Kols kostet 105 milliarder
En aldrende befolkning gjør at stadig flere vil bli rammet av kols i årene framover. Det er ventet at 5.000 nordmenn vil dø årlig på grunn av sykdommen i 2050.
– Kols må få en høyere prioritet i helsepolitikken, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL i en pressemelding.
Organisasjonen sier at landet trenger et nasjonalt pakkeforløp for kols, slik som vi har for de andre store folkesykdommene. Det innebærer at man blant annet bygger ut et rehabiliteringstilbud og styrker oppfølgingen hos kommunene.
– Om det ikke settes inn tiltak vil helsetjenesten få store utfordringer med å håndtere kols i fremtiden, sier LHL-sjefen.
Selv om sykdommen er på topp tre av helsetap, eller kostnader for samfunnet, er likevel sykdommen langt nede på 33. plass i helsebudsjettene. Beregninger som er gjort, viser at kols kostet oss 92,7 milliarder i helsetap, 8 milliarder i produksjonstap og 4 milliarder i direkte helsekostnader i fjor, til sammen 105 milliarder kroner.
Kols tar i dag årlig livet til om lag 3.000 nordmenn. Dette er ventet å stige til 5.000 innen 2050. Beregningene er gjort av Menon Economics.
(NTB)
Oslo vant i Høyesterett
Geir Kåre Nyland tapte i Høyesterett mot Oslo kommune etter at han ble lam etter en stupeulykke i Oslo i 2021.
Høyesterett går dermed mot Borgarting lagmannsrett, som ga medhold til MMA-utøver Geir Kåre Nyland. Det melder Aftenposten.
Høyesterett skriver at Oslo kommune ikke var uaktsomme da de ikke sikret kaien bedre mot stupeulykker.
– Det var heller ikke uaktsomt å unnlate å varsle bedre om risikoen. Det blir særlig lagt vekt på at området ikke var opparbeidet som en badeplass, og at kommunen hadde rimelig grunn til å forvente at besøkende gjorde egne undersøkelser om vanndybden og bunnforholdene før de eventuelt stupte, heter det i avgjørelsen til Høyesterett.
Nyland saksøkte Oslo kommune etter å ha fått varige mén i stupeulykken i Bjørvika i 2021.
– Dessverre tapte Nyland saken sin. Oslo kommune er frifunnet for krav på erstatning. Det er selvfølgelig skuffende, sier advokat Christian Lundin.
Nyland slipper å betale sakskostnader.
Nyland ble lam etter å ha stupt fra bryggekanten og truffet en betongkant under vann. Oslo kommune har tapt begge rettssakene i tingretten og lagmannsretten, men fikk altså medhold i Høyesterett.
(NTB)
21 år for Frosta-legen
Dommen mot den tidligere kommunelegen Arne Bye i Frosta falt fredag. Trøndelag tingrett dømte ham til 21 års fengsel.
Bye er også fradømt retten til å praktisere som lege på ubestemt tid.
Da dommer Espen Haug var ferdig med å lese opp et sammendrag av den omfattende dommen, ble den tiltalte spurt om han ville godta dommen, om han ville anke eller ta betenkningstid.
– Jeg tar betenkningstid, svarte 55-åringen.
Selv om den tidligere fastlegen har erkjent enkelte deler av tiltalen om voldtekter og tallrike tilfeller av misbruk av stillingen som lege for å oppnå seksuelle omgang med pasientene i Frosta kommune, mente Trøndelag tingrett det ikke var grunn til å gå noe lavere enn lovens strengeste straff.
Bye har stått tiltalt for 94 tilfeller av misbruk av stillingen og 87 voldtekter. Under rettssaken tilsto han flere av forholdene og erkjente straffskyld for 21 voldtekter og for misbruk av stillingen til seksuell omgang for 42 av kvinnene.
Aktoratet la ned påstand om 21 års fengsel for Bye, mens forsvarer Per Ove Sørholt argumenterte for at straffen burde settes til mellom 17 og 18 års fengsel.
(NTB)
Musk-anklager mot Trump
FBI avviser å kommentere Elon Musks påstander om at USAs president, Donald Trump, skal være nevnt i dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein-saken.
– FBI har ingen kommentarer til saken, lyder svaret fra FBI til BBC.
Det er FBI som har håndtert informasjon og dokumenter i saken om Epstein, som i 2019 ble arrestert og varetektsfengslet i en omfattende sak om påstått misbruk av mindreårige.
I et innlegg på X torsdag hevdet Musk at Trump er nevnt i dokumenter om Epstein. Dette skjedde under den offentlige krangelen mellom Musk og Trump på de sosiale mediene X og Truth Social.
– På tide å slippe den store bomben, skrev Musk blant annet i innlegget.
Han har imidlertid ikke lagt fram noen bevis for sin påstand, eller utdypet i hvilken sammenheng Trump angivelig er nevnt.
Trump har ikke selv kommentert anklagene mot ham vedrørende Epstein-saken. Til nyhetsbyrået AFP sier imidlertid Karoline Leavitt, som er pressesekretær i Det hvite hus at i Musks innlegg på X er en beklagelig episode fra Musk, som ikke er fornøyd med Trumps skattepakke («one Big Beautiful Bill) fordi den ikke inneholder den politikken han ønsket seg.
Trump sa i fjor – før han ble valgt til sin andre periode som president – at han «ikke ville ha noe problem» med å offentliggjøre dokumenter med tilknytning til Epstein.
(NTB)
Trump vil straffe ICC-dommere
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reagerer sterkt på at USA innfører sanksjoner mot fire av ICCs dommere.
I en uttalelse kaller domstolen de varslede straffetiltakene et åpenbart forsøk på å undergrave ICCs uavhengighet.
– ICC står fullt og helt bak sine ansatte og vil fortsette sitt arbeid uten å la seg skremme, heter det i uttalelsen.
USAs sanksjoner ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet torsdag. Dommerne som rammes, er alle kvinner, og de kommer fra henholdsvis Uganda, Peru, Benin og Slovenia.
Tidligere i år innførte USA sanksjoner mot selve domstolen. USA er ikke medlem av ICC og reagerer blant annet på at domstolen har utstedt en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant anklages for medvirkning til krigsforbrytelser på Gazastripen.
Sanksjonene mot de fire dommerne betyr at de ikke lenger kan reise til USA. Alle eiendeler de måtte ha i USA, vil bli frosset.
Dette er en type tiltak som vanligvis innføres mot ledere for fiendtlige stater, ikke ansatte i internasjonale organer.
USAs sanksjoner mot domstolen tidligere i år ble møtt med kraftige reaksjoner fra blant annet EU og FN, som mener USAs grep øker faren for at mennesker som begår alvorlige krigsforbrytelser, slipper straff.
ICC ble etablert i 2002 og har hovedsete i Haag i Nederland. ICC er verdens eneste permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Norge har vært en sterk støttespiller av ICC helt siden domstolen ble grunnlagt.
(NTB)
Vil ha særaldersgrense
Barnehagelærere risikerer å måtte stå i yrket til over 70 år for å få full pensjon. Nå krever Utdanningsforbundet at Stortinget gir dem særaldersgrense.
– Vi er helt avhengig av en fornuftig særaldersgrense hvis folk skal kunne stå i yrket, sier Kai Helge Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag til Klassekampen.
Forbundet frykter at barnehagelærere holdes utenfor når politikerne nå vurderer hvilke yrker som skal omfattes av særaldersgrenser – og hvor tidlig de skal kunne gå av.
– Særaldersgrensene må gjenspeile de reelle belastningene i arbeidslivet. Dersom man vurderer å heve pensjonsalderen eller særaldersgrensene, må arbeidsforholdene samtidig forbedres. Barnehagelærere trenger arbeidsvilkår som gjør det mulig å bli lenger i yrket, sier Nilsen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet tatt opp i 2023 fant at bare 0,6 prosent av barnehagelærere er i jobb etter fylte 65 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. Mange blir uføre. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre, viser tall fra KLP.
Utdanningsforbundet mener pensjonsalderen ikke bør være høyere enn 65 år for barnehagelærere, slik den er for sykepleiere.
(NTB)
Bekrefter hevn mot Ukraina
Fire personer ble drept i Kyiv og flere ble såret i russiske rakett- og droneangrep i natt, som rammet flere deler av Ukraina. Russland bekrefter at det var hevnangrep.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
Russiske myndigheter bekrefter fredag at det var hevnangrep som svar på de ukrainske droneangrepene mot russiske flybaser i forrige helg.
– Russiske væpnede styrker gjennomførte i natt et massivt angrep med høypresisjons langtrekkende luft-, sjø, og bakkebaserte våpen, samt angrepsdroner, som svar på terrorhandlinger fra Kyiv-regimet, heter det i en uttalelse fra det russiske forsvarsdepartementet.
I Kyiv ble det ødeleggelser på sivil infrastruktur, og deler av Kyiv sto i fare for å bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyste byens militærledelse. Det ble også opplyst om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne.
Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent.
Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen var fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Det var avisen Strandbuen som omtalte saken først.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Dommer blokkerte Trump-ordre
Harvard-universitetet har fått en midlertidig seier fra president Donald Trumps forbud mot utenlandske studenter. En føderal dommer har blokkert Trumps ordre.
En føderal dommer har midlertidig blokkert Trump-administrasjonens forsøk på å hindre studenter og forskere tilknyttet Harvard i å komme til USA, skriver Bloomberg.
Dommeren i Boston innvilget en midlertidig forføyning og uttalte at Harvard ville stå overfor «umiddelbar og uopprettelig skade» hvis presidentordren hadde trådt i kraft.
Trump-administrasjonen jobber for å begrense antallet utenlandsstudenter i USA, særlig på universiteter som Harvard, som anses som ideologiske motstandere av Trump.
(NTB)
Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Nyheter
Lærertretthet
Et steinkast fra Barentshavet ligger en grunnskole med 52 elever. Noen trikkestopp fra Stortinget finner vi en barneskole med 330 elever. To skoler som skal åpne dører for verden og framtida, gjøre at elevene utvikler kunnskap, dugleik og holdninger. Blant så mye annet.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Begge skolene oppfyller den nye lærernormen i år. De 52 elevene deler på 8,5 årsverk med lærere. 330 elever ved eksempelskolen i hovedstaden har 27 lærere de kan glede seg til å møte daglig. For 1-4. trinn ved sentrumsskolen er lærertettheten 13,1 og for 5-7. trinn er den 10,1.
Det var knyttet en del spenning til innføring av lærernorm. Mange fryktet det ville bli vanskelig å skaffe lærere. Redusert kommunal selvråderett var også et motargument. Halvparten av de nasjonale ekstraordinære midlene til lærernorm fikk Oslo, nær 100 millioner kroner. Nationen fryktet at KrFs store seier i budsjettforhandlingene ville bli en sentraliseringsreform. -Har det lønnet seg for Oslo og andre store byer å ha store elevgrupper over tid nå som staten sponser forbedringen?
Kunnskapsminister Jan Tore Sanner mente i forbindelse med presentasjon av de årlige GSI- tallene i desember at man ikke kan se noen tendens til sentralisering. Statsminister Erna Solberg har snudd. I 2013 sa hun at grupper på 60 elever bør fungere ok. Nå er hun glad for vedtaket som sikrer lærernorm på 15 for elevene i 1-4. trinn.
Lærerne flytter kanskje ikke til byen grunnet ny lærernorm første året. Men hvor vil unge lærere bosette seg i framtiden? Oppe ved Barentshavet kan man få en nyoppusset bolig til en kvadratmeterpris på 4500 kroner. Nær hovedstatskolen er prisen tidobbelt, minst. Lønn er bare en del av problemstillingen.
Teknisk beregningsutvalg slår fast at avkastningen av lærerutdanning er lav sett opp mot andre høyere utdanninger. Ikke rart bygg- eller finanssektoren lokker til seg gutter når de kan tjene trehundretusen mer i høystatusyrker. Særlig hvis de har gode mattekarakterer åpner portene seg. Studielånet skal forrente seg, livet skal bli godt å leve. Guttene har mindre tro på at grunnskolen er god butikk.
Jenter ønsker lengre utdanning og søker seg i større grad til et urbant miljø og livsstil. Det er knapt mulig å få flere jenter til å velge læreryrket, mange drømmer også om å bli sykepleier, lege eller advokat. Andelen unge som søker grunnskolelærerutdanning har de siste ti årene ligget rundt 4% av hele søkermassen, litt ned de siste årene. Myndighetene justerte også ned antall studieplasser GRL 1-7 i år.
Skal man lokke flere til yrket må man se hva som skal til for å rekruttere og beholde mannlige lærere. Det viser seg at 25 % av de i aldersgruppen 35-44 år som er lærerutdannet jobber i andre næringer (SSB 2015). Menn forlater skolen hyppigere enn kvinner. Nå skal det forskes for millioner for å finne svaret på problemstillingen. Politikerne håper på alle andre alternativ enn lønn. Hvordan gjør vi skolen til en mer attraktiv organisasjon for menn?
La oss ikke glemme de to skolene som ble satt i fokus innledningsvis. Navnene er utelatt, de representerer spennet i norsk skole. Oslo har landets høyest utdannede befolkning. Trolig også mange lærere som arbeider i andre næringer. I år står 288 årsverk oppført som bemannet av personale som ikke oppfyller kompetansekravene for å bli fast tilsatt (GSI 2018-19). De er med andre ord ikke lærere. Hva skal til for å skifte ut vikarene med ekte lærere?
Sentrumsskolen med 330 elever har i en årrekke holdt seg med lærere som oppfyller kompetansekravene for tilsetting. Lærertetthet (gruppestørrelse 2) på mellomtrinnet har variert en god del, fra høye 22,4 skoleåret 11-12 for så å dale til 11,7 året 16-17. Normens mål på 20 nås med god margin i år med lærertetthet på 10,1. Her har ting skjedd.
De minste barna, 1-4. trinn må også ha fått en annen skolehverdag sammenlignet med skoleåret 11-12 hvor gruppestørrelse 2 er oppgitt til, hold deg fast, 22,2. I år er den innenfor norm for lærertetthet (15 elever per lærer), nede på 13,1. Du blir ikke tatt seriøst hvis du blir satt til å undervise 22 førsteklassinger, er du ung blir du skremt vekk fra yrket, er du mann ønsker du i alle fall mer status enn skitjobben som vil rive deg i fillebiter.
Siden vi har en regjering som er glad i tall, er det spennende å dykke videre i tilgjengelige tall. Sentrumsskolen stod høsten 2015 i den lykkelige posisjon at alle lærere var kvalifisert etter de nye reglene Høyre innførte for å kunne undervise i norsk, matte og engelsk etter 2025. Det som senere ble kjent som kompetansekravene med tilbakevirkende kraft. I år er 2/3 av lærerne på samme skole ikke kvalifisert i de tre fagene! Noe har skjedd mens direktørene i Osloskolen var opptatt av å forfatte varsler og kneble lærere.
En annen sak som er betimelig å trekke fram er hvordan Høyre med ministerposten for skole har beskyttet muligheten til å ansette ukvalifiserte. Russejenter som knapt har fått tørket Cavaen ut av museflettene ansettes som lærer for et år. Sentrumsskolen som granskes i dette eksemplet har tilsatt sju årsverk ikke-lærere. De er satt til å undervise på 1-4 trinn!
Som fylke gjør Oslo det dårlig på lærernorm på alle tre trinn. Trinn 1-4 har en gruppestørrelse 2 oppgitt til 17,4. Dette gir Oslo sammen med Bærum dårligst status blant de ti største kommunene i Norge forteller Jan Tore Sanner. Finnmark har bedre tall for lærernorm enn Oslo. Det er ingen lærerflukt til hovedstaden. Oslo rekrutterer dessuten forholdsvis få unge til å bli lærere, drømmen om lærerjobb står mye sterkere på Vestlandet.
-Vest-Finnmark har det aller verst, det er en etablert sannhet fra statsmeteorolog Vidar Theisens rap sammen med Beranek. Ja vel? Finnmark trenger 99 lærere for å fylle klasserommene med ekte lærere. Oslo 288. Et snitt på gruppestørrelse mellom 10-12 for de ulike trinnene i Finnmark skyldes først og fremst geografiske forhold. Eksempelskolen på bredden av Barentshavet ligger over fire mil lenger nord enn naboskolen. Da blir det ikke lett å slå sammen grupper.
Eksempelskolen fra Oslo ligger 1 km fra neste barneskole der 350 elever deler 32 lærerårsverk. Ville Oslo klart å samle lærere til en lærertetthet som Finnmark oppviser? Neppe.
Aftenposten hadde endringer i skolen som tema for sin leder 28.12.-18. -Endringer i skolen må måles, mener de. Kanskje redaktøren tenker på at forskningen på effekten av økt lærertetthet gikk i vasken da budsjettforhandlingene endte i vedtak om lærernorm?
Forskning bør stå høyt når vi beslutter langsiktige tiltak i skolen. I hvilke grad ligger forskning til grunn når de enkelte kommunene tar sine beslutninger? En undersøkelse utført på vegne av KS viste at 55 % av kommunene har brukt friheten til å danne større grupper som et virkemiddel for å spare penger. En PISA-rapport om lønn illustrerer hvordan lønnsøkningen for våre barneskolelærere tilsvarer økningen i gruppestørrelse i årene rundt 2010. Lønnsøkningen ble finansiert ved økt effektivitet støttet av Hatties omstridte forskning, Visible learning.
Ikke alt som er viktig kan måles. Noen ganger bør man lytte til ekspertene. Lærerne mente lærernorm var viktig. Lærernorm er en sikkerhetsventil for å bremse kuttene i skolen. Ofte bør gruppene være mindre enn normen for å sikre trygg og pedagogisk forsvarlig undervisning. Aftenposten støtter Høyres mantra om at mer kompetente lærere er bedre enn flere lærere. Hvor mange musikere kan du fjerne fra et symfoniorkester før musikken forringes?
Partiene har sine kampsaker, den viktigste for Høyre ser ut til å ha vært å rakke ned på allerede kompetente lærere. Som Kristin Vinje (H) skrev i et innlegg. «Om lag 47 prosent av matematikklærerne på ungdomstrinnet har under 60 studiepoeng i undervisningsfaget. Det er ikke greit med ufaglærte lærere. Derfor har vi skjerpet kompetansekravene».
Du kan ha jobbet som mattelærer i tjue år med godkjent kompetanse fram til et politisk pennestrøk degraderer deg til å stå i kompetansekø. Lite sexy personalpolitikk, spør du meg.
Protester fra lærere ble ikke hørt i denne saken. Vi kan frykte at politisk hestehandel og prestisje går framfor å lytte til erfaring, eller å vise tillit til innspill fra profesjonen også i årene som kommer. Skolemat. Daglig helsefremmende aktivitet. Heldagsskole. Forslagene er mange.
Statlig overoppsyn, kontroll og inngripen i økende grad gjør at man kan stille spørsmål ved kommunenes selvråderett i skolesaker. Kanskje er det på sin plass å ta skolen over til statlig forvaltning? Noen valg må kommunene selvsagt få ta, eksempelvis hvor de vil ha skolene sine, og fargen på bygningen. Finnmark og Oslo kan ikke skos over samme lest viser eksemplet med de to utvalgte skolene. Hva skal være kommunens ansvar?
Den nye framskrivingen av behovet for grunnskolelærere, LÆRERMOD 2040, estimerer et underskudd på 6-8000 lærere i 2040. Det er ikke lenge til når vi vet at studentene som starter sin femårige utdanning i år kan begynne i jobb høsten 2023. Nær 1000 kvinnelige grunnskolelærere, og en del menn er 60 år, vi står framfor en pensjonstopp. 3000 studieplasser kan virke knapt, særlig når 30 % ikke kommer seg i langvarig lærerjobb.
Kommunene hver for seg kan ikke ta ansvar for å utdanne lærerne, det må være statens oppgave. Arbeidsgiver og skoleeier må gjøre sitt for å gi unge lærere en god start. Staten ser ut til å ville bestemme mer og stole mindre på kommunene. I mens blir lærere kasteball på en måte som ikke virker tillitvekkende og neppe hever status. Dessuten er en ufaglært mye billigere og fleksibel i bemanningskabalen.
Retten til å bli undervist av en utdannet lærer bør være en opplagt kampsak for valget i 2021. Internt i Oslo finner vi skoler der alle som underviser er godkjente lærere, eksempelvis en ungdomsskole med 440 elever og 35 lærere. Da er det trist at 1/3 av de som underviser 1-4. trinn ved eksempelskolen ikke er lærere. Beveger vi oss 1 km fra eksempelskolen finner vi en barneskole der lærertettheten er på 20,5 for elevene på 1-4. trinn. Skolen mangler lærere. Et klart brudd på lærernormen, men uten konsekvens for skoleeier. Hvordan driver man utviklingsarbeid i et team der 1/3 er ufaglærte på årskontrakt, har noen forsket på det?
Hvorfor holdt det ikke med 100 millioner til Osloskolen for å fikse lærernorm? I nabokommunen til eksempeskolen i nord finner vi 40 grunnskolelærere som underviser de 320 elevene, der går kun ett årsverk til ufaglært arbeidskraft, noe som utgjør 3,5 %. To kommuner har enda bedre tall. I den største finnmarkskommunen har den ene ungdomsskolen 100 % ansatte lærere med godkjent kompetanse! Det oppsiktsvekkende er at vi i Finnmark ser kommuner med langt bedre lærertetthet enn hovedstaden. Myten om problemene i nord er overdrevet og fordreier problemstillingen.
Er det manglende evne, vilje eller tilfeldigheter som avgjør om eleven får opplæring av en ekte lærer? 1 756 151 årstimer er planlagt utført av personell uten lærerutdanning i år, her er ikke korte sykefravær iberegnet. Dette er 5 % mer lærermangel enn i fjor! Dette går feil vei. Vi mangler ca 4000 lærere, minst.
Får vi høre en politisk målsetting om å rekruttere 4000 mannlige lærere? Hva kan lokke menn til lærerjobb i Finnmark? Andel i en sjark eller snøskuter? Gratis flybilletter? Hva kan lokke menn til Oslo sentrum? VIP-bord på Rockefeller, kommunal parkeringsplass for EL-bil eller fri skjeggstuss hos SalongPels?
Våre naboer Sverige og Danmark kan gi oss eksempler på forandringer vi ikke ønsker oss i vår skole. Sverige har en formidabel lærermangel, økt segregering etter fritt skolevalg, desillusjonerte lærere som må re-sertifisere seg og arbeider under et dårlig lønnssystem med mye lokal lønnsdannelse. Danmark ødela flere skoleår med den opprivende konflikten der staten overstyrte partsforhandlingene og ofret lærernes arbeidsmiljø for å finansiere verdens lengste skoledag. Skandinavia er fullt av rømmelærere. Pedagoger som ikke lenger tror på skolen.
Vår arbeidskonflikt i 2014 dreide seg om mye av det samme, en manglende tillit til arbeidsgiver som på sin side krevde mer makt over arbeidstiden. Frykten var effektivisering i form av mer undervisning for pengene og mindre tid til alle andre oppgaver samfunnet forventer av læreren i sitt årsverk. Takket være streiken fikk arbeidstakerne drevet denne utviklingen tilbake. Vi fikk demmet opp for lærertrettheten. Kongen sier lærere er samfunnslimet, men alle vet at limfuger kan briste hvis de overbelastes.
Vi må sikre elevenes rett til likeverdig opplæring. Det sikres ikke ved enda mer telling og måling etter opplæringen. Men et skolesystem som er godt rigget i forkant.
Vi må sikre elevene lik rett til å møte en ekte lærer. Der virker det som tilfeldighetene, evnen og viljen i dag får råde fritt. Slik behøver det ikke å være.
walbye@online.no
