Satt og skrev om Mikkel Rev

- All god litteratur er selvhjelpslitteratur. Litteraturen er et sted hvor vi blir litt mindre ensomme med våre skuffelser, lengsler, håp, smerter, alt det som er kaotisk og vondt å manøvrere. Et sted hvor vi inngår i et stort fellesskap om disse tingene, og ser at selv om vi er ulike, er fortvilelsen den samme, sier Sara Li Stensrud til Dagsavisen.

Hun er forfatter av en diktsamling, to barnebøker og et teaterstykke, og nå aktuell med «Den halvstore eventyrboka».

Reve-enkas livssaft

Tross eventyret i tittelen, er «Den halvstore eventyrboka» definitivt en bok for voksne, med figurer lesere vil kjenne igjen fra eventyr og barnebøker, og tankegods hentet fra alt fra lettbeinte selvhjelpsbøker til tyngre tysk språkfilosofi. Her er Reve-enka som har kommet seg over tapet som har gitt henne navn og nå har «bestemt meg for å leve livet fullt ut, for å gripe livet i sin fulle livsfylde og ta for meg av livets livsgode livsgoder og drikke av livets livssaftige livssafter til livsbegeret er tomt. Reve-enka, sier jeg til meg selv: Denne livsintensiverende livslivgivende livslevende livaktigheten skal du gjøre til din!»

Kjente figurer

Mikkel Rev, stakkar, går imidlertid rundt og kjenner seg tom og tung, faktisk ganske deprimert, mens stemora i sin monolog snakker ut om fordelene ved å elske seg selv, virkelig elske det hun ser i speilet framfor å hate Snehvit, Askepott, Gullhår og hele hurven. Så dukker både Hans og Grete, Morten Skogmus og selveste Gamle-Erik opp, med uventede bånd til hverandre og flere.

- Noe av det som er utrolig kjekt med kjent stoff er at man får så mye gratis. Alle assosiasjonene er så etablerte og spiller med på historien jeg lager. Jeg trenger ikke forklare hvilken moralist Morten Skogmus er, og det gir noe ekstra til passasjen der han prøver å unnslippe angst gjennom mindfullness-avslapningsteknikker. Egentlig blir det to fortellinger: Den som ligger der fra før som bakteppe, og den jeg har laget oppå. Akkurat som språket, lag på lag, sier hun.

Misvisende selvhjelp

Det er vanskelig å oppsummere, men uventet morsom lesning. Selvhjelpssjangeren tatt på kornet, og mange artige bilder av dyr som minner mistenkelig om oss selv. Om menneskene.

- Selvhjelpsbøker fortjener ikke sitt navn. Der blir menneskenes lengsler, skuffelser og håp framstilt som systemsvikt. Som feil. Det er et ganske fattig verktøy for livet. En annen misforståelse er forestillingen om at man kan tre sin sannhet over andre. At hvis man har forstått noe, kan man presentere det som en ferdig pakke til alle andre. Men man må jo gå alle rundene selv. Av og til hender det at et godt råd treffer, fordi timingen er perfekt. Men stort sett slipper man aldri unna livet. Det fins ingen snarveier!

Bråkete bok

Så alt surrer rundt. Gode råd og gamle munnhell, om hverandre.

- Alt språk er jo kollektivt. Men litteraturen speiler det i større og mindre grad. Jeg gjør veldig tydelig bruk av andres språk. Enkelte passasjer er ren sampling fra eventyr, annen litteratur, selvhjelpsbøker, tenkning som finnes der ute. Alt er del av støyen dyrene manøvrerer i. Sånn er det å leve. Det er ganske bråkete. Jeg tror jeg har skrevet en ganske bråkete bok. Jeg interesserer meg for det vi staker ut midt i støyen, i skjæringspunktet mellom kulturen og det kavete, krakilske, overspente, strabasiøse livet vi lever.

Lever for å dø

Liv som ifølge Freud kanskje bare er lengsel etter å dø. Den tanken strir flere av figurene i «Den halvstore eventyrboka» litt med.

- Freuds teori om dødsdriften går som en rød tråd gjennom boka. Handler kampen for å overleve egentlig bare om å hjelpe hverandre til å dø fortest mulig? Det er en utrolig betakende og også litt koko tanke det er gøy å betrakte det strabasiøse, kavete livet gjennom.

Men så er der et slags håp der likevel, til slutt:

- Boka bytter mellom mange sjangere. Monologer, enaktere og en kortroman helt til slutt. I kortromanen går det opp for Gamle-Erik, altså fanden sjøl, at han ikke henger med i tida. Alt dyrene allerede driver med, overgår alt han har å true med. Det er mye mer radikalt med nestekjærlighet à la Bibelen. Jeg slår rett og slett et slag for barmhjertighet, troskap, ydmykhet og selvoppofrelse, sier Stensrud.

gerd.elin.sandve@dagsavisen.no

Sara Li Stensrud

Født 1979, oppvokst på Hamar, 
bosatt i Oslo.

Utdannet innen dans og litteratur.

Har utgitt poesiboka «Gape» (2009) og barnebøkene «Mo i mørket» (2008) og «Jenta som ikke kunne slutte å gråte» (2011), samt bidratt i en rekke antologier. Redaksjonsmedlem i «Vinduet».

Debuterte som dramatiker med «Lykkelig til mine dagers ende - Et orgastisk lærestykke fra den markeds­libidinøse skogen» på Black Box i 2012.

Gerd Elin Stava Sandve

Journalist