Mens den pågående energikrisen dominerer mediebildet og den politiske dagsordenen, har den langt mer alvorlige klimakrisen forsvunnet i bakgrunnen. Men selv om vi snakker mindre om den eksistensielle trusselen denne krisen faktisk er, blir den ikke borte. Kampen mot global oppvarming er og blir vår tids største og mest alvorlige utfordring.
[ Lars West Johnsen: Inflasjonens sorte ryttere ]
Norge har forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030. Dette målet er også nedfelt i Hurdalsplattformen som Støre-regjeringen styrer etter. Det er unison enighet om at det ikke vil være mulig å nå dette målet uten å elektrifisere norsk sokkel. I praksis betyr dette at forurensende minigasskraftverk som i dag produserer energien olje- og gassinstallasjonene krever, skal erstattes av strøm fra fornybar energi. I første omgang fra land.
Det er bra at olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) så tydelig står fast på vedtatt politikk og avviser alle forslag om å droppe elektrifiseringen. Det kalles politisk lederskap og ansvarlighet.
De høye strømprisene og den pågående energikrisen har fått flere politikere til å kreve at planene om å elektrifisere sokkelen bør legges på is, og at elektrisiteten må gå til folk og bedrifter på fastlandet i stedet. Blant disse finner vi Senterpartiets parlamentariske nestleder Geir Pollestad, samt en rekke ordførere fra Ap og Sp.
Dette er lettvint retorikk. Vi har forståelse for at strømkrisen skaper behov for å tenke nytt og for å finne treffsikre løsninger for å bøte på de uheldige effektene av den. Men å utsette Norges viktigste tiltak for utslippskutt fram mot 2030 er ingen løsning. Klimakrisen venter ikke på at vi skal løse den bare det blir litt enklere og mindre smertefullt. Den kommer uansett, og lar seg ikke utsette på noen annen måte en ved hjelp av konkrete kutt som faktisk monner.
[ Hege Ulstein: Det verste justismordet i moderne norsk rettshistorie ]
Ironisk nok skyldes energimangelen delvis at en storstilt utbygging av vindkraft på land ble lagt i skuffen da politiske ledere ble presset til det av folkelige protester. Denne kraften skulle ha bidratt til elektrifiseringen av sokkelen. Hvis korttenkte ledere igjen dropper et klimatiltak fordi det blir for vanskelig og upopulært, lover det ikke godt for klimapolitikken framover. Men det er ingenting i veien for å framskynde andre kilder til energi på sokkelen enn kraft fra land, for eksempel havvind.
Derfor er det bra at olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) så tydelig står fast på vedtatt politikk og avviser alle forslag om å droppe elektrifiseringen. Det kalles politisk lederskap og ansvarlighet. Vi forventer at Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre og Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum viser samme format.
