Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) mener at regjeringen har flere viktige naturtiltak på gang. Nå har de sittet med makt i ett år, og statsråden trekker fram disse tiltakene:
- Arbeidet med å utvikle et naturregnskap for å finne ut hvor mye intakt natur er verdt.
- Opprettelsen av et naturrisikoutvalg som skal utrede hvordan næringslivet påvirkes når natur ødelegges.
- Forsterkede miljø-, klima- og naturordninger i jordbruksoppgjøret.
- Igangsatte tiltak som skal bedre miljøsituasjonen for Oslofjorden.
- Regjeringens innsats for en best mulig global naturavtale.
Meny av tiltak for skog
Nå vil regjeringen dessuten utrede hva som må til for å bedre den økologiske tilstanden til skogen.
– Det er mye bra fokus på klima, men vi kan ikke bli for opptatt av utslippskutt. Da risikerer vi å ofre verdifull natur. Det er fint med batterifabrikker og hyggelig med nye hyttefelt, men da mister vi arealer, påpeker Eide.
– Vi vil lage en meny av tiltak for å finne ut hvilke grep vi kan ta for å bedre situasjonen for økosystemene, hvor mye disse tiltakene vil koste, og hvor vi skal begynne dette arbeidet, sier Barth Eide.
– Dette må også ses i lys av arbeidet med et naturregnskap, og målet er å bli naturpositiv.
Som Dagsavisen tidligere har skrevet, er flere kommuner allerede i gang med noe tilsvarende, hvor målet er å bli arealnøytral ved gjenbruk og fortetting av utbygde områder, i stedet for å bygge ned mer natur.
– Vi har hentet inspirasjon fra andre forvaltningsnivåer, men staten har jo et helt annet apparat for å kunne gjennomføre dette, sier Eide.
For å bli naturpositiv, er det også nødvendig å restaurere natur. Stortinget har vedtatt at 15 prosent av naturen vår skal restaureres innen 2025, men det er på ingen måte blitt satt av nok penger til dette arbeidet så langt, noe blant annet miljøorganisasjonen Sabima har vært sterkt kritisk til.
[ Dette er møtene som kan avgjøre verdens skjebne ]
Fordeler versus ulemper
Regjeringen varslet allerede i Hurdalsplattformen at den ville «etablere en meny av ulike tiltak som bidrar til å opprettholde et mangfold av økosystemer i god økologisk tilstand».
– Sammen med landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) har jeg nå gitt dette oppdraget til Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet, men også en lang liste med andre direktoratet og etater, som Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet og NVE, vil bli involvert, forteller Eide.
De har tiden fram til 1. mai 2023 til å utarbeide den ønskede menyen av tiltak for skogen.
«Når denne kunnskapen om økologisk tilstand i skog og forslag om relevante tiltak i menyen med basis i dette kunnskapsgrunnlaget er på plass, vil regjeringen etter en vurdering av fordeler og ulemper for samfunnet ta stilling til hvilke tiltak som skal gjennomføres», heter det i brevet til dem som omfattes av regjeringens nye initiativ.
«Naturinngrep og ødeleggelse av habitater er den største trusselen mot naturmangfoldet, men likevel fortsetter nedbygging og tap av natur over hele verden, også i Norge», har Norsk institutt for naturforskning (NINA) tidligere konstatert.
Om lag halvparten av de nærmere 2.400 truede artene som omtales i Norsk rødliste for arter, holder til i skogene våre.
[ – Sjansen for å bli avslørt er nærmest ikke-eksisterende ]
Statsbudsjett i krisetider
– Vil et strammere statsbudsjett for 2023, som varslet av blant annet statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), være godt eller dårlig nytt for naturen?
– Et strammere budsjett gir en vilje til å prioritere og det er mye bra i det, svarer Eide.
– Hvis vi utbedrer en vei, eller bygger to- eller trefelts vei i stedet for å bygge firefelts motorvei, vil det åpenbart være bra for naturen ved at vi kan spare natur som ellers ville ha blitt bygd ned.
– Hvordan ser du på krigen i Ukraina og krisene den har bidratt til?
– Dette viser hvordan krig er ekstremt ødeleggende for klimaet og naturen, svarer Eide.
– Når rørledninger sprenges fører det til store utslipp. I tillegg er det enorme utslipp hver dag i Ukraina på grunn av krigen.
– Også sammenbruddet til det europeiske energisystemet er ekstremt negativt, fortsetter Eide og viser til at blant annet klimaødeleggende kull igjen er blitt en mer aktuell kilde til energi i fraværet av russisk gass.
– Den motsatte effekten av dette er mye større interesse for fornybar energi, for å bli uavhengig av olje og gass, tilføyer Eide.
[ Ber Jonas krympe motorveibyggingen ]
– Kina ønsker en suksess
To utfordrende toppmøter venter nå klima- og miljøministeren før jul. Mellom 6. og 18. november avholdes klimatoppmøtet COP27 i Sharm el-Sheikh i Egypt. Da ser ikke Eide bort fra at det kan bli steile fronter mellom utviklingsland og industriland om bruken av kull, og målet om å redusere forbruket av kull. Deretter, i perioden 7. til 19. desember, er det klart for COP15, det store naturtoppmøtet i Montreal i Canada, hvor målet er at verden skal få en global naturavtale.
– Det blir en naturavtale. Landene ønsker å komme ut av det med noe. Men det er uklart hvor forpliktende den blir. Det er en risiko for at det blir litt vagt, sier Eide.
– Kina er president for COP15, og det er en fordel i det. Kina ønsker en suksess. I mye annet som skjer står øst mot vest og nord mot sør, men ikke på samme måte under COP15. Det blir nok mindre drama da enn i Egypt.
Norges ambisjoner, som del av to høyambisjonskoalisjoner, ledet av Storbritannia, Frankrike og Costa Rica, er en avtale som omhandler vern av 30 prosent av klodens arealer.
[ Klarte ikke å rapportere om klimautslipp ]
– Ro i rovviltsoner
– Hva med rovdyrene i Norge? Får de være med i det gode selskap når regjeringen skal redde naturen? Du la jo en stor innsats for dagen for å få felt mange ulver i vinter.
– Vi ønsker en bærekraftig rovviltforvaltning i Norge og har holdt oss helt innenfor målsettingene Stortinget har vedtatt, svarer Eide.
– Det har redusert konfliktnivået. Det er nå mer ro i Østerdalen og i rovviltsonene. Det store flertallet vil ha rovvilt i Norge, men ønsker også at rovviltstammene skal forvaltes.
– I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil «effektivisere lisensjakt på jerv med mer moderne jaktmetoder», «utrede en reduksjon av gjeldende bestandsmål for ulv og bjørn» og «gjennomføre en bedre og sikrere telling av de ulike rovdyrbestandene.» Hvordan er dette fulgt opp?
– Det jobbes med å følge opp det med lisensfelling av jerv, svarer Eide.
– Og så skal vi ha rovvilt i Norge. Jeg har full respekt for de som mener vi må ha flere rovdyr, men vi må komme i «synk» med hva Stortinget har vedtatt.
Eide nevner også «et veldig godt arbeid» av Statens naturoppsyn, i den anledning.
