– Vil ta livet av sjarkfisket

Forrige uke la regjeringen fram forslag om grunnrenteskatt på fiskeoppdrett, vind- og vannkraft. Siden har debatten rast i lokalsamfunnene langs kysten, og næringen har satt flere investeringer på vent.

Mandag tok Vardø-ordfører Ørjan Jensen (MDG) debatten et steg videre, og sa til VG at han mente alle naturressurser bør ha grunnrentebeskatning, også fiskeriene. Jensen brukte sin egen kommune som eksempel, der mange leverer fisk til andre steder i Finnmark, selv om de har benyttet havet utenfor Vardø.

[ Ordfører tror kommunen får mindre penger med grunnrenteforslaget ]

– Vil være en belastning

I motsatt ende av landsdelen har fisker og Høyre-medlem, Odd-Terje Dybos, nettopp gått i land på brygga i Brønnøysund når Dagsavisen møter ham, med dagens fangst av uer og hyse med seg.

Han har fått med seg kommentaren fra Jensen, og mener det ville vært en ekstra belastning på fiskeriene.

– Det synes jeg ikke noe om i det hele tatt. Vi er allerede nedlastet med så mange avgifter og skatter, at snart er det ikke lønnsomt uansett hvilket fiskeri du holder på med, sier brønnøyværingen, og sier at fem til ti prosent av fangsten allerede går bort i skatt.

[ Regjeringen innfører grunnrenteskatt på oppdrett og kraft ]

– Hva med når Jensen sier det fiskes utenfor hans kommune, for så at det leveres til andre steder?

– Det er en sannhet med modifikasjoner. Det hender det er fisk utenfor Vardø, en annen periode kan den være utenfor Båtsfjord, sier Dybos, og sier de som fisker gjerne leverer fangsten på nærmeste plass, og gjerne også fyller diesel og handler andre varer.

– Det er tull at lokalsamfunnene ikke har noe igjen for det. Det har de, sier han.

I tillegg sier han at fiskeriene baserer seg på kvoter som er omsettelige.

– Jeg er sjarkfisker, og har to-tre småbåter. De i seg selv er ikke så mye verdt, men jeg har kvoter for 20 millioner kroner. Det har jeg måttet kjøpe, og det er én fisker, sier han.

Med skatter og avgifter, i tillegg til krav om påbud og overvåking, mener Dybos at det blir så mye at fremtiden til næringen står i fare.

– Før ble det å være fisker regnet som et fritt yrke. Men med alt dette vil man ta livet av sjarkfisket og de minste båtene, og til slutt vil det ikke være noen som orker å holde på med dette lenger.

Forskjell fra oppdrett

Dybos forteller at det er forskjell på hvordan man benytter seg av naturressursene, og at det er helt annet enn oppdrett.

– Oppdrett opptar plasser og okkuperer store områder. Og forurenser og ødelegger fjordene, så de er en belastning for andre. Det er ikke vi. Vi utnytter noe som er der, kommer og går, sier han, og oppfordrer heller Jensen til å legge til rette for at fiskeflåten kan levere mer til havnene i området.

– Hvis fisken blir levert og kjøpt der, vil det dryppe mer på dem i form av at de får store verdier i lokalsamfunnet. Vi bruker en del penger på mat og olje og slikt, så da vil det bli inntekter på dem og, sier han, og inviterer Jensen ut på havet.

– Han er velkommen til å komme på havet, og få av seg dressen og finpussen, og utnytte ressursene som er utenfor Vardø.

– Ingen ønsker å betale mer skatt

Vardø-ordføreren tar tilbakemeldingen med knusende ro.

Han sier at han ikke har lagt fram et konkret, detaljert forslag, men at det er bruken av naturressurser som bør skattlegges slik at det kommer lokalsamfunnene til gode.

– Det er ingen som ønsker å betale mer skatt. Mitt poeng er at vi ønsker det skal tilføres til fiskeriavhengig kommuner. Vi ønsker å ha mer penger til å få bedre liggeforhold på kaier, blant annet. Da ville fiskere brukte mindre penger på tamper, vedlikehold og slikt. Kystfiskerne ville tjent mest på en sånn ordning, og de ville ha tjent på det umiddelbart, påstår Jensen.

Han legger til at partiet hans ønsker at kystflåten skal få større andel av kvotene, og en slik ordning da ville vært god for både fiskerne og lokalsamfunnene.

Han kjøper heller ikke forklaringen til Dybos om at fiskeriene ikke opptar like store områder som oppdrettsnæringen.

– Det settes bruk i hele havet. Prinsippet er det samme, sier han.

[ Økonomiprofessor ber regjeringen lukke ørene for oppdrettsnæringen ]

---

Fakta om grunnrente og regjeringens forslag

• Regjeringen foreslår å skattlegge oppdrettsnæringen gjennom såkalt grunnrenteskatt, som sies å utgjøre mellom 3,6 og 3,8 milliarder på årlig basis.
• Regjeringen har lagt inn et bunnfradrag på 4.000–5.000 tonn. Formålet er at kun de største aktørene skal betale.
• Grunnrenten vil påvirke de som driver oppdrett i sjøvann på laks, regnbueørret og ørret. Også vindkraft på land og vannkraft blir medregnet i det nye forslaget.

---

– Blingser

Leder i Nordland Fylkes Fiskarlag, Kjell Bakken, sier han skjønner hva Jensen sier, men mener at han blingser på medisinen. Bakken er negativ til forslaget, og mener det ikke er gitt at inntektene fra en grunnrentebeskatning vil komme til Vardø via Finansdepartementet.

Bakken mener også at det betales nok skatt på overskuddet, og at den egenkapitalen fiskere sitter med i dag må bygges videre for å imøtekomme det grønne skiftet.

– Vi vet at vi må fornye utstyr, men vi må og bygge nye båter, for jeg tror ikke det er mulig å skifte ut utstyr i alle de eksisterende båtene, sier han, og sier han ikke skjønner hvordan de skal kunne utføre skiftet om de fikk enda mer beskatning.

– Det må være at staten betaler det grønne skiftet, og det tror jeg ikke blir å skje.

Leder i Fiskarlaget sentralt, Kåre Heggebø, støtter seg på Bakkens forklaring. Han tror det vil være naivt å tro at flåten over tid vil være den samme med et sånt forslag, og at det fører til at mindre vil være igjen der verdiene skapes.

– Konsekvensen er at det vil bli mindre aktivitet i distriktene, og i neste omgang enda mer omstrukturering og færre enheter i norske kystflåten. Det vil si færre båter.

[ Dagsavisen mener: Nye skatter for nye tider ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen