– Det er ikke noe glansbilde vi viser, å være reineier er et hardt yrke

Fridtjof Kjæreng (54)

Prisbelønnet filmskaper.

Å være reineier er et hardt liv. Hva er største utfordringen Reiulf Aleksandersen møter?

– Ja, det er ikke noe glansbilde vi viser, å være reineier er et hardt yrke – spesielt å drive på en øy. På innlandet finner reinen mat sjøl om vinteren, mens på en øy må eieren sørge for at reinen har nok mat. Grunnen til at Reiulf har valgt å satse på Kvaløya er fordi det er der han har fått til å drive. Han er norsk, men i det samiske reinbeiteområdet er det kun er samer som har lov til å drive reindrift. Og det er vanskelig å slippe til.

Det har også skapt uoverensstemmelse med den eksisterende reineieren på øya, hvorfor det?

– Per Kitti mener det er tøft nok for én reineier på øya. Han har også gått til rettssak fordi han mener det er forbudt å drive reindrift dersom de som starter ikke har vært i lære i området i 3 år, slik loven krever. Reiulf er verken «ekte» elIer «i slekt». Men Reiulf er gift samisk, så han kan drive med rein gjennom sin kone, Risten. Egentlig er det to typer tenkning om reindrift som møtes i serien.

Den eksisterende reineieren på øya har ønsket å bli klippet bort fra filmen og serien, er han klippet bort?

– Nei, det er han ikke, han er informert om omfanget av prosjektet. Det er ikke alltid man liker hvordan man fremstår i alle scener, men han har skrevet under at dette skal publiseres, da skal det sterke grunner for å trekke seg fra en dokumentarfilm.

Du har også laget dokumentarfilm om Reiulf Aleksandersens reindrøm, hvordan er det å lage serie av en historie du alt har fortalt?

– Det er spesielt. Jeg har laget serier før, men det som var nytt her er at dette ikke var planlagt som en serie. Men så viste det seg at det var så mange historier og underplot med muligheter til fordypninger i dagliglivet her, at det var mer enn nok materiale til en serie.

Du har etter hvert blitt en ekspert på å komme tett på folk, og fikk blant annet stor suksess med den prisbelønte filmen «En prest og en plage» om Børre Knutsen. Hva er hemmeligheten?

– Det er ikke godt å si, men jeg er nysgjerrig av natur. Og interessert i mennesker. At en film som handler om en norsk prest med et verdikonservativt livssyn skulle komme til å gå så bra kom egentlig litt overraskende på meg også. Men etter den tenkte jeg at nå vil jeg slutte å lage dokumentarfilm. Arbeidet med den gikk veldig inn på meg. Filmen hadde flere eksistensielle lag, og så døde jo Børre Knudsen også.

Men, så klarer du ikke å la være?

– Jeg har laget film i mange andre sjangre også, så det er ikke noe problem. Det er bare at min dokumentarform krever litt mer fordi jeg kommer så tett på folk. Forholdet blir symbiotisk – du trenger dem, og de trenger deg for å få historien fortalt. Det blir en indre balansekunst. Og en balansekunst i klippen.

Når skjønte du at det måtte bli film for deg?

– Vel, jeg var litt ustabil på skolen, fikk gode karakterer i det jeg brydde meg om og strøk i det jeg ikke var interessert i – som matte og fysikk. Men, så dro jeg som utvekslingsstudent til Australia, og det colleget jeg gikk på der hadde et studium innen lyd- og bilde som jeg meldte meg på. Og dermed oppdaget jeg at dette var noe jeg ville fortsette med.

Samisk kultur virker å være i vinden for tida både når det gjelder popmusikk og film, kunne en søring laget en film om reindrift?

– Ja det tror jeg, det handler først og fremst om tillit, og kunnskap om kulturen og naturen. Den samiske kulturen er veldig stolt, men tilbakeholden. Jeg vil aldri kunne forstå den helt.

Hvilken film har betydd mest for deg?

– Hjelpe meg for et vanskelig spørsmål. Det er så mange. Alt fra «Fanny og Aleksander» av Ingmar Bergman, som jeg så som TV- serie som ung, «Ran» av Akira Kurosawa, på grunn av den fotografiske stilen, til «Breaking Bad». Når det gjelder sistnevnte er det noe med at karakterene er så subtile, at de ikke har så tydelige kanter, at det blir spennende å se på.

Hva gjør deg lykkelig?

– Å være i uberørt og stille natur.

Hvem var din barndomshelt?

– Jacques-Yves Cousteau, fransk havforsker og dykkerpioner.

Les også:Kondolerer med dagen!

Hva gjør du når du skeier ut?

– Flykter nordover, går i naturen med bikkja – en engelsk setter. Jeg trenger å røre litt på meg. Har akkurat meldt meg inn i en squashklubb i Tromsø med ambisjoner om noe mer enn å stå som en maskot i hjørnet av banen.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Mange ting, vern av naturen og toleranse for folk som er annerledes, for en mer liberal politikk når det gjelder asylsøkere og flyktninger.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Min datter, Ida, 3 år.