inntekt merker det på lommeboka, merker du det veldig godt når du mottar minstesats.

– Hvordan vil Fredrikstads næringsliv oppleve effekten av statsbudsjettet tror du?

– Jeg ser at næringslivet har utfordringer. Korona-tiden ble dyrt mange steder, men det som var spesielt for Østfold, var at de stengte grensene gjorde at mange hadde gode inntekter. Nå ser vi at det er dyr strøm, økt rente handelslekkasjen er igjen et problem. Dermed opplever det lokale næringslivet en trippel negativ effekt.

At folk og næringsliv må gjøre så brå omstillinger, er bekymringsverdig, mener hun.

– Store endringer på kort tid er vanskelig for enhver, uansett om det er næringsliv eller privatøkonomi. Det nasjonale narrativet er at man er bekymret for økonomien, men det er mennesker oppe i dette her. De øker renta for å bremse inflasjonen, men folk står i matkø når de skal gå jula i møte.

[ (+) Hedrer kvinnesaksforkjemper med lokal fredspris ]

Dette er viktigst fremover

Både Berg og Sekkelsten peker på lave statlige overføringer som en av kommunens største utfordringer fremover.

– Det som er vesentlig nå, er at folk ikke mister jobbene sine. Har du noen inntekt per i dag og mister jobben så du overføres på trygd, er det i sum negativt, og det er ikke ubegrenset hva kommunen klarer å stille opp med av hjelp, sier Sekkelsten.

At regjeringen økte arbeidsgiveravgiften, kommer på toppen av alle andre økte kostnader.

– Man skal være veldig forsiktig med å gjøre det vanskeligere for bedriftene, de er navet i folks velstand, sier Sekkelsten.

Lave statlige overføringer påvirker også kommunens evne til å gjennomføre spissa og målretta tiltak lokalt. Berg mener at Fredrikstad kommune, som selv har dårlig råd, vet hvilke tiltak som skal til for å få folk ut av fattigdom.

– Da må vi tidlig inn med tiltaksprogram, men da må vi være sikret høye nok kommunale ytelser til å for eksempel kunne sette ned den kommunale husleia eller andre ting som spiller inn på personlig økonomi, så vi kan hindre fattigdomsspiralen.

– Selv om det er noen spissa enkeltpunkter i budsjettet, er det i kommunen at vi kjenner dette nærmest. Kommunen har også fått høyere utgiftsposter på blant annet strøm, som igjen spiser av budsjetter vi kunne ha brukt på andre ting, sier Sekkelsten.

Høyres ordførerkandidat omtaler regjeringen som passiv.

– Jeg skulle oppriktig ønske meg en mer proaktiv regjering. Jeg tror vi går noen tøffe måneder i vente.

[ Alma (83) og Odd (78): – Simpelt at vi ikke får beholde den ene lampa ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Dette ble SV og regjeringen enige om:

* drivstoffavgiftene kuttes med 1,5 milliarder kroner

* økt bostøtte ved høye strømpriser

* uføre på minstesats får engangsutbetaling 3.000 kroner

* minstepensjonene øker med 4.000 kroner

* gratis halvdagsplass i SFO for andreklassinger

* 50 prosent tannlegerabatt for dem mellom 23 og 26 år

* strengere skatteregler ved flytting til utlandet

* fortsatt letestopp etter olje

* fortsatt begrensning på leting i iskantsonen

* enighet om at regjeringen skal vurdere å innføre petroleumsfrie områder

* tiltak for å kutte mer i klimautslipp, blant annet til Enova

* plan for hjelp til Ukraina og fattige land som rammes av krigens ringvirkninger

* 50 prosent økning i støtte til beboere på asylmottak

* engangsutbetaling for uføre som mottar minsteytelsen

* økning i barnetillegget for personer på arbeidsavklaringspenger (AAP)

* 5.400 kroner i økt studiestøtte (lån og stipend) for fulltidsstudenter

* satsen for skattefradrag i BSU reduseres fra 20 til 10 prosent

* 7 millioner mer i støtte til matsentraler

* støtten til partigruppene på Stortinget kuttes med 5 millioner

* bevilgningen til Stortinget kuttes med samme beløp

---