Kunnskapsministeren: – Vi er for lite opptatt av at ungene våre må trives på skolen

Tonje Brenna har sittet et drøyt år i sjefsstolen i Kunnskapsdepartementet. Nylig ble hun lansert som nestlederkandidat i Arbeiderpartiet. Noen vil også ha henne som partileder.

I dette intervjuet snakker hun om hva hun mener er galt med skolen, og hvordan hun ser for seg at det er mulig å skape en skole der flere elever opplever at de lykkes.

Dette er noe av det statsråden vil vurdere i tiden framover:

• Om det er behov for endringer i skoledagen for førsteklassingene, for å sikre lek og læring på barnas premisser.
• Færre kartlegginger, prøver og tester som er styrende for undervisningen.
• Konkrete grep for å gjøre skoledagen på 5.-10. trinn mer praktisk og variert.

[ Hjerneforsker Per Brodal: – Barna våre har tapt noe helt livsnødvendig ]

Fungerer ikke

Som mamma til to gutter på tre og et halvt og åtte år, har kunnskapsministeren selv kjent på sårbarheten når 6-åringen går inn skoleporten alene for aller første gang.

– Ingen er så glade og fulle av pågangsmot som 5–6 åringene på første skoledag. Men faktum er at mens dagens opplegg for førsteklassingene passer helt fint for noen 6-åringer, som finner seg fort til rette, er det andre barn dette ikke fungerer for i det hele tatt, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

Min magefølelse er at vi har en forventing om at elevene skal tilpasse seg skolen og ikke at skolen tilpasser seg elevene.

—  Tonje Brenna (Ap), kunnskapsminister (Ap)

I disse dager venter hun spent på den første delrapporten i evalueringen av skolestart for 6-åringer, som OsloMet fikk i oppdrag å lage våren 2020 – på Stortingets bestilling. Det har nå gått 25 år siden seksåringene begynte på skolen. Hvordan er skoledagen deres, og blir de ivaretatt slik de var lovet? Tirsdag kommer svaret.

Brenna vil ha en konkret rapport hun kan bruke til noe fornuftig:

– Jeg håper de har gått dypt ned i materien og har noen klare råd for hva vi bør gjøre videre. Det skjer enormt mye positivt i norsk skole hver eneste dag, men det blir interessant å se hva slags råd de gir for at enda flere kan få en god skolestart. Vi må ha en skole der det er plass til alle unger, fastslår ministeren, som samtidig erkjenner at det er tegn som tyder på at ikke alt er som det skal.

[ – Det er ikke greit hvor lang tid dette har tatt ]

[ Først ble 6-års evalueringen avlyst, så stoppet all kommunikasjon ]

[ Mener regjeringen drev bevisst sommel ]

Utstøtt og mislykka

Langt flere førsteklassinger får en diagnose for uroen sin i dag enn på 70-tallet. Økende bruk av antidepressiver og ADHD-medikamenter, samt stress, press og skolevegring er utviklingstrekk som bekymrer kunnskapsministeren.

– Det jeg er mest bekymra for med de yngste elevene våre, er at de tidlig skal gå på nederlag og føle at de bare ikke får det til. At de skal bli passive og føle at her er det ingenting jeg kan gjøre for å delta, komme videre eller lære meg dette, sier Brenna, som mener tidlig tap av mestringsfølelse har alvorlige negative konsekvenser:

– Jeg tror det gjør ganske mye med et menneske å oppleve allerede som seks, sju eller åtteåring at noe så stort og viktig som skolen, ikke er et sted for deg. Jeg mener det for alvor kan endre menneskers syn på samfunnet. At du rett og slett føler deg ganske utstøtt og mislykka, sier Tonje Brenna.

Vi må vurdere om noe skal ut.

—  Kunnskapsminister Tonje Brenna om måle- og testregimet for de yngste elevene.

Hun har merket seg debatten i kjølvannet av Dagsavisens sak der professor og hjerneforsker Per Brodal og barnepsykiater Charlotte Lunde blant annet sa dette om hvordan barnas sunne livsutfoldelse er krympet både i skolen og ellers:

«Barna våre har tapt noe helt livsnødvendig i takt med samfunnets enorme velstandsøkning; mulighetene for lek. Mye tyder på at dette har store, negative konsekvenser både for læring, motivasjon og evnen til å takle motstand i livet.»

[ Maktkampen om 6-åringene ]

– Må være mottakelig

I boken «Lek og læring i et nevroperspektiv. Hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst», peker de to forfatterne på tre politiske grep de mener har påvirket norske barns utviklingsmuligheter negativt:

Skolestart for 6-åringer, mer voksenstyrte læringsaktiviteter i barnehagen samt skolens prioriteringer med økt læringstrykk og resultatmåling allerede fra første klasse.

– Jeg har snakket litt med Per Brodal. Han er veldig opptatt av at barn må være mottakelig for læring, og at en del ting må være på plass for at god læring skal kunne skje. Jeg tror ungenes trygghetsfølelse er det mest grunnleggende. Dernest at de får utfolde seg på det nivået de faktisk er på. Det er vi helt nødt til å få til. Barna må oppleve mestring, fastslår Tonje Brenna.

Ressursene dreier seg inn mot det vi tester og måler.

—  Tonje Brenna (Ap), kunnskapsminister.

– Mener du at førsteklasse må ta mer utgangspunkt i modenhet hos det enkelte barn enn tilfellet er i dag?

– Jeg tror veldig mange skoler forsøker å få til nettopp det. Men så har vi jo et system der vi kartlegger en del ting allerede på småskoletrinnet. Vi vet jo at mange av ressursene dreier seg inn mot det vi tester og måler. Og hvis du skal kartlegge lesing og matematikk allerede i tredjeklasse, gjør det selvfølgelig noe med hvordan du bruker tiden i førsteklasse også, svarer Brenna.

– Tenker du at noen tidlige kartlegginger, prøver eller tester kanskje skal vekk?

– Ja, her er jeg veldig opptatt av at vi må vurdere om noe skal ut, fordi det å lempe inn stadig nye ting får konsekvenser. Det vil alltid dreie ressursene på en eller annen måte. Mer tid på noe betyr mindre tid til noe annet. Vi må spørre oss om nytteverdien for den skolen vi ønsker oss, sier Brenna.

Kunnskapsministeren lover at faglige anbefalinger i evalueringen av 6-årsreformen ikke skal puttes i en skuff. Brenna vil vurdere behov for handling når hun får lest rapporten.

– Jeg er opptatt av at vi gjør det som er rett for elevene våre. Måten samfunnet har endret seg på er perspektiver vi må ha med oss når vi ser på hvordan skolen kan bli bedre både for de yngste elevene og for de eldre, fastslår hun.

[ Nytt program mot skolevegring: Ber elevene svare på om de lyver, stjeler og har hatet seg selv ]

– Bekymrer meg

Brenna håper diskusjonen i kjølvannet av 6-års evalueringen blir konstruktiv, og nevner utsatt skolestart som et eksempel der det er lett å gå i skyttergraven. Mens få bruker denne muligheten i Norge, er det langt vanligere i mange andre land.

– Evalueringen av seksårsreformen må ikke munne ut i en absolutt diskusjon om et ja eller nei til utsatt skolestart. Vi må se det i en helhet og prøve å rigge oss sånn at vi får en best mulig skole for de yngste elevene. En god start er veldig viktig, sier kunnskapsminister Tonje Brenna til Dagsavisen.

Det viktigste er hvordan innholdet i skolen er det første året.

—  Tonje Brenna, kunnskapsminister.

– Per Brodal vil reversere seksårsreformen og ha skolestart ved sju års alder som i Finland. Er det en mulig tanke for deg?

– Jeg tror Per Brodal og jeg er enige om at det viktigste er hvordan innholdet i skolen er det første året. Men jeg vil ikke konkludere på funn jeg ennå ikke har sett, påpeker kunnskapsminister Tonje Brenna.

Samtidig er det ikke bare de minste barna i skolen hun mener det er god grunn til å vie ekstra oppmerksomhet.

Tall fra Ungdata 2021 viser at stadig flere elever har negative skoleerfaringer og melder om mindre trivsel og mer stress på skolen. Flere kjeder seg og gruer seg til neste skoledag, og flere føler seg utenfor og opplever at læreren ikke bryr seg om dem.

– Det som bekymrer meg aller mest er at såpass mange elever av ulike grunner ikke finner seg til rette i skolen, sier Tonje Brenna.

[ – Vi snakker om ødelagte liv ]

Selv om mye går bra, mange elever og lærere trives og skoleresultatene er gode, mener kunnskapsministeren det er en stor jobb som skal gjøres. Brenna ser faresignalene allerede tidlig på barnetrinnet:

– Når elevene begynner i sånn fjerde til femte klasse så skjer det et eller annet som gjør at de er litt mindre motivert, de mobber hverandre litt mer og de kjeder seg litt oftere, påpeker Brenna, som vil ha svar på hva det er som skjer.

Saken fortsetter under videoen

For tungt og teoretisk

Håpet er at en ny stortingsmelding om 5.–10. trinn skal avdekke flere detaljer om hvor skoen trykker.

Tonje Brenna forteller at signaler hun allerede har fått fra lærere, elever og fagfolk i skolen, peker på en teoritung og stillesittende skole, som viktige grunner til frustrasjon og mistrivsel hos mange elever.

– Det ganske mange elever forteller meg er at man føler at man sitter veldig mye stille, at skolen oppleves lite praktisk og variert og at det blir mye lesing og pugging, sier Brenna.

Hun er klokkeklar på at hun vil ta grep for å gjøre skolen mer praktisk og variert for elever på 5.-10. trinn.

– Hvordan vil du gjøre det?

– Jeg vil ikke konkludere på det nå, for jeg tror at noe av problemet med måten vi har jobba med dette på tidligere, er at vi har drevet og «klatta» på ting. Det vil jeg at vi skal slutte med, fastslår Brenna.

De strammet til på norsk, matte og engelsk.

—  Kunnskapsminister Tonje Brenna om skolestatsrådene i Solberg-regjeringen.

– Men har ikke flere statsråder før deg ment det samme; at elevene må få en praktisk og variert skole med mer fysisk aktivitet?

– Det var vel fem kunnskapsministere i Erna Solbergs regjering. Ingen av dem var enige i det. De strammet til på norsk, matte og engelsk. De prioriterte tradisjonelle teoritunge fag. De var opptatt av at det var disse fagene som skulle måles og telles. Ingen har brydd seg om hvordan vi gjør det i sløyd eller mat og helse.

– De ga etter- og videreutdanning til lærere innenfor disse fagene, ikke innenfor praktiske og estetiske fag eller andre type fag. Så nei, de siste åtte årene har ingen vært enige med meg i dette. Det er en vesentlig forskjell i politikken, sier en bestemt Tonje Brenna, som mener dette gjør noe med elevenes selvtillit og skolevalg.

[ – Debatt: Skolen er for topptung ]

– Verdsettes ikke i skolen

– Det er kanskje ikke så rart at ikke flere elever velger yrkesfag. For det første får ikke elevene mulighet til å oppdage at det er her deres interesse og talent ligger, før skolevalg er tatt og det kanskje er for sent. For det andre forteller vi elevene med all tydelighet at vi ikke verdsetter praktiske ferdigheter på samme måte som når du er flink til å skrive en god stil eller levere en oppgave, fremholder Brenna.

Hun mener det er et paradoks at vår evne til å løse både teoretiske og praktiske problemer er det som gjør oss voksne til nyttige og vel ansette mennesker i samfunnet, uten at dette reflekteres i skolen:

– Enten du løser noe praktisk eller intellektuelt, så er begge deler veldig verdifullt. Da må vi også ha en skole som viser at den verdsetter begge deler, understreker skolestatsråden.

I skolens dannelsesoppdrag ligger også et ansvar for å forberede elevene på den virkeligheten de skal ut i.

—  Tonje Brenna, kunnskapsminister.

Denne uken blåste det friskt rundt kunnskapsminister Brenna da det ble kjent at hun vil endre loven og stramme inn muligheten for å etablere egne skoler. Det skal bli enklere for lokalpolitikerne å si nei til nye privatskoler.

For Tonje Brenna er det å beskytte fellesskolen et spørsmål om hva slags samfunn vi skal ha. Ikke bare læringsoppdraget, men også dannelsesoppdraget, krever en skole der alle typer mennesker fra alle samfunnslag møtes, mener hun.

[ Ansatte føler seg utrygge på jobb ]

Trivsel og læring

– I skolens dannelsesoppdrag ligger også et ansvar for å forberede elevene på den virkeligheten de skal ut i. Samfunnet vårt er mangfoldig og blir stadig mer mangfoldig. Da kan vi ikke ha klasserom som blir stadig mindre mangfoldig.

– En dag skal disse små menneskene bli gode naboer, kollegaer, foreldre, kjærester og arbeidstakere. Da må skolen gi rom både for leken og relasjonene, sier Tonje Brenna.

– Men når så mange elever sliter og ikke finner sin plass i skolen, har ikke da fellesskolen feilet?

– Jeg mener vi er for lite opptatt av at ungene våre må trives på skolen. Og da mener jeg politikere i særdeleshet. Jeg er helt uenig i sånn det har vært de senere årene, at det nærmest er dratt opp en motsetning mellom trivsel og læring. Jeg mener de henger enormt sterkt sammen.

– Min magefølelse er at vi har en forventning om at elevene skal tilpasse seg skolen og ikke at skolen tilpasser seg elevene, sier Brenna.

Saken fortsetter under videoen

Hun mener både undervisningsopplegg og samarbeidsevnen hos de voksne som skal hjelpe elevene med det de strever med, har stor påvirkning på barnas opplevelse av hvordan det er å gå på skolen:

– Alle disse tingene må vi løse på en enda bedre måte. Ellers klarer vi ikke å nå målet om en skole der unger trives uansett hva de har i ranselen sin når de møter opp til første skoledag, sier kunnskapsminister Tonje Brenna og legger til:

– Vi har verdens beste utgangspunkt for å lykkes med de dyktige lærerne vi har i Norge. Jeg vil at vi sammen skal jobbe for å få den aller beste skolen for elevene våre.

[ Debatt: – Det er noe galt med skolen ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta

• Tonje Brenna (35) er Arbeiderpartiet-politiker og kunnskapsminister (siden 2021) i Jonas Gahr Støre sin regjering.
• Selv har hun ikke høyere utdanning enn videregående skole, men har kompensert til gagns gjennom politisk erfaring og teft.
• Navnet hennes nevnes stadig oftere som en aktuell kandidat både til nestlederverv i partiet, og som en mulig fremtidig Ap-leder.
• Brenna har vist sterkt engasjement som generalsekretær i AUF, ungdomssekretær i LO, politisk rådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet og ved Statsministerens kontor (SMK).
• I 2011 var Tonje Brenna 23 år og generalsekretær i AUF. Hun brukte all sin tid på politisk arbeid, menneskene i organisasjonen – og på å forberede sommerleiren på Utøya.
• Ti år etter, som overlevde fra Utøya, ga hun i 2021 ut boka «22. juli og alle dagene etterpå». I tillegg til å være en sterk øyenvitneskildring beskriver Brenna også hvordan det var å stå i den offentlige sorgen etterpå, om ansvaret og motsetningene. Om å bli voksen, få egne barn og se ting med andre øyne.
• I dag har hun ansvar for et budsjett på cirka 120 milliarder kroner og alle landets barnehager, grunnskoler og videregående skoler. I høst grep hun til slutt inn i tidenes lengste lærerstreik med tvungen lønnsnemnd.

---