Nyheter

Selvpålagt provokasjon

Nasjonalmuseets åpningsutstilling «Jeg kaller det kunst» utfordrer rammene forhva som tradisjonelt kan vises i museet, og vår egen ekspertise. Det er en styrke.

I Dagsavisen 8. september kommenterer kunstkritiker Lars Elton kunstnerlisten til Nasjonalmuseets åpningsutstilling «Jeg kaller det kunst» og museets egen omtale av utstillingen. Blant annet stiller han spørsmål ved museets valg av tittel. Vi vil gjerne oppklare noen misforståelser her og forklare prosjektet litt nærmere.

Utstillingen utfordrer Nasjonalmuseets rammer og må sees i sammenheng med museets samlingsutstilling. Vi har arbeidet etter noen utvalgsmetoder og reservasjoner, der vi ikke hartatt med kunst fra samlingen og heller ikke kunstnere som allerede er representert med verk i samlingen. Dette for å øke kontrasten til museets samlingspresentasjon, og for å understreke utstillingens tema om inkludering og ekskludering i kunstverden.

Elton skriver at åpningsutstillingen har byttet navn fra «Lupe og Speil» til «Jeg kaller det kunst», og omtaler dette som interessant dreining «fra en undersøkende nysgjerrighet til en påståelig provokasjon». Vi har ikke byttet navn på utstillingen. «Lupe og Speil» var tittelen på vårt innledende kartleggingsarbeid.

Elton mener også at åpningsutstillingen ekskluderer mange samtidskunstnere og ikke inkluderer kunsthåndverk, design og arkitektur. Vi har gjort valg hvor den naturlige konsekvensen er at noen blir ekskludert.Men på kunstnerlisten har vi fantastiske kunstnere som også tangerer disse disiplinene.

Ved å presentere utstillingen som en utforskning av grenser, hvor vi setter det etablerte opp mot det alternative, det sterile mot det personlige, og det abstrakte mot det banale, kaller vi ikke kunstnere eller kunstverk for «sterile» eller «banale». Det vi ønsker, er å belyse grenseoppgangene i kunstfeltet og finne andre måter å vise kunst på i den sterile, hvite kuben. I tillegg utfordrer vi vår egen frykt for selv å være banale.

Nasjonalmuseet vil utfordre seg selv og kunstverden, og involvere publikum i denne prosessen. Dermed er det duket for diskusjon.