Båtkirkegården Oslofjorden

– Vrakbåter ligger og forvitrer over alt. Det er skadelig for hele næringskjeden. Oslofjorden ser ut som om den dør.

Det sier Bjørn Heidenstrøm, konsulent i Oslofjordens Friluftsråd. Der omtales han bare som «Vrakbåt-Bjørn». For problemet med sunkne, drivende og etterlatte fritidsbåter er så stort at det krever en egen mann.

Les også: Slik er Oslofjorden på bunnen

– Noen tusen vrakbåter

– Bare mellom Oscarsborg og Aker Brygge vet vi om cirka 150 vrakbåter, forteller Heidenstrøm.

– Hvor mange kan det være til sammen i Oslofjorden?

– Hvis du snakker med Lars Dalen, vil han legge på en null til og si at 1.500 fritidsbåter ligger på bunn, svarer Heidenstrøm.

Nei, det holder ikke, mener Dalen. Han er daglig leder i Marinreparatørene, en ideell organisasjon som er opptatt av å reparere og restaurere økosystemer i Oslofjorden.

– I Indre Oslofjord vil jeg anslå at det er noen tusen vrakbåter. Når du dykker regelmessig i områder i den delen av fjorden, ser du alltid en eller annen vrakbåt, sier Dalen.

Les også: Søppelfyllingen Oslofjorden

Fører til plast i havet

Driftsrapportene til Skjærgårdstjenesten for Oslofjorden for 2019, bekrefter at vrakbåter er et omfattende problem. Bare i Hvaler hentet Skjærgårdstjenesten inn 35 båtvrak i strandsonen i fjor. I Fredrikstad tok de hånd om ti jollevrak og flere større båter. I Moss fjernet de tre båtvrak. De øvrige lokale avdelingene av Skjærgårdstjenesten tok hånd om 23 større og mindre båtvrak.

«De fleste fritidsbåter i Norge er laget av komposittmaterialer. Dumping av slike båter i havet vil føre til nedbrytning som over tid fører til mikroplast i havet». Det skriver Miljødirektoratet på sine nettsider.

Bjørn Heidenstrøm er også bekymret for de enda mindre plastpartiklene, den såkalte nanoplasten.

– Den er så liten at 900 millioner nanoplastbiter får plass på et knappenålshode, forteller han.

– Nanoplast kan tas opp i blodbanen til fugler, dyr og mennesker. Forskere sier nå at organismer som utsettes for denne plasten blant annet får redusert vekst og redusert overlevelse.

Også Dalen er bekymret for de langvarige følgende av forurensningen vrakbåtene medfører.

– Vi tok opp en båt som var tynnslitt etter å ha blitt rugget av sjøen i mange år. Det er ganske skremmende at båter av tokomponent plast slites ned slik, synes Dalen.

– Det er ikke bra å ha mange hundre tonn med slike båter liggende i sjøen.

Les også: – Bør vurdere bøter for å kaste sigarettsneiper på gata

Saken fortsetter under bildet

Dette er bare én av mange vrakbåter Skjærgårdstjenesten fikk plukket opp av Oslofjorden i fjor og sendt til gjenvinning, fordi eieren selv ikke hadde gjort jobben. Ved kranen ser vi Morten Grande. Han jobber i Skjærgårdstjenesten Breiangen, som har ansvaret for kommunene Hurum, Røyken, Lier, Drammen, Svelvik, Sande, Holmestrand, Re og Horten.

– Trenger et båtregister

Myndighetene har tatt grep for  å gjøre noe med dette problemet. 1. oktober 2017 ble det innført en returordning for fritidsbåter. Fritidsbåter under 15 fot (4,57 meter) kan nå leveres gratis til avfallsmottak i kommunene. Det belønnes med en vrakpant på 1.000 kroner.

– Dette fungerer fint for de små båtene, men for båter over 15 fot, fungerer det ikke, konstaterer Heidenstrøm.

Forklaringen på det finner vi på Miljødirektoratets nettsider: «Større båter og båtvrak på inntil 49,21 fot (15 meter) tas bare imot av enkelte avfallsmottak.»

– La oss si at du har en båt på over 15 fot i Oslo. Hvis du skal vrake den må du frakte den helt til Moss. Det koster fort 8-9.000 kroner, forteller Heidenstrøm.

Etter som vrakpanten er 1.000 kroner også for båter over 15 fot, kan det da være lett å ty til andre og mindre miljøvennlige løsninger, som å dumpe båten på dypt vann eller etterlate den i fjæresteinene. Det kan båteiere trygt gjøre, for å finne ut hvem som eier en vrakbåt, kan være svært vanskelig.

– Med biler er det annerledes. Etterlatte biler er det enkelt å finne eierne til, påpeker Heidenstrøm.

Forklaringen på dette skillet er enkel:  Det er obligatorisk å registrere en bil, men det er ikke obligatorisk å registrere en fritidsbåt.

– Vi trenger et nasjonalt offentlig båtregister slik at vi enkelt kan finne eierne av vrakbåtene. Mange har gått til myndighetene i en årrekke og etterspurt et slikt register. Alle skjønner at vi må ha det, sier Heidenstrøm.

– Veldig for et register

Disse «alle» inkluderer også båtfolket selv.

– Vi er veldig for et båtregister, sier generalsekretær Endre Solvang i Kongelig Norsk Båtforbund.

– Vi har jobbet med Finans Norge, Avfall Norge og NorBoat for dette. For snart to år siden sendte vi et brev til daværende klima- og miljøminister Ola Elvestuen om dette. Han svarte ikke en gang.

– Hvorfor vil dere ha et obligatorisk båtregister?

– Poenget er at vi med dagens returordning bare får inn de små båtene. Skal du levere en bobåt på 35 fot som veier 8 tonn, koster det deg 10-15.000 kroner. Vi mener derfor at vrakpanten må være gradert ut i fra størrelse, slik at du for eksempel får tre ganger så mye i pant for en båt på 45 fot som en på 15 fot. For å unngå misbruk av en slik ordning, må vi ha en obligatorisk registrering, slik at vi er sikre på at de som leverer inn båtene, også er eierne, svarer Solvang.

Til sammen finnes det mer enn 750.000 fritidsbåter i Norge, går det fram av Båtlivundersøkelsen 2018.