Nyheter

– Selv i vanskelige tider er det viktig å verne om de ansatte

Én av tre ansatte i serveringsbransjen har byttet jobb i løpet av pandemien. Fellesforbundet mener dagens bemanningskrise er det rette tidspunktet å få på plass flere tariffavtaler i bransjen.

– I de elleve årene jeg har jobbet i denne bransjen har jeg blitt behandlet nesten som ugress av forskjellige arbeidsgivere, sier Esben Strøm til Dagsavisen.

Ingen av arbeidsplassene han har vært innom i utelivsbransjen har hatt tariffavtale – før nå. Utestedet Folk i Storgata, der han er tillitsvalgt, signerte forrige uke en tariffavtale, etter ønske fra de ansatte. For Strøm betyr det mye at arbeidsplassen nå har fått tariffavtale.

Folk føyer seg inn i lista av utesteder i Oslo med tariffavtale. Strøm håper at dette vil være en brekkstang for å få flere bedrifter til å få tariffavtale.

– Arbeidsgivere har tidligere kunnet bestemme og gjøre som de vil. Veldig ofte har de gjort ting utenfor loven. Nå har vi et verktøy slik at vi kan si stopp hvis noe slikt skjer, så det er sikkerheten rundt et verdig arbeidsliv, sier han.

Vil drive seriøst

– Vi ønsker å drive seriøst, og vi ønsker å drive langsiktig. Vi har kommet til å bli, og da er det for oss en selvfølge å inngå tariffavtale når de ansatte ønsker det.

Det sier Christian Sørgjerd. Han er en av eierne av Folk, og mener at fordelene med tariff veier opp for eventuelle ulemper.

– Det meste av det norske arbeidslivet er organisert og har avtaler. Det er fundamentet som hele samfunnet er bygget på. Et organisert arbeidsliv med tariffavtaler ligger under hele velferdssamfunnet. Hvis du ikke er i stand til å drive med tariffavtale, har du ikke livets rett som bedrift, sier han.

Folk har vært åpent i rundt en måned, men det var først da Dagsavisen møtte dem torsdag at tariffavtalen ble signert. Avtalen kom på plass etter initiativ fra de ansatte.

– Hvorfor ble det ikke tariffavtale før de ansatte krevde det?

– Fellesforbundet ønsker primært å inngå avtale der de ansatte krever det. Vi fikk kravet om å inngå tariffavtale for en god uke siden, og har gjort det ved første anledning. Tre av eierne jobber i Rødt, og for oss er det nok ekstra viktig å få dette på plass. For oss var det et sterkt ønske om tariff da vi å kjøpe dette stedet, svarer Sørgjerd.

Det er 3.160 serveringssteder i byen ifølge Oslo kommune. De skiller imidlertid ikke mellom barer, caféer og restauranter. På Fellesforbundets liste står 23 barer i Oslo oppført med tariffavtale.

---

Her er Fellesforbundets oversikt over utestedene i Oslo med tariffavtale:

  • Bar Boman, Stortingsgata 24/26
  • Blå, Brenneriveien 9C
  • Bonanza, Youngstorget 6
  • Bohemen, Olav Vs gate 1
  • Bristol Bar, Kristian IVs Gate 7
  • Brygg, Storgata 7
  • Calmeyers Hage, Biskop Gunnerus Gate 3
  • Chateau Neuf, Slemdalsveien 15
  • Eight Rooftop Bar, Karl Johans gate 31
  • Eufemia Bar, Christian Frediksplass 5
  • Galway Bar, Sonia Henies Plass 3
  • Hub Bar, Biskop Gunnerus Gate 3
  • Internasjonalen, Youngstorget 2A
  • John Dee, Rockefeller og Sentrum Scene
  • Kulturhuset, Youngs gate 6
  • Oche Oslo, Torggata 26
  • Othilia, Karl Johans gate 31
  • Radisson Blu Oslo Plaza Lobbybar, Sonia Henies Plass 3
  • Summit Bar, Holbergsgata 30
  • Thon Hotel Vika Atrium Bar, Munkedamsveien 45
  • Tilt, Torggata 16
  • Vinterhaven og Bibliotekbaren, Kristian IVs Gate 7
  • Folk i Storgata, Storgata 36 J

Kilde: Fellesforbundet.

---

Signering av tariffavtale hos Folk.

Vanskelig å forhandle inn AFP

Katrine Bjørndal Skjelten er forbundssekretær i Fellesforbundet. Hun mener flere arbeidsgivere ikke vil ha tariffavtale fordi de ikke vil miste retten til selvbestemmelse.

– Det kan ofte bli et negativt fokus når arbeidsgivere ser hva de må forholde seg til av ekstra regler, hva de ikke lenger kan bestemme helt selv, uten at de ser hvilke goder de får ut av en tariffavtale, sier hun.

Innenfor utelivsbransjen er det ofte vanskelig å forhandle avtalefestet pensjon (AFP) inn i tariffavtaler, forklarer Skjelten.

AFP er en tariffbasert ordning for ansatte i offentlig og privat sektor som ønsker å trappe ned eller gå av med full pensjon når de er mellom 62 og 67 år. For å kunne få AFP-fordeler må man oppfylle visse krav. Den generelle regelen er at man må ha jobbet i en bedrift med AFP i minst syv av de siste ni årene. Ordningen gir livsvarig utbetaling.

– AFP er ofte vanskelig å svelge for arbeidsgivere fordi det er en ekstra kostnad som man ikke nødvendigvis ser hva man får ut av. Men de ansatte som får det, får ekstra mye pensjon. Mange av disse yrkene er tunge yrker, så å kunne ta ut pensjon når man er 62 er jo et gode, særlig i lavtlønnsyrker, forklarer Skjelten.

Hun fortsetter:

– De fleste i denne bransjen er yngre, og de færreste er ved pensjonsalder. De føler at de betaler inn en premie som ingen ansatte får ut igjen. Det forstår vi, samtidig som dette er et fellesskapskonsept hvor det er ekstra pensjon som er en gode for alle.

Katrine Bjørndal Skjelten og Esben Strøm

Sliter med bemanning

Nedstenging og korona har gjort at serverings- og utelivsbransjen nå sliter med å skaffe bemanning. Én av tre ansatte i serveringsbransjen har byttet jobb i løpet av pandemien. Dagens bemanningskrise er det rette tidspunktet å få på plass flere tariffavtaler i bransjen, mener Skjelten.

– Som ansatt er det mer attraktivt å jobbe et sted som har tariffavtale. Da vet du at det skal være et godt samarbeid med ledelsen, at du får rettferdig lønn for arbeidet, og at du har noen medbestemmelse. Det gir signal om at det er en mer seriøs arbeidsgiver som ønsker det beste for alle sine ansatte og stedet, sier hun.

Bransjen sliter i tillegg med utskiftning og vansker med å holde på ansatte, forteller hun videre. Derfor er det viktig at bedrifter gjør det de kan for å passe på sine ansatte, slik at de blir i jobben i lengre tid.

Hun trekker fram Riksavtalen som noe mange nordmenn tar for gitt at vi har. Riksavtalen er en tariffavtale mellom Fellesforbundet og NHO Reiseliv og omfatter ansatte innen hotell, restaurant, catering og kantiner.

– Mange blir overrasket over at det for eksempel ikke står noe om helg- og kveldstillegg i loven. Det er en minimumsavtale, det er helt basisrettigheter som jeg mener de fleste burde ha i et arbeidsforhold. Selv i vanskelige tider er det viktig å verne om de ansatte. Man ser at steder som har tariffavtale ofte klarer å beholde de ansatte lenger, sier hun.

Et konkurransefortrinn

Folk-eier Christian Sørgjerd er enig i at tariffavtaler vil være tiltrekkende for nye ansatte.

– Nå som ting er postkorona og alt normaliserer seg, har det vært mye skriving om bransjer som mangler folk. Man vil se i større grad at stedene som har alt på stell og gjør ting ordentlig, også vil ha det lettest for å få tak i flinke ansatte. Jeg liker å tro at tariffavtalen signaliserer at vi ønsker å være seriøse, og det vil gjøre at ansatte har lyst til å komme til oss, sier han.

Også han håper at en tariffavtale vil skape en kjedereaksjon, som får flere andre utesteder til å gjøre det samme.

– Jeg tror at det vil bli et konkurransefortrinn for de som har tariffavtale. Det er i siste instans også vinn-vinn. Fornøyde ansatte betyr også at vi får fornøyde gjester. Alle vinner på det, i hvert fall hvis man skal drive langsiktig, som er vårt utgangspunkt, avslutter Sørgjerd.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen