Nyheter
Epidemier i 1860; korona i 2020
I mer enn et halvt år har koronaviruset vært en trussel mot folkehelsen i Norge. Og selv om de aller fleste er lut lei både covid-19 og smittevernbestemmelsene, så har nordmenn greid seg relativt bra. Sammenlignet med de fleste andre land.
Midt på 1800-tallet var Kongens gate én av tre hovedgater i Moss. Mange bygårder var overbefolket og enkelte gårder var forbundet med mye sykdom og død. Bildet er fra Kongens gate tidlig på 1900-tallet. Ukjent fotograf
Av Ole Peder Kjeldstadli, lokalhistoriker
I Norge er Folkehelseinstituttet (FHI) som gir råd til myndigheter, helsetjenester, politikere, media og publikum. På kommunalt nivå er det kommuneoverlegene som har et tilsvarende ansvar. Denne type arbeid har lange tradisjoner, for smitteepidemier er ikke noe nytt fenomen. Arbeid med opplysningsarbeid og forebygging av sykdommer er heller ikke av ny dato. Sunnhetsloven ble innført 16. mai 1860. Sunnhetsloven var en fremtidsrettet lov både med hensyn til tidsmessighet, ansvarsfordeling og organisering. Dette var et ledd i de folkehelsereformer som fulgte den industrielle revolusjon og omformingen av Europa. Temmelig raskt etter at Sunnhetsloven var vedtatt, ble det i tråd med lovens bestemmelser, opprettet en sunnhetskommisjon i Moss.
Marianne Årvik har skrevet masteroppgaven «Sunnhetskommisjonen i Moss 1860−1883, 1905−1906», og hennes oppgave er hovedkilde for denne artikkelen.
