Omikronvarianten BA. 2.75, som har fått navnet «Centaurus», skaper bekymring blant virologer. Den er hittil oppdaget i blant andre India, Storbritannia, USA, Australia, Tyskland og Canada, skriver The Guardian. «Centaurus» skal kunne spre seg raskere enn andre omikronvarianter, og har raskt tatt over som en dominerende variant over BA. 2, som har dominert i flere land.
– De nye variantene sprer seg alltid raskere når de tar over, så det er ikke noe rart ved det. Om den ikke allerede er i Norge, så ser vi den nok hvert øyeblikk, sier Gunnveig Grødeland, forsker innen vaksineutvikling og immunologi ved Universitetet i Oslo.
– Det vi vet om denne, er at den har et stort antall mutasjoner, og spesielt i det området hvor antistoffene som kan hindre viruset fra å trenge inn i cellene våre, fester seg til. Akkurat slik som ved tidligere omikronvarianter, er det ikke grunn til å forvente at de blokkerende antistoffene du har dannet – enten etter vaksinering eller ved tidligere smitte – vil beskytte deg noe særlig mot denne. Du kan altså bli smittet på nytt, sier Grødeland.
FHI opplyser til Dagsavisen at BA. 2.75 ikke er oppdaget i Norge enda.
– Vi forventer at vi kan komme til å se enkelttilfeller i løpet av de neste ukene. Dette er en variant vi er spesielt oppmerksomme på ettersom den har flere mutasjoner som kan tenkes å ha en økt evne til å kunne unngå immunitet fra vaksine og tidligere smitte, skriver seniorrådgiver ved FHI Torstein Aune i en e-post.
[ FHI: Derfor øker smitten og koronadødsfallene ]
– Vaksinene har mistet effekt mot smitte
Gunnveig Grødeland forteller at vaksinene ikke lenger beskytter mot smitte, eller mild sykdom. Man må altså regne med å kunne bli smittet igjen og igjen.
– Det er viktig å forstå hvordan vaksinene fungerer, for det de ikke gjør er å beskytte mot smitte og mild sykdom. Det gjør de ikke lenger, og det har de heller ikke gjort på en stund. Vaksinene er basert på Wuhan-varianten, og der er forskjellen så stor fra de nye variantene at vaksinene ikke lengre tar den. Men beskyttelsen mot alvorlig sykdom er fremdeles intakt. Det viser alt vi har av data, sier Grødeland.
– Hvordan kan de fremdeles beskytte mot alvorlig sykdom, da?
– Ved siden av disse nøytraliserende antistoffene som kan blokkere viruset, så er det dannet viktige antistoffer mot andre deler av viruset og T-celler. Fellesnevneren er at de ikke kan hindre smitte, men disse antistoffene kan, for eksempel, markere viruset slik at andre immunceller kjenner igjen viruset, og kan rydde det raskere bort fra kroppen vår. T-cellene gjenkjenner celler i kroppen vår som er infisert av virus, og fjerner disse. Slik hindres alvorlig sykdom, men disse immunresponsene vil ikke hindre viruset fra å komme inn eller gi oss mild sykdom.
– Det er heller ikke beskyttelsen mot smitte som er det viktigste, det er beskyttelsen mot alvorlig sykdom som gjelder, og der er beskyttelsen fra vaksiner og tidligere sykdom fremdeles god, legger Grødeland til.
Hun forteller at det er viktig at de som er eldre og i risikogrupper tar den fjerde dosen, for det er først og fremst de som har høy risiko for å bli alvorlig syke. Dette vil redusere sannsynligheten for den enkelte, men også gjøre helsevesenet i stand til å håndtere det som måtte komme av alvorlig sykdom.
[ Avviklet koronatesting: – Vi har likevel ganske god oversikt ]
Ikke mer dødelig
Grødeland understreker likevel at det ikke er noen grunn til å tro at denne nye varianten er mer alvorlig enn de foregående.
– Jeg tror ikke vi skal bruke så mye energi på tanken om å bli smittet av hvilken som helst av disse variantene, for smitte er normalsituasjonen. Det viktige er å beskytte de som har høy risiko.
– Kan det komme en mer dødelig variant?
– Nei, til forskjell fra influensa er arvematerialet til SARS-CoV-2 én streng. Så vi kan ikke få samme situasjon som vi kan få med influensa der de åtte strengene i arvematerialet plutselig kan blandes sammen til en ny type influensavirus. Og nå har vi en grunnleggende god beskyttelse mot SARS-CoV-2. Skulle det blitt mer dødelig, er det fordi det plutselig kommer en helt ny SARS-variant, som en SARS-CoV-3, fra flaggermus eller noe lignende. Det kan skje, men det er lite trolig, sier Grødeland.
[ EU vil gi ny dose til alle over 60 år: – En ny smittebølge er på vei ]
– Hvorfor oppstår mutasjoner?
– Det oppstår så mange forskjellige varianter fordi dette er et RNA-virus, akkurat som influensaviruset. Hver gang viruset formerer seg, er det en viss mulighet for at det oppstår kopieringsfeil i arvematerialet. Og hvis disse kopieringsfeilene kan oversettes til en «forskjell» som gir viruset et lite fortrinn, så får du en ny variant som tar over, sprer seg og begynner å dominere, sier Grødeland.
– Viruset kan gjøre to ting: Enten bli mer smittsomt, eller endre seg slik at du ikke hindres av immunresponsene som er dannet i befolkningen. Omikronvariantene har gjort begge deler. De er både blitt mer smittsomme, og de har endret seg. Derfor kan vi bli smittet igjen og igjen og igjen, sier Grødeland.
På spørsmål om hvor lenge vi kan tenke oss å måtte leve med korona i samfunnet, svarer Grødeland:
– Dette må vi leve med like lenge som influensa, i all overskuelig framtid.
Kan se økt smitte og innleggelser
FHI forteller at de ikke vet om den nye varianten er farligere enn BA. 5, men frykter at den kan slå ut i befolkningen.
– Befolkningen opparbeider seg stadig mer immunitet mot SARS-CoV2 og i India der BA. 2.75 har spredd seg har de ikke hatt så mye BA. 5 som vi i Norge har hatt, så hvordan BA. 2.75 vil arte seg i forhold til BA. 5 i Norge vet vi ikke så mye om enda, skriver Torstein Aune i e-posten.
– De enkelttilfellene av BA.2.75 vi forventer å se i Norge i ukene fremover kan komme til å begynne å smitte i befolkningen med potensial for økt koronasmitte og innleggelser også i Norge, skriver Aune.