Nyheter

Ny kartlegging: Slik er det å leve i Fredrikstad

– Én av de største samfunnsutfordringene i Fredrikstad, er sosial ulikhet i helse. Nesten hvert femte barn lever i fattigdom. Mange fullfører ikke utdanningsløpet, og blir stående utenfor arbeidslivet, sier Per-Erik Torp, etatssjef for miljø og byutvikling i Fredrikstad kommune.


Sosial ulikhet i helse, levekårsutfordringer og opphopning av dette i noen områder, er blant de største utfordringene i Fredrikstad kommune.

I levekårskartleggingen ser Fredrikstad kommune på 19 indikatorer, som til sammen gir et helhetlig bilde av levekårene. I Fredrikstad er det en høy andel av befolkningen som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Levekårskartleggingen viser utdanningsnivået blant 30–39 åringer, en gruppe hvor vi også finner en stor andel foreldre til grunnskolebarn. Kartleggingen viser at andelen 30–39-åringer med lav utdanning i Fredrikstad er på 24,8 prosent, mens andelen for landet er på 19,7 prosent. Det er stor variasjon mellom ulike områder i kommunen; fra 11,6 til 40,8 prosent. Det skriver kommunen i en pressemelding.

Høy andel livsstilsykdommer

Utdanning gir ferdigheter og kompetanse, og bidrar til en rekke gevinster for den enkelte og for samfunnet, blant annet også når det gjelder de valgene vi tar om kosthold, fysisk aktivitet, røyke- og alkoholvaner. I Fredrikstad er det høyere forekomst enn landsgjennomsnitt og fylkesgjennomsnitt på en rekke sykdommer som kan relateres til livsstil og helserelatert adferd.

Fredrikstad har også høyere forekomst av overvekt og fedme enn resten av landet. 44 prosent av kvinner ved første svangerskapskontroll er overvektige, og tallet er stigende.

Fredrikstad kommune har kartlagt levekår hvert annet år siden 2012. Levekårskartleggingen for 2022 viser en fortsatt økning i andel og antall barn som lever i lavinntektsshusholdninger i Fredrikstad. Andelen i Holmen/Seut er omtrent uforandret, på over 40 prosent. Nøkleby, Lisleby, sentrumsområdene og Sellebakk/Sorgenfri har alle hatt en sterkt økning. Det er også verdt å merke seg at andelene har økt i nær alle deler av kommunen, men økningen er minst i områder som kommer best ut på levekår.

Å få flere i arbeid er derfor en prioritert oppgave for oss.

—  Siri Martinsen (Ap), ordfører i Fredrikstad

Jobber for å utjevne forskjeller

– Dette er et løft vi må ta i fellesskap. Alt arbeid som gjøres av lag og foreninger, næringsliv, kommuneansatte og innbyggere for å skape gode lokalsamfunn er utrolig verdifullt. Idrettslag, korps, barnehager, bibliotek, helsestasjoner, barnehager, skoler, og så videre er viktige arenaer for folkehelsearbeid. I tillegg vet vi at arbeid bidrar til å utjevne forskjeller. Å få flere i arbeid er derfor en prioritert oppgave for oss. Den gode arbeidsplassveksten i Fredrikstad de siste årene er derfor veldig positivt, sier ordfører Siri Martinsen.

Folkehelseoversikten byr også på lyspunkter. Fredrikstad kommune er over fylkesgjennomsnittet når det gjelder god eller svært god tilgang til natur- og friluftsområder, kulturtilbud og idrettstilbud. Spesielt er ungdommen langt over landsgjennomsnittet fornøyd med kulturtilbud, og har stor tro på et lykkelig liv.

Fredrikstad er ikke alene om å stå overfor de store utfordringene – dette er noe flere større byer, og spesielt Østfoldbyer, har til felles.

– Levekårskartleggingen for 2022 bekrefter bildet av forskjellene i Fredrikstad, sier Hege Marie Edvardsen, samfunnsplanlegger i miljø- og byutviklingsetaten i Fredrikstad kommune.

– Vi ser det spesielt på andelen barn i lavinntektshusholdninger, der vi har en annen utvikling enn resten av landet. Det er imidlertid også bedring på noen områder: Andel barn som flytter ut av sonene er litt lavere, og andelen unge som ikke fullfører videregående opplæring synker, fortsetter hun.

Tidlig innsats

Direktør for utdanning og oppvekst, Marianne Bekker, er opptatt av barnehage, skole og SFO som arena for å utjevne sosiale forskjeller. Hun påpeker imidlertid at det er en klar utfordring når ressursene til barn og unge ikke kan øke i takt med utfordringene, på grunn av økonomien til kommunen.

– Vi vet at det er noen ting som hjelper og som er viktigere enn noe annet: Barns oppvekstkår, en god skole, og det å gå i barnehagen, fortsetter hun.

Gratis aktiviteter etter skoletid (idrett-skole-prosjektet), tidlig innsats og økt lærertetthet i områder med levekårsutfordringer er andre tiltak kommunen har for å minke forskjellene.

– Vi ønsker å få til en dreining av ressursene. Målet er at vi skal klare å forebygge så tidlig som mulig, slik at vi slipper å sette inn ressurskrevende tiltak senere, sier Bekker.

Bekker viser til at Fredrikstad kommune har satt i gang et forebyggende foreldrestøtteprogram, Foreldrekompasset, som gjennomføres som en integrert del av konsultasjoner på helsestasjon og på foreldremøter i barnehager og på skolene.

Mindre fysisk aktive enn anbefalt

Fredrikstad kommune gjennomførte en spørreundersøkelse om fysisk aktivitet i befolkningen i juni 2022. Dette er første gang det gjennomføres undersøkelser av fysisk aktivitetsnivå på lokalt nivå i Norge. Resultatene viser at 37 prosent av utvalget er innenfor anbefalingene til Helsedirektoratet om fysisk aktivitet, mens 61 prosent er utenfor anbefalingene. Barn og ungdom er i for stor grad passive. Det er også bekymringsverdig at like mange unge som de over 67 år oppgir at helsen begrenser deres daglige gjøremål.

Gjennom satsingen «Aktive liv» i Fredrikstad arbeider kommunen målrettet for å få flere mennesker mer aktive, enda oftere. I Fredrikstad finns det mange private og offentlige treningsparker.

– Vi har nå satt i gang et målrettet arbeid, i samarbeid med næringsliv, lokalsamfunn, lag og foreninger og akademia om økt fysisk aktivitet i hverdagen. Programmet «Aktive Fredrikstad» skal bidra til at fysisk aktivitet blir en naturlig del av hverdagen vår. Dette innebærer aktiv transport, mer fysisk aktivitet inn i skole og arbeid og at fysisk aktivitet også får en større plass i primærhelsetjenesten, for å nevne noe. Dette skal vi gjøre sammen. Hverdagsaktiviteten er det viktige, og litt er bedre enn ingenting, sier André Flatner, etatssjef for aktive liv.

Utgangspunktet for arbeidet er kommunedelplanen Aktive liv i Fredrikstad, som ble vedtatt i 2019.

Ny kommunedelplan for folkehelse og levekår

Det er lovpålagt for norske kommuner å ha oversikt over helsetilstanden til sine innbyggere, og å kjenne til faktorer som påvirker denne. Levekårskartleggingen og folkehelseoversikten er Fredrikstad kommunes samlede oversikt. En slik samlet oversikt gir verdifull informasjon i det videre folkehelsearbeidet.

Kommunen jobber nå med en ny kommunedelplan for folkehelse og levekår.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen