– Hvis vi fortsetter i samme driftsform, så har vi ikke mer kalv å slakte i 2036, sier reindriftseier Nils Johan Kappfjell.
Han driver sin reindriftsnæring i sørlige Nordland og nordlige Trøndelag, og opplever å gå på store tap av kalver til rovdyr.
Kappfjell opplever å miste i gjennomsnitt 60 prosent av kalvene til rovdyr hvert år, som vil tilsi rundt 190 kalver. Det gjør at de ikke kan slakte dyr om høsten, for kalvene må bli brukt til å opprettholde flokken.
– I 2050 har det gått så hardt ut over produksjonen at det ikke er mer igjen, sier han, og sier tallene er basert på prognoser de har laget selv, der de ser at tap av dyr øker år for år.
Nå ønsker han at staten går inn og endrer tallene for hvor mye rovvilt som skal være i Nordland og Trøndelag.
– Å ta ut flere rovdyr kan snu trenden?
– Ja, men da må bestandsmålene ned. Jeg mener halvparten av det vi ser i dag, sier han.
Vanskelig å dokumentere tap
At bestand og bestandsmål må senkes, mener også leder for Nordland Reindriftsamers Fylkeslag, Tom Lifjell.
Ifølge reindriftssamene i Nordland er det for høy andel rovdyr i området til å opprettholde reintallet de ønsker.
Gjennom rovviltforliket fra 2011, har Stortinget vedtatt antall dyr, som jerv, gaupe, bjørn og ørn, som skal være i norske faunaen for å opprettholde en levedyktig bestand, såkalt bestandsmål.
Lifjell mener forliket ikke fungerer for de som driver med rein i Nordland.
[ Regjeringen sår tvil om antallet rovdyr ]
---
Fakta om rovvilt
I Norge har man fire store rovdyr: ulv, jerv, brunbjørn og gaupe. Sammen med kongeørn, er det disse dyrene som klassifiseres som rovvilt.
Politikerne har vedtatt at det skal være
- 65 ungekull av gaupe.
- 39 ungekull av jerv.
- 13 ungekull av brunbjørn.
- 4–6 ungekull av ulv.
- 850–1200 hekkende kongeørnpar.
Klima- og miljødepartementet har øverste ansvar for rovviltforvaltningen, og har ansvaret for å følge opp det Stortinget vedtar. Miljødirektoratet har faglige ansvaret.
Kilde: regjeringen.no
---
Fortjeneste på erstatning
– Flere familier i distriktet får hele sin fortjeneste på erstatning. Skal du få tilskudd til reindrift gjennom reindriftsavtalen, må du produsere kjøtt. Når 50 prosent av produsentene ikke får tilskudd, så er det noe riv ruskende galt, sier Lifjell.
I rovviltforliket står det at forvaltning av rovdyr skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Men reindriftsnæringen mener deres erfaringer ikke blir tilstrekkelig hørt, og at systemet for å rapportere skade på reinsdyr av rovdyr gjør det vanskelig å få fellingstillatelse på rovdyrene.
Det gir et sprik på tall som myndighetene regner som tap til rovdyr, og det som reineierne mener er tap.
[ Slik jobber regjeringen for naturen ]
– Og det er vanskelig å finne, for når rovvilt har drept en rein, så forsvinner det fort. Er du ikke der på noen timer etter at dyret er drept, så er det vanskelig å dokumentere hva som har påført skaden, sier Lifjell.
Han tror heller ikke på at politikere har noe vilje til å ta opp saken i Stortinget.
– Jeg skjønner jo at rovvilt ikke er noe fanesak å bruke i en valgkamp. Jeg tror nok prioriteringene fra politikers side er veldig liten, sier han.
Forskningen viser samene ikke blir hørt
Camilla Risvoll i Nordlandsforskning har jobbet med temaet, og sier at reindrifta ikke opplever å bli hørt av forvaltningen.
– Beitenæringene erfarer et misforhold mellom deres erfaringer og kunnskaper lokalt om hva som er situasjonen, og de formelle tallene i den norske overvåkingen, sier hun.
Hun sier tradisjons- og erfaringsbasert kunnskap var viktig for rovviltnemnda i revisjonen av forvaltningsplanen, men at handlingsrommet så langt har vært for lite til å få gjennomslag for denne på nasjonalt nivå.
– Den gjeldende metodikken som blir brukt for å registrere rovdyr er ikke godt nok tilpasset det lokale landskapet. Det er her kunnskapen til beitenæringen kommer inn, som kjenner landskapet og den lokale konteksten, og sier de har kunnskap som ikke lett kan fanges opp av statistikk og modeller.
Vil ta ut ørn
Senterpartiets Siv Mossleth fra Nordland sier hun har forståelse for reindriftssamenes opplevelser, og mener rovdyrpolitikken i Hurdalsplattformen vil føre til bedre forhold for næringen.
Nå ønsker hun at erfaringsbasert kunnskap skal telle mer i rovviltpolitikken.
– Der står det at vi ønsker mer makt til rovviltnemnda. Der har beitenæringa fått plass. Men det handler om å finne de nøklene som gjør at den erfaringsbaserte og vitenskapelige kunnskapen vektlegges like godt. Det har vært vanskelig å nå fram med til nå, sier hun.
Hun sier at det må bety mer uttak.
– Jeg mener at det må bli lettere å få uttak for å berge beitenæringene. For eksempel at man skal kunne ta ut ørn i forkant av kalvingsesongen. Ikke bare skadefelling på enkeltindivider etter kalving, men også i forkant av det man vet er store tap, sier hun.
Bestandsmålene står fast – enn så lenge
– Klima- og miljødepartementet har hatt flere møter med reindriften, også i Nordland, hvor reindriften har delt sine erfaringer og utfordringer med rovvilt. Jeg har forståelse for at tap av dyr til rovvilt er krevende for denne næringen, sier statssekretær for Klima- og miljødepartementet, Aleksander Ørlen Heen (Sp).
Han forteller videre at regjeringen står fast på rovviltforliket, og at det betyr at bestandsmålene i utgangspunktet står fast.
– Men som det står i Hurdalsplattformen så ønsker vi å vurdere om bestandsmålene for ulv og bjørn bør justeres. Dette arbeidet er nå i oppstartsfasen, sier Heen.
[ Amnesty ber Støre ta grep etter Høyesterettsdom - starter kampanje ]
[ – Det er ikke noe glansbilde vi viser, å være reineier er et hardt yrke ]
