Klimafornektere bruker tvilsomme gamle heterekorder til å så tvil om nye

Av Jan Morten Bjørnbakk/NTB

I kjølvannet av sommerens hetebølger over hele Europa prøver klimaskeptikere å så tvil om alvoret ved å vise til at det har vært verre før.

De hevder at klimaforskerne hausser opp mer global oppvarming enn det er grunnlag for. Metoden de bruker, er å trekke fram gamle værrekorder. Typisk brukes gamle påtegninger i almanakker og avisutklipp som bevis på at hetebølgene vi nå opplever, ikke er verre enn før.

En rekke klimaeksperter avviser blankt de såkalte bevisene fra klimafornekterne. Tallene er feil eller tatt ut av sammenhengen. Selv om de påståtte gamle målingene skulle være riktige, endrer dette ifølge ekspertene ikke alvoret ved klimaendringene som skjer nå.

[ Tørke og vannmangel i Europa: Disse matvarene kan bli vanskelig å få tak i ]

– Fem grader over varmerekord

Bildet av et oppslag i New York Times fra 23. juni 1935 har gått viralt på Facebook. Artikkelen forteller at det ble målt 52,7 varmegrader i Zaragoza i det nordøstlige Spania dagen før. Det er hele 5,1 grader varmere enn den gjeldende spanske varmerekorden på 47,6 grader som ble målt ved værstasjonen La Rambla i Córdoba i 2021.

Faktasjekkere fra AFP har kontaktet det spanske meteorologiske institutt. De forteller at den høyeste målte temperaturen i Zaragoza var 39 grader celsius den dagen det angivelig skulle vært målt 52,7 grader.

– Det er ikke korrekt at det noen gang har vært varmere enn 52 grader her. Vi finner ikke slike tall i vår database. Vi finner faktisk ikke en eneste oppføring over 50 grader. Men selv om tallene skulle være korrekte, er ikke det bevis på at klimaendringer ikke eksisterer, sier Rubén del Campo som er talsmann for det spanske meteorologiske institutt.

[ Dagsavisen mener: Klimakrisen venter ikke på at vi skal løse den bare det blir litt enklere ]

Målte i solen

I 1935 skrev den spanske avisen La Vanguardia om temperaturmålinger rett over 50 grader celsius, men forklarte disse registreringene med at termometeret hadde stått i solen.

Forskerne setter en rekke strenge kriterier for å sikre nøyaktige temperaturmålinger.

– Sensorer må være beskyttet mot regn og sol, og temperaturen må være den samme inne i værstasjonen som ute, sier meteorolog Ricardo Torrijo til AFP.

Forsiden på et spansk ukeblad fra 1956 har gått viralt både på Facebook, Twitter og Telegram. Forsiden på El Español forteller om «Århundrets varmeste sommer». I artikkelen vises det til temperaturmålinger på over 50 grader i Spania. Men målingene fra det sentrale Spania var også gjort i solen.

[ Hardbarka miljøverner: – Jeg var altfor grådig på å gi slipp på idéene og visjonen min (+) ]

Påvirker ikke trenden

– Hvis det hypotetisk skulle ha vært målt temperaturer over 50 grader tidligere, svekker ikke det tyngden i varmebølgene vi opplever nå, sier klimaforsker Isabel Cacho ved Universitetet i Barcelona.

Den spanske klimaeksperten Pedro Zorrilla sier at et avvik med svært høye temperaturer i 1935 ikke ville påvirke trenden.

– Et slik avvik vil ha veldig liten effekt på gjennomsnittstemperaturen. Det forandrer ikke trenden, sier han.

Saken fortsetter under videoen

Verre hetebølger

Blant klimaforskerne er det overveldende enighet om at CO₂-utslipp som følge av at mennesker forbrenner fossilt brennstoff, fører til global oppvarming. Dermed øker også risikoen for lengre og mer intense hetebølger og andre ekstremværhendelser.

Ifølge geografi- og historieprofessor Mariano Barriendos ved Universitetet i Barcelona viser målinger at hetebølger treffer den iberiske halvøya stadig oftere.

– Det er relativt vanlig at varm luft fra Sahara treffer den iberiske halvøya. Det bekymringsfulle er at hetebølger dannes oftere og oftere, sier Barriendos.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen