Nyheter

Med fattigdom som pisk

Vinteren er på hell, og våren er i anmarsj. En skjønn forening av varme solstråler, fuglekvitter og pollenstøv fyller luften og skremmer vinteren bort mer og mer for hver dag her på Østlandet. Men i velferdspolitikken har det kalde grepet ikke løsnet det minste, spesielt ikke for alle de som er rammet av regjeringens innstramminger i AAP-ordningen.

Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

AAP står for ArbeidsAvklaringsPenger, og er en midlertidig stønad ment som inntektssikring for de som får sin arbeidsevne nedsatt med minst 50% på grunn av såkalt «sykdom, skade eller lyte», som jeg velger å samle i begrepet «sykdom». Den utgjør 66% av tidligere inntekt og er midlertidig, og skal sikre brukeren livsopphold i den perioden vedkommende har behov for hjelp fra Nav for å bli avklart enten mot arbeidslivet eller en uføretrygd.

Tidligere kunne man motta AAP i inntil fire år som hovedregel, med mulighet til forlengelse. Det kunne være at brukeren hadde behov for mer tid i forbindelse med utdanning, eller at behandlingen i helsevesenet hadde tatt lengre tid enn antatt.
1. januar 2018 trådte det i kraft innstramminger i ordningen. Avklaringsløpet ble redusert til maksimalt tre år, og unntaksreglene ble skjerpet. Disse tiltakene skulle liksom bidra til at brukeren ble raskere avklart i forhold til arbeid eller uføretrygd.

I praksis har innstrammingen fått fatale konsekvenser. AAP-mottakere opplever å miste livsoppholdet sitt over natta, og rammens av en karenstid på 52 uker. Det betyr at de ikke kan få ytelsen igjen før det har gått ett år. Oppfølgingen knyttet til avklaring stoppes opp, og folk overlates til seg selv. Alternativene er å enten søke sosialhjelp eller låne penger privat.
Og la meg bare understreke at her er det snakk om mennesker som er syke og ikke kan jobbe. De har allerede fått sin inntekt redusert med 34%, mens utgiftene fremdeles har vært de samme. De har måttet kutte for å tilpasse seg sin nye situasjon. I tillegg lever de daglig med utfordringer knyttet til sin sykdom, som i de fleste tilfeller fører med seg merkostnader. Medisiner og medisinsk materiell, utgifter til lege og sykehus, transport etc. Ingenting av dette er helt gratis. På toppen får man den mest tyngende kostnaden av dem alle: å leve med en hverdag med smerter, enten de er fysiske eller psykiske. De fleste opplever begge deler, for det ER en psykisk påkjenning å miste sin arbeidsførhet. Dette har jeg selv kjent på kroppen, en gang var også jeg mottaker av AAP.

Som ikke dette er nok, mister de nå også de 66% med inntektssikring. Fordi regjeringen mener at AAP-ordningen er for lukrativ og understreker at den skal være midlertidig. Konsekvensen er at syke mennesker i en vond livssituasjon kastes rett ut i fattigdom. De kan ikke lengre betale sine regninger, ikke forsørge sine barn, ikke beholde sine hus. Forsørgeransvaret blir flyttet over på ektefelle, foreldre, barn eller andre nære.
Private forhold tæres på, for det er ikke bare enkeltmennesker det er snakk om. Det er hele familier som rammes av regjeringens sparekniv. De tvinges til fattigdom, hvor hver dag er en kamp mot smerter og kreditorer. Som talsperson i Organisasjonen For Uføres Rettigheter - OFUR har jeg selv sett voksne mennesker sitte med tårer i øynene og gråtkvalte stemmer hvor de forteller hvordan livene deres smuldrer opp mellom hendene deres. Det er en forferdelig situasjon å sette andre i.
Man blir ikke friskere i en sånn situasjon. Man blir ikke motivert til å komme tilbake til arbeidslivet av det heller. Man får dårligere helse og dårligere råd, og mister motet i en håpløs livssituasjon. Man gir opp.

Dette går ikke an. Enkeltmennesker lider, og det samme vil samfunnet gjøre. For når mennesker trykkes ned til det ikke er noe igjen, så vil det koste mye mer å få dem tilbake… HVIS man får dem tilbake til arbeidslivet. Regjeringen må forstå at de gjør folk sykere og fattigere, og det vil gå utover oss alle. Dette er samfunnets ansvar, dette er VÅRT ansvar. Nok er NOK! Gi disse menneskene den inntektssikringen og oppfølgingen de så sårt trenger, og fokuser på å få dem avklart mot arbeid eller uføretrygd. Ikke la den sitte med livet på vent, dømt til fattigdom.

Powered by Labrador CMS