Hestehandel om kornsilo i Moss

Jeg skal komme tilbake til Arne Magnussens innsats for byens møllebedrift, men først et lite hjertesukk: I dagens Norge foregår mye av den politiske lobbyvirksomheten ved hjelp av PR-byråer. Flere politikere på høyt plan ansetter også PR-agenter for å få hjelp til å si «de riktige tingene» til «riktig tid». Det er ganske usjarmerende å se politikere lire av seg ferdigtygde setninger for å unngå å svare på viktige spørsmål. Det er heller ikke særlig oppbyggende å se hvordan politikere ofte favoriserer store selskaper som har rikelig med penger til å drive aggressiv lobbyvirksomhet.

Industri og arbeidsplasser

Alt var slett ikke bedre før. Men det er befriende å kunne lese om handlekraftige politikere som tok initiativer for å oppnå resultater. Uten å ha PR-agenter til å tenke for seg.

Jeg har tidligere skrevet noen artikler om Arne Magnussens spill i kulissene for å bygge opp viktig industri, og dermed sikre hundrevis av arbeidsplasser i Moss. Han var særdeles aktiv for å sikre at vaskemiddelfabrikken Persil fikk etablere seg i byen. Hans innsats for å få Aug. P. Horns fabrikker til Moss kan ikke overvurderes. Og da Moss Glassverk havnet i en dyp krise på 1930-tallet, greide Arne Magnussen å sikre et flertall i Stortinget for en tollbeskyttelse. Flasker fra utlandet ble dermed for dyre å importere for bryggeriene, og Moss Glassverk, som hadde flaskemonopol i Norge, fikk samtlige norske bryggerier som kunder.

[ Moss Glassverk fikk tollbeskyttelse ]

Korn i krisetider

I denne artikkelen skal vi se hvordan Arne Magnussen involverte seg i spørsmålet om å få bygget kornsiloer til Moss Aktiemøller. Kornproduksjon er viktig, spesielt i beredskapsmessig sammenheng. Etter første verdenskrig var myndighetene klare på at det måtte være en forvaltning av kornproduksjonen, som kunne sikre norske bønder tilgang og avsetning på korn i krisetider. Dette skulle forhindre sult blant landets innbyggere og nedleggelser av bondegårder. På denne bakgrunn ble Statens kornforretning opprettet i 1928. Kornforretningen fikk monopol på import av korn til Norge, og forpliktet seg samtidig til å kjøpe overskuddskorn fra norske bønder

Dette er greit å ha som bakteppe når vi vurderer Arne Magnussens hestehandel om kornsiloer. Tidlig på 1930-tallet fikk Magnussen besøk av ledelsen i Moss Aktiemøller, som ønsket å sette i gang sin store plan med å bygge et moderne siloanlegg. Arne Magnussen stilte seg til rådighet for møllene i Moss. For det var nødvendig med et politisk stortingsvedtak for å kunne få tillatelse til silobygging for korn.

En staselig herre

«I Stortinget hadde jeg konferanse med representanter for møllene, og Statens kornforretning måtte også gjøres interessert i prosjektet», skrev Arne Magnussen senere i sine memoarnotater.

Initiativet til Arne Magnussen og Moss Aktiemøller fikk betydelig oppmerksomhet, og en dag fikk Magnussen besøk av statens korndirektør Aug. Johansen, som beskrives slik av Arne Magnussen: «En staselig herre med et prydelig skjegg.»

«Jeg hører at De er interessert i at Moss Aktiemøller får en kornsilo? sa Johansen. Jeg bekreftet dette, og kunne ikke motstå fristelsen til å gi en kort historikk om Møllebyen Moss og den betydning som sådan», skrev Arne Magnussen.

Siloer i Oslo og Moss

Han forteller at korndirektør Johansen var både elskverdig og forståelsesfull. Men det var likevel et problem: Statens kornforretning jobbet med å få bygd en stor kornsilo i Oslo, og det var en prioritert oppgave. Det ville gjøre det vanskelig å gi klarsignal til en tilsvarende kornsilo i Moss. Silobyggingen i hovedstaden skulle snart opp for Stortinget, og siden prosjektet var omstridt, trengte Statens kornforretning så mange ja-stemmer som mulig. Dermed kom Aug. Johansen med følgende forslag til Arne Magnussen:

«Hvis De vil la være å gå imot kornsiloen i Oslo, lover jeg Dem at den neste silo som Statens kornforretning vil gå inn for, blir siloen til Moss Aktiemøller».

I sine notater, som ble skrevet på 1960-tallet, beskrev Arne Magnussen sin situasjon slik: «En liten byttehandel, altså! Jeg ba om betenkningstid. Der måtte naturligvis konfereres med Aktiemøllenes ledelse i Moss. Hvis jeg som stortingsmann gikk imot siloen i Oslo, kunne det muligens gå slik at Oslo fikk sin silo likevel. Og hva da med siloen i Moss? Stemte jeg for silo til Oslo, hadde jeg korndirektørens bestemte løfte om at neste silo skulle oppføres i Moss. Jeg stemte for siloen til Oslo, men tenkte på Moss. Direktør Johansen holdt ord. Neste gang kom turen til Moss Aktiemøller. Et stolt silobyggverk ligger ved Mossesundet som et monumentalt vitnesbyrd om initiativ og handlekraft hos Moss Aktiemøller. Silobygget, Aktiemøllenes første, kan sees over hele byen».

Jeg stemte for siloen til Oslo, men tenkte på Moss.

—  Stortingsrepresentant Arne Magnussen (Ap)

Oslo fikk sin kornsilo på Vippetangen i 1934. Mens den 36 meter høye siloen til Moss Aktiemøller ble bygget i 1939.

Møllene i moderne tid

I 1971 ble Moss Aktiemøller fusjonert med Bjølsen Valsemøller i Oslo. Begge selskapene ble overtatt av Nora i 1986, som fusjonerte med Orkla i 1991. 1977 ble det bygget en ny og moderne møllebygning ved siden av den store kornsiloen i Moss. Dette ble også den første mølla i verden som tok i bruk datamaskiner.

Nora Industrier var kjent for matproduksjon, og kraftfòrproduksjonen ved Moss Aktiemøller ble dermed lagt ned. Men det ble likevel satset på havregryn. Omtrent all havre som spises i Norge, har vært innom og blitt foredlet i Moss. I 1996 ble det besluttet å legge ned hvetemelproduksjon i Moss.

Da fikk bedriften støtte av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond til å starte opp ny virksomhet. Navnet er Lantmännen Cerealia. Hovedproduktene fra Moss er mel, gryn av havre, frokostblandinger og en del spesialprodukter.

Kilder: Arne Magnussens memoarer, Moss byleksikon, Wikipedia

[ Persil vaskepulverfabrikk til Moss ]