Nyheter

Ordfører i laksekommune: – Kommunen får mindre penger

Senterparti-ordfører i havbrukskommunen Hadsel går hardt ut mot forslaget fra sin egen finansminister om ny lakseskatt. Finanspolitisk talsmann fra samme parti stiller seg tvilende til at kommunene får mindre penger.

Ordfører i Hadsel, Aina Johanne Nilsen (Sp), skriver på sin egen Facebook-side at den nye lakseskatten vil gi mindre penger til kommuner som legger til rette for havbruksnæringa, og at det er en urimelig beskatning som vil tvinge fram utenlandsk eierskap.

– Dette blir i beste fall kortvarig lykke for velferdsstaten, og i verste fall ei rasering av kysten vår. Det er ikke skatteinntekter fra havbruksnæringa som skal bære velferdsstaten, men pengene som reinvesteres i gode og attraktive lokalsamfunn, matproduksjon og eksport, skriver hun.

Til Dagsavisen utdyper Nilsen at det er tillitvekkende at regjeringen har lyttet til havbruksselskapene langs kysten, men sier hun leser forslaget som at kommunen får mindre penger.

– Stikk i strid med omforent politikk – at kommuner som legger til rette for havbruksdrift skal få penger igjen. Fordi slik det ser ut nå vil grunnrenteskatten, eller naturskatten, basere seg på samme fordelingsnøkkel som produksjonsavgiften, det vil si nøklene til havbruksfondet, men inntektene inngår i kommunens inntektssystem, skriver hun, og sier det betyr kommunene i Norge samlet sett får mer penger, men at de som vertskommuner får mindre.

– Tvilende

Finanspolitisk talsmann for Senterpartiet, Geir Pollestad, svarer sin partifelle at han stiller seg tvilende til om skatten vil gi mindre inntekt til kommunene.

– I motsetning til dagens system vil dette gi inntekt uavhengig av om næringen vokser eller ikke, sier Pollestad.

Han sier også det ikke er rett at skatten vil prioritere utenlandsk eierskap.

– 70 % av selskapene har en størrelse som fritar for skatten. De fem største betaler to tredjedeler av skatten. Dette er å videreføre en linje om fellesskapets del av verdiskapningen slik vi har hatt for kraftnæringen i 100 år og i oljenæringen i 50 år, forklarer han.

– Skatten tar ikke hensyn til om eierne sitter på Kypros eller i Bergen, sier Pollestad, bemerker at forslaget nå er på høring.

– Hovedlinjene ligger fast – men det er rom for innspill på gjennomføring.

Nedstemt i 2019

Hadselordføreren viser videre til at forslaget ble nedstemt i Stortinget i 2019.

– Imidlertid tok de til ordet for at ei av forutsetningene for innføring av grunnrenteskatt var at objekter som var grunnlag for grunnrente, ikke skal formuesbeskattes. Det ser ikke ut til å være inkludert i dette forslaget, dermed blir det ei dobbel beskatning som vil tappe de lokale selskapene våre for kapital som skulle gått til å reinvestere i lokalsamfunn langs hele kysten, sier hun, og legger til at de nå jobber med å få en oversikt over hva det betyr for Hadsel kommune.

Kommunen er blant annet vertskap for oppdrettsselskapet Nordlaks, som har rundt 100 ansatte og produserer 40.000 tonn laks på årlig basis.

Nilsen sier de også har tett dialog med selskapet.

– Nordlaks er en av de viktigste hjørnesteinsbedriftene i Hadsel kommune, og en viktig samarbeidspartner for å legge til rette for ny virksomhet og attraktive arbeidsplasser i kommunen vår.

– Få hodet ut av Oslo-bobla

Også regiondirektør i NHO Nordland, Daniel Bjarmann-Simonsen, går kraftig ut mot finansministeren på Facebook, og ber han “dra hodet ut av Oslo-bobla”.

– I din iver etter å ta de så kalt rike, har du gått deg fullstendig vill i blodtåka, og glemt at landet består av mer enn disse få personene du er så besatt på å ta, skriver Bjarmann-Simonsen.



Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen