Nyheter
To syn på brennevinshandelen
BYHISTORIE: I 1835 hadde Moss hele 14 brennerier. Lett tilgjengelig brennevin førte til at fylla ble et stadig økende problem, både for enkeltpersoner, familier og for samfunnet.
På området rundt Mossefossen var det stor industrivirksomhet, og her jobbet og bodde mange av byens arbeidere. På 1800-tallet var det stort alkoholforbruk i byens arbeiderklasse, mens "de kondisjonerte" tjente godt på spritproduksjon og handel.
Moss By- og Industrimuseum
Av Paul Norberg - tidligere redaktør i Moss Dagblad
I en byhistorieartikkel 7. juni i år om herreklubben Moss Klub og Balselskab, ble det fremhevet at brennevinshandelen var en viktig del av velstandsutviklingen i Moss på 1800-tallet. Og at dette ga et godt grunnlag for å etablere andre virksomheter. Det er interessant å se at dette var utgangspunktet fra borgerskapets side. De tjente gode penger på brennevinsproduksjon og handel. Men fra arbeiderklassens side var situasjonen en helt annen. For oppblomstringen av brennevinsproduksjonen var en pest og plage for byens arbeiderfamilier.
Denne artikkelen skal mest omhandle ei tøff dame som levde i tidsrommet 1875–1963. Hennes navn var Amanda Sengeløv, og hun var både idealist og forretningskvinne. Idealismen gjenspeilte seg først og fremst i avholdsbevegelsen. Hun var aktiv i organisasjonen «Det Hvite Bånd». Dette var en lokal avlegger av en verdensomspennende bevegelse, som hadde sitt utspring i USA. 15. august 1874 samlet kvinner fra 18 amerikanske byer seg i Cleveland, Ohio, og stiftet «Verdens kvinners kristne avholdsselskap». Symbolet deres ble en hvit emaljenål, formet som en sløyfe; Det Hvite Bånd. Den første norske foreningen ble stiftet i 1892 under mottoet: «For Gud, hjem og menneskehet».
