Nyheter

Ti år siden Norges mest beryktede lukt forsvant

Den satte Moss på kartet, på både godt og vondt. Samtidig livnærte den tusenvis av familier. Mosselukta har betydd mye for mange.

Mosselukta var beryktet over hele landet. Samtidig lå den nær hjertet til mange mossinger. Med god grunn.

«Hittil har ingen dødd av denne lukten, men over tusen mennesker lever av den», skal Arne Magnussen, en av mossehistoriens mest fremtredende lokalpolitikere, ha uttalt.

Mosselukta stammet fra Peterson-fabrikken, landets første sulfatcelluloseanlegg. Men denne fabrikken var kilden til langt mer enn en vond lukt. For mossinger var det en viktig hjørnesteinsbedrift og en godt likt arbeidsplass gjennom 129 år.

Da fabrikken stengte i 2012, mistet 280 personer jobben. På det meste sysselsatte den nærmere tusen mennesker.

– Det var bra når det lukta mye. Det var et tegn på at det gikk bra på Peterson, forteller Vidar Meller.

Én stor familie

Han er én av mange som har hatt Peterson som arbeidsplass og inntektskilde i løpet av dens lange og rike historie. Selv jobbet han for det meste på vedlikeholdsavdelingen som mekaniker. 73-åringen har tilbrakt det meste av livet sitt på Peterson. Han husker nøyaktig hvor lenge han var ansatt.

– 46 år, 3 måneder og 13 dager, forteller han stolt.

Peterson var ikke bare en fabrikk som produserte papp- og papirprodukter. De hadde ansatte med flere forskjellige faglige bakgrunner og ansvarsområder. Foruten mekanikere som Meller, var også fagfolk som elektrikere og kjemiprosessoperatører representert – for å nevne noen. Til tross for ulike yrker, opplevde de alle å ha en felles identitet på Peterson, ifølge Meller.

– Vi var som en familie, sier han.

Thorstein Jarl (fra venstre), Bjørn Grønna, Jon Wilhelmsen og Vidar Meller foran Peterson-logoen - som fortsatt synes i bybildet i Moss.

Et pust fra fortiden

Den oppfatningen deler tre av hans tidligere kollegaer. Bjørn Grønna (73), Jon Wilhelmsen (64) og Thorstein Jarl (61) snakker alle varmt om Peterson som arbeidsplass.

– Når du jobber 36 år på samme sted, så blir det på en måte en del av tilværelsen din, forteller Wilhelmsen.

Til sammen har disse fire mennene jobbet rundt 150 år på Peterson. Det var ikke uvanlig at ansatte tilbrakte det meste av karrieren der.

– Du fikk ikke sparken. De tok seg av oss, enten vi var flinke eller ikke. Det var noen som satt over og passet på deg hele tiden, forteller Jarl.

– Nå er det bare pengene som gjelder. Da var det folka som telte, legger han til.

– Peterson var en type arbeidsplass vi ikke har lenger, skyter Wilhelmsen inn.

Grønna jobbet på Petersons fiberavdeling som prosessoperatør i kokeriet. Han har skrevet en bok om arbeidsplassen der han tilbrakte nesten 37 år av livet sitt, kalt «Et arbeidsliv på Cellulosen».

– Det jeg savner mest er det sosiale livet, sier han.

Mosselukta trenger ikke nødvendigvis å raderes ut fra folks minne, men knyttes til noe positivt.

—  Bjørn Ove Grønseth, instituttleder ved Universitetet i Sørøst-Norge

– Mosselukta var et fenomen

M. Peterson ble grunnlagt i 1801. Konsernet, som senere byttet navn til M. Peterson & Søn, drev med mye ulik næringsvirksomhet, fra tobakkspinneri til rederi. Moss Cellulosefabrik startet opp produksjonen den 10. august 1883 og ble i 1909 innlemmet i Peterson-konsernet.

Allerede fra første stund fikk lokale innbyggere og tilreisende en smak av det som etter hvert ble kjent som mosselukta.

«Det lukter penger», pleide mossinger å si.

Det at fabrikken lå i byens sentrum, rett ved siden av jernbanesporene til Østfoldbanen, gjorde at mange tilreisende også fikk oppleve lukta fra cellulosefabrikken. Det har fått skylden for at den ble så godt kjent, sammenlignet med andre steder i Norge med lignende fabrikker.

Bjørn Ove Grønseth, leder for Institutt for økonomi, markedsføring og jus ved Universitetet i Sørøst-Norge, mener mosselukta absolutt bidro til å sette Moss på kartet.

– Mosselukta var jo et fenomen. Den kunne nok oppleves som negativ isolert sett, men den hadde jo sine positive sider også, sier han og viser til både sysselsettingen og stoltheten til byen den ga.

Det gikk så langt som at mosselukta ble utpekt til et nasjonalt kulturminne i 2009.

Bjørn Ove Grønseth (innfelt), har forsket mye på merkevarebygging innen reiseliv. Han mener det er viktig å huske på de positive effektene den historiske mosselukta hadde.

Har satt seg dypt i minnet til folk

Grønseth har blant annet forsket på forbrukeratferd og destinasjonsutvikling. Han forklarer at lukt ofte brukes i markedsføring, fordi det er en av de mest emosjonelle og virkningsfulle sansene vi mennesker har.

– Informasjon som mottas gjennom lukt beholdes i minnet i større grad enn hva vi ser, hører og føler, forteller han.

Han forklarer videre at en lukt bidrar til å skape en identitet og kan ha både positive og negative effekter. Han tror ikke mosselukta gir Moss noe dårlig omdømme i dag, 10 år etter at den ble borte. Kanskje snarere tvert imot.

– Klarer man å legge positive assosiasjoner til mosselukta fremover, gjennom nostalgi, så vil dette være bra for Moss og utviklingen i området. Mosselukta trenger ikke nødvendigvis å raderes ut fra folks minne, men knyttes til noe positivt, mener han.

Det var lange tradisjoner for produksjon av cellulose og papir på Peterson-tomta i Moss. Her fra 1912.

Ble vant til lukta

Mosselukta ble ofte sammenlignet med lukta av råtne egg. Den stammet fra prosessen med å lage cellulose. Under denne prosessen ble det sluppet ut hydrogensulfid og andre svovelforbindelser fra anlegget, som førte til den velkjente lukta.

Thorstein Jarl jobbet i flere år med kalkovnen på Peterson. Det var denne ovnen som var kilden til det meste av mosselukta. Jarl ble så vant til lukta at han omtrent sluttet å legge merke til den. Men hvis han hadde vært en tur utenbys og kom tilbake til Moss, merket han den med en gang.

Slik var det for mange av kollegaene hans også. Meller forteller at han noen ganger kunne sette seg på bussen på vei hjem fra jobb og oppleve at folk reagerte på lukta av klærne hans. Selv merket han ingenting.

De fire tidligere Peterson-arbeiderne forteller også om hvordan de noen ganger kunne gå i butikken for å handle, og at ansatte der lett kunne vite at de jobbet på Peterson. Selv hvis dem ikke hadde vært på jobb den dagen. I det de dro opp lommeboka for å betale, ble de avslørt. Lukta satte seg nemlig godt i skinn.

Mot slutten av fabrikkens historie ble det innført en rekke tiltak for å minske effekten av mosselukta. Likevel ble den aldri helt borte. Inntil fabrikken stengte ned.

Den dagen husker de tidligere ansatte godt.

Thorstein Jarl skrudde av kalkovnen for siste gang 12. april 2012. Det ble avslutningen på 129 års industrihistorie - og mosselukta.

Ble arbeidsledige nærmest på dagen

Siste produksjonsdag var en fredag den 13. De ansatte hadde fått beskjed om konkursen bare et par dager i forveien.

Jarl var den som skrudde av kalkovnen for siste gang, den 12. april. Han var fire måneder unna å ha jobbet på Peterson i 30 år.

– Jeg husker jeg var sinna da jeg gikk ut porten, mimrer han.

Grønna forteller at det var uvirkelig å få beskjed om at fabrikken måtte legges ned, selv om det hadde ligget i kortene lenge.

– Det var en vegg som falt ut, sier han.

– Mange gikk i depresjon. De var ordentlig lei seg. Alt falt sammen for mange, forteller Wilhelmsen, som var ansattrepresentant i styret til Peterson da konkursen var et faktum.

Selv gikk han to og en halv måned som arbeidsledig, men var en av de heldige. Han fikk seg etter hvert en lignende jobb på energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud i Oslo.

Ble til en ny bydel

I dag er Peterson-tomta i ferd med å forvandle seg helt. Fra å være et gammelt industriområde, er det nå Höegh Eiendoms store satsingsområde i Moss. Her har eiendomsutviklingsselskapet bygget kontorbygg, utesteder, boliger og mye annet. Noen av de gamle Peterson-bygningene står fortsatt og huser blant annet en kulturscene og en skole.

Deler av den gamle kamyrkokeren har også fått stå – til ergrelse for enkelte, som mener den ikke lenger passer inn i bybildet.

Den gamle «koker’n» til Peterson ble revet i 2016. Delen kjent som kamyrkokeren fikk stå igjen.

Utviklingen på denne bydelen, Verket, var en av grunnene til at Moss ble kåret til «Årets Sentrum» i 2019. Men for de gamle fabrikkarbeiderne er det rart og litt trist å se hvordan den gamle arbeidsplassen har forvandlet seg.

– Du får aldri meg til å gå inn i den gamle maskinhallen igjen. Det klarer jeg ikke. Da dukker det opp veldig mange spøkelser. Du ser maskinene, menneskene. Du kjenner varmen og lukta. Da blir det en slags sorgreaksjon. Så jeg graver ikke for mye i det, forteller Wilhelmsen.

Ti år etter at fabrikkeventyret i Moss tok slutt, er de fire eks-kollegaene tilbake på tomta. Livene deres har, i likhet med området de står i, forandret seg. Men minnene forblir.

For dem vil mosselukta alltid være en del av livene deres.

Bjørn Grønna (fra venstre), Jon Wilhelmsen, Thorstein Jarl og Vidar Meller har til sammen omtrent 150 års erfaring fra Peterson-fabrikken i Moss. De synes det er rart å være tilbake på tomta der deler av den gamle kamyrkokeren fortsatt står - som et monument til en svunnen tid.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen