Gasseksplosjonen i Østersjøen: – Det er for sent når krisen rammer

Store mengder naturgass strømmer ut i Østersjøen etter lekkasjer fra rørledningene Nord Stream 1 og 2. Lekkasjene ser ut til å ha blitt forårsaket av eksplosjoner, og det er mistanke om sabotasje. Samtidig rapporterer Petroleumstilsynet om at det er observert droneaktivitet rundt norske offshoreinstallasjoner.

Generalløytnant Robert Mood advarte allerede i 2019 om at norske oljeinstallasjoner ikke er sikret mot droneangrep.

– Hva tenker du om dette nå?

– At advarselen var helt på sin plass. Det er drevet kartlegging av norsk infrastruktur på havbunnen og på plattformer og på ilandføringsanlegg. Det har jo vært godt kjent i flere år. Så er spørsmålet om det er gjort noe med det. Så vidt meg bekjent er det ikke det. Det er å sette nasjonen i en fryktelig utsatt posisjon, sier han.

– Jeg forstår veldig godt politikernes behov for å berolige befolkningen. Det skulle bare mangle. Det er ikke befolkningen som skal gå rundt og frykte hva som skal skje hver dag. Det er det politikerne som skal. I tillegg skal de treffe tiltak som gjør oss tryggere.

– Konklusjonen i dag er at politikerne rett og slett har forsømt seg. Fordi det gir mer popularitet å åpne nye veier og klippe snorer, enn å prioritere midler til det langsiktige beredskapsarbeidet.

[ La ned beredskap til sjøs: – Det dummeste som ble gjort ]

Politisk ukultur

Robert Mood er i dag 63 år pensjonert generalløytnant, foredragsholder og gründer. Han har hatt en rekke militære toppstillinger både i Norge og internasjonalt, blant annet har han vært sjef for Telemark Bataljon, og hatt lederstillinger i både Forsvarets overkommando og Hæren. Han var også Norges utsendte i Natos militærkomité.

Han er svært kritisk til beredskapen rundt norsk infrastruktur.

– Har man ikke prioritert beredskap, eller har man prioritert beredskap feil?

– Begge deler. Jeg vil driste meg til å si at vi har en politisk ukultur. Den handler om at man løser problemene med politisk retorikk og ord på papir, for å berolige befolkningen. I stedet for de tøffe prioriteringene og tiltakene som må gjennomføres, sier han.

[ Gasslekkasjene i Østersjøen: – Norsk gass har aldri vært strategisk viktigere enn i dag ]

For sent når krisen rammer

Også forsvarsforsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen har uttalt seg kritisk om norsk beredskap. Ulriksen har sagt til Dagsavisen at han ikke forstår hvorfor Norge ikke har gjort mer for å sikre seg mot sabotasje. I februar foreslo han altså at regjeringen burde plassere ut heimevernssoldater til å beskytte norske gassanlegg og andre viktige strategiske punkter.

– Det du gjør i dag har effekt om 5, 10 og 15 år. Svakhetene har vi fra Stoltenberg og Solberg, men det er Støre som må stå i det. Man må jobbe langsiktig, og prioritere det som er mindre populært enn motorveier og kulturbygg. Det har vi forsømt, sier Robert Mood.

– De må sette inn tiltak på kort sikt, og jobbe langsiktig. Det er ingen snarveier, og det er for sent når krisen rammer.

– Hva bør vi være bekymra for nå?

– Vi bør være bekymra for spionasje og for droneangrep. Ikke minst bør vi være bekymra for en sabotasjeaksjon i Nordsjøen som koster liv og som ser ut som en ulykke, men er sabotasje. Det kan skjer i internasjonalt farvann, slik at vi ikke har folkerettslig grunnlag for å si at det er et væpnet angrep som utløser artikkel 5 i Nato.

– Situasjonen er en gavepakke for en statlig aktør som vil starte en hybridsituasjon som ikke er krig, men som skaper usikkerhet. For det er fryktelig vanskelig å henge bjella på katten, sier han.

Kunne vært forhindret

– Kunne hendelsene i Østersjøen vært unngått?

– Hvis man hadde god nok etterretning til å fange opp en trussel, og så hatt gode nok virkemidler i Sjøforsvaret så man kunne etablert en sikkerhetssone over og under havoverflaten, da kunne man forhindret det.

– Men nå, som vi ikke har hatt oppmerksomhet rundt dette de siste 20 år, har vi minimal kontroll med hva som er utplassert. Både av lytteutstyr og mulig sabotasjeutstyr.

– Mener du det kan være utplassert eksplosiver langs gassrør, for eksempel?

– Det er et mulig scenario. Men det har vi ikke kontroll på, for vi har nesten 9000 kilometer med rørledninger.

Ikke godt nok terrorsikret

Equinor hevet beredskapen på alle sine anlegg i Norge fra natt til onsdag. Det samme har flere andre olje- og gasselskaper gjort.

Anders Romarheim, som leder Senter for internasjonal sikkerhet ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole, sier torsdag til VG at han mener oljeselskapene har fått stor frihet til å bestemme over sikkerheten. Romarheim mener selskapene har ønsket selvstyre, og at det har gitt staten for dårlig styring.

Offshore Norge avviser overfor avisa at oljebransjen ikke har hatt fokus på faren for terror og sabotasjen. De sier også at det heller ikke stemmer at bransjen har ønsket selvstyre om sikkerhet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen