Spesialpedagog om elever som faller mellom to stoler

Nylig kom Kai Robert Johansen ut med boka «Et rop om hjelp – for de sårbare barna fra en spesialpedagog». I oktober fortalte han til Dagsavisen om arbeidet med boka, og utfordringene i en skolesituasjon som er lik over hele landet.

– Jeg har vært i kontakt med mange skoleledere og spesialpedagoger i hele landet. Det er ikke bra der ute! Om det er Hammerfest, Mandal eller Fredrikstad – tonen er den samme. Det ropes etter bedre økonomiske rammer, og flere fagfolk, sa han.

Snu tankegangen

Boka til Kai Robert Johansen er ingen «murstein». Målet med utgivelsen er at den skal være et metodisk lettlest bidrag til at barn og unge lykkes i skolen. Selv om man ikke passer inn i A4-formatet, forteller han.

– Jeg har én referanse, meg selv - og følte det var naturlig å komme med mine tanker i bokform siden jeg nå har gått av med pensjon. Selvfølgelig er det en del som er bra i norsk skole. Hovedbudskapet mitt er utfordringene barn og unge med psykososiale problemer møter i skolen, og hvordan skolen håndterer dette.

Johansen presenterer gjerne sine metodiske «nøkler» som han har brukt innen fagfeltet i hele sitt yrkesliv.

– Jeg har alltid stått på barrikadene for såkalte «elever med atferdsutfordringer». En gruppe som ofte faller mellom to stoler. Sliter du i skolesituasjonen, kan eleven fortsatt få beskjeden: «Ta deg sammen, oppfør deg ordentlig.» Det er selvfølgelig ikke en metodikk som er egnet. Vi må tilrettelegge, mener spesialpedagog Johansen.

Veiledning, kjærlighet, grensesetting, omsorg og gjensidig tillit er begreper Johansen gjerne snakker mye om. Både i forholdet mellom foreldre og barn – barn og lærer.

– I media trekkes det ofte fram negative hendelser med barn og unge. Vi må snu tankegangen. Hvorfor oppstår disse situasjonene? Vi må se på barn og unge som ressurser.

[ Spesialpedagog: – Foreldre som ikke setter grenser for barna sine, bedriver barnemishandling ]

Praktisk tilrettelegging

I boka etterlyser Kai Robert Johansen det som tidligere ble kalt «Vaktmestermetodikken».

– Skolevegring og psykiske problemer, med blant annet angst, er økende. Først og fremst bør enhver skole på en viss størrelse ha minimum to helsesykepleiere. Rett og slett en billig samfunnsinvestering, sier han og betoner viktigheten av deltakelse i praktisk arbeid. På et sykehjem, eller sammen med vaktmesteren.

– Endringene i hvordan kommunene utfører sine vaktmestertjenester på skolene har også medført at vi har mistet en ressurs. Vaktmesteren har reddet mange skoletrøtte elever fra å havne på skråplanet. En synlig og trygg voksen som ofte blir mer lyttet til enn mange pedagoger og miljøarbeidere.

[ Barneombudet: Vil lovfeste krav til oppfølging av elever med stort fravær ]

Iverksett tiltak

I 37 år har Johansen jobbet som spesialpedagog i alternative skolearenaer. Blant annet Tunhaug skole i Sarpsborg. De siste årene i arbeidslivet tok han steget over i den ordinære skolen, for å jobbe med elever som trengte litt ekstra tilrettelegging eller alternative opplegg.

– Det ble fire opplevelsesrike år. Samtidig ble jeg overrasket over hvor lite økonomisk armsleng skolen hadde.

Lærernes situasjon i klasserom med ansvar for mange elever, har Kai Robert stor forståelse for.

– Jeg er opptatt av at læreren får være lærer. Rammene til alternativ opplæring er for trange. Nå må vi ta utfordringene på alvor.

– Jeg snakket nylig med en erfaren psykolog om barn som sliter med sosial angst. Han var klar på at dette hadde vi også på 1950- og 60-tallet, nå har vi satt ord på utfordringene. Det hjelper for så vidt lite. Det blir som når vi snakket om de sårbare barna under koronapandemien. La oss snakke om dem nå også – og ikke minst iverksette tiltak.

Avslutningsvis har spesialpedagog Kai Robert Johansen én klar beskjed:

– Det er helt utrolig at vi tør å la være å satse på barn og unge. Det er mye bedre for samfunnet å bygge barn og unge, enn å reparere voksne mennesker.

[ Alma (83) og Odd (78): – Simpelt at vi ikke får beholde den ene lampa ]

[ Debatt: Grunnlovsstridig bruk av tvungen lønnsnemnd ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen