Debatt

Skolen er for topptung

Norge har verdens fjerde best finansierte skolesystem, men veldig mye penger når aldri klasserommet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Hvor mange countryartister trenger du for å skifte en lyspære? To. En til å skifte pære, og en til å synge om hvor bra den gamle pæra var.

Hvor mange byråkrater trenger du før rektoren til lille Ella (9) ikke har råd til å kjøpe skolebøker? Omtrent så mange som vi har i Norge i dag.

Nå skal KS og partene snakke om en tillitsreform og et frihetsforsøk. I praksis kan dette munne ut i at noen byråkrater foreslår at noen andre byråkrater skal jobbe annerledes.

Vil det gjøre den toppstyrte og ineffektive skolen vår bedre for barn og unge? Jeg tror det finnes bedre, billigere og mer effektive løsninger.

Norge har verdens fjerde best finansierte skolesystem, men helt middelmådige skoleresultater, ifølge PISA-undersøkelsen. PISA er ikke alt, men alarmklokkene bør ringe når vi til og med blir slått av Sverige, som visstnok har et skolesystem som er «helt ute å kjøre» i forhold til privatisering.

Jeg har forsøkt å finne ut hvor det blir av alle pengene våre. Det høres kanskje ut som en konspirasjonsteori, men tro meg – mye penger kommer ikke frem til klasserommet.

Hvorfor snakker lærere alltid om at de mangler ressurser når vi er så godt finansiert? Jeg har spurt oppegående folk. «Styring av ressursene er et større problem enn mangel på ressurser» har Utdanningsforbundets Thom Jambak svart meg på Twitter.

I Norge er det enkelt forklart slik at penger til skole blir satt av på statsbudsjettet. Deretter blir midlene fordelt videre til kommuner (barne- og ungdomsskoler) eller fylkeskommuner (videregående skoler).

Her kommer byråkratene inn. De hører på politikere og finner ut noe «lurt» skolene kan satse på. Deretter kommer de med bestillinger til skolene, satsinger rektorer får beskjed om å implementere. Det er en rekke administrative ledd mellom politikerne og klasserommet.

Hele systemet er tungrodd og tregt, og en endring minner litt om en isbit som smelter litt for hvert ledd. Når den omsider kommer frem i lille Ellas (9) klasserom, er det nesten ingenting igjen av den. Samtidig har de i klasserommet ofte behov for noe annet enn det byråkratene har funnet på.

Vi er elendige på implementering i Skole-Norge. Det er ikke på grunn av lærerne, rektorene eller de som jobber i skolen. Den topptunge strukturen fungerer ikke bra.

Det finnes heldigvis land som er gode på å implementere endringer i skolen som vi kan lære av. Forskning viser at land som gir myndighet til mellomledere nær klasserommet oppnår gode resultater (Dyssegaard et al 2017). Når man gir myndighet og eierskap til de som i praksis får ting til å skje i skolen, og som har innflytelse hos rektor og lærere, da fungerer det.

Både vår kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) og Utdanningsforbundet ser til Danmark. Der forsøker de i enkelte kommuner å kutte ut detaljstyringen. «Frihetsforsøget» kalles det. Skoler blir gitt autonomi og gjør en rekke endringer for elevenes beste. Ett av forsøkene er å la elevene lære mer ved å ha to lærere samtidig i klasserommet.

For å få råd til det, kutter de i timer på slutten av dagen – hvor skolen uansett bare er en oppbevaringsinstitusjon. Mer læring av høy kvalitet på mindre tid, men til samme pris. Alle skolefolk nær klasserommet vet at slike ting fungerer. De kan få til fantastiske løsninger for barn og unge hvis de slipper å forholde seg til et gjennomregulert byråkratisert system.

Det Brenna og hennes folk nå har gjort er å nedsette et kvalitetsutvalg. Det betyr i praksis at noen byråkrater skal se på hva andre byråkratene allerede gjør, og hva de kanskje kan kutte ut.

Er det ikke noe som skurrer med hele opplegget? Har vi barns og unges beste for øye når vi holder på slik? Med lite effektive og kostbare strukturer som gjør det vanskeligere for lærere å gjøre en god jobb i klasserommet?

Hva om vi tillater oss et tankeeksperiment der vi fjerner byråkratileddet, og lar skolene være direkte underlagt staten. Det måtte i så fall vært høye krav til kompetanse hos ledergruppene ute i skolene, men da kunne de til gjengjeld fått større makt og innflytelse over egen skole. Litt som i Finland. Hvordan ville det sett ut?

Friskoler er organisert slik. Vi får statstilskudd direkte fra Kunnskapsdepartementet. Uten en rekke fordyrende mellomledd og byråkratiske pølsefingre, kan vi styre skolene slik vi selv vil.

Det slår overraskende godt ut i praksis.

Når man ser på resultater i elevundersøkelsen på studieforberedende på videregående, gjør friskolene det overraskende godt. Når man fjerner eksterne faktorer som «rådgivning på ungdomsskolen» og «støtte hjemmefra», og deretter sorterer summen av indikatorene fra skoler i synkende rekkefølge, er åtte av de ti høyest rangerte skolene friskoler.

Vi er elendige på implementering i Skole-Norge. Det er ikke på grunn av de som jobber i skolen. Den topptunge strukturen fungerer ikke bra.

Det kan naturligvis være interessant å se på andre tall. Hvordan er for eksempel karakterutviklingen på friskoler i forhold til offentlige? Her nøyer jeg meg med et subjektivt utvalg mellom Ullern videregående skole og Akademiet Drammen, da de tidligere har hatt en meningsutveksling i media via Øystein Jetne (friskoler gir for snille karakterer) og Endre Helsem (nei, det gjør vi ikke).

Statistikken levner ingen tvil om at Ullern videregående har mest å forklare i forhold til karakterutviklingen sin. Akademiet Drammen må sies å være «frikjent» for å gi snille karakterer.

Brenna snakker varmt om fellesskap, men jeg som er fra en friskole opplever at det blir innenfor en smal definisjon. Fremfor å se til Danmark og sette ned et utvalg med byråkrater, kunne Brenna kanskje nøyd seg med å se på hva friskolene allerede gjør, og hvilke resultater det gir.

Vi deler gjerne erfaringer med fellesskapet, og håper folk vil snakke med oss på tross av at vi har ulike ideologiske ståsted.

For tenk om erfaringene vi vil dele kan føre til at lille Ella (9) får en bedre skolehverdag?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt