Har hun laget årets vakreste og mest jordnære juleplate?

5

Kajsa Balto

«Sami Christmas – Sámi Juovllat»

DAT

Stemningsfull og meningsfull julemusikk handler sjelden om overflate, men om dybde, innsikt og innlevelse. Kall det gjerne en indre skjønnhet hvor alle elementer kombinert kan bidra til noe unikt og bokstavelig talt strålende. Og sjelden blir denne kombinasjonen så fullendt som hos Kajsa Balto når hun med både mening og lyst gir seg i kast med kjent og mindre kjent julemusikk. Noe av det er tradisjonelle julesanger og -salmer, som «Deilig er jorden» og «Det kimer nu til julefest», mens andre er samiske julesalmer og en og annen nyskrevet sang, blant annet av Balto selv. Med et sterkt kunstnerisk lag i ryggen skinner forslitte juletemaer med ny intensitet, mens nye sanger krever sin rettmessige plass blant noe av det beste som er laget uavhengig av årstid, høytid eller sjanger.

Albumet åpner med «Sámi Juovllat», som trolig er symptomatisk for dette knippet med sanger og salmer. Musikken er av den finske komponisten Erkki Melartin, mens landsmannen Karl Gustaf «Larin Kyösti» Larson skrev teksten. Den rundt hundre år gamle sangen er tidligere sunget av Mari Boine, men bortsett fra det finnes det få spor etter den i vår digitale samtid. Det har Kajsa Balto for alvor endret på med denne innspillingen og utgivelsen.

Tittelkuttet er her akkompagnert av hennes faste band bestående av Ragnhild Tronsmo Haugland (cello), Karoline Bjørhei (trommer) og Aleksander Sjølie (gitar), samt strykerne til Arktisk Filharmoni, det nordnorske orkesteret som Baltos produsent Jakop Janssønn har benyttet seg av ved flere anledninger, blant annet på soloplaten fra i fjor. Tunge strykere, cello, gitarer og perkusjon slår an tonen for en mektig, likevel jordnær tolkning, og Baltos stemme brer seg som lett snø over det hele før hun med kraft og intensitet løfter det hele med joiken.

[ Ella Marie Hætta Isaksen: – Jeg håper vi om ti år kan se en generasjon samer som er stoltere enn jeg noensinne har vært  ]

Balto er født og oppvokst i Oslo, med en far fra Kautokeino og en mor fra Dokka. I musikken hennes hører man da også sammensmeltningen av joik og samisk musikk, og norsk danse- og folkemusikk. Hun har to album bak seg fra tidligere, med kritikerroste «Buot eallá» fra 2020 som noe av et gjennombrudd til tross for at det meste av turneringen med materialet ble innstilt. Hun har ikke langt skjul på at årets juleprosjekt ble til fordi hun selv savnet innspillinger med julemusikk på samisk. En ting har nok vært det skrinne tilfanget av oversatt standard julerepertoar, men det har heller ikke florert med innspillinger av de samiske julesalmene, og enda færre helt nye sanger er kommet til.

Veien til «Sami Christmas – Sámi Juovllat» begynte nok for alvor med at hun selv skrev «Stuorámus skeanka» («The Greatest Gift») sammen med Janssønn. På platen har hun innlemmet ytterligere en sang signert henne alene, «Muohttaga rátna» («Blanket of Snow»).

[ Grammy-nominasjon til fjorårets fineste norske juleplate ]

Janssønn har en fot i det samiske, men er en allsidig komponist innen ulike sjangre og innen den eksperimentelle jazzen. Hans vilje til å utfordre det forventede blir på denne utgivelsen godt foredlet sammen med Baltos egen visjon om hva så vel julemusikk som samisk musikk kan være. Det er tidløst og sjangersprengende, men samtidig glir det helt naturlig inn i alt man forbinder med høytidsmusikken som omgir oss i ukene rundt jul. Apropos forslitte julesanger, er det få som slår «O helga natt», udødeliggjort av Jussi Bjørling. Men etter å ha hørt «O Bassi idja», Kajsa Baltos nære, atmosfæriske og stille versjon i samisk språkdrakt, er det bare å melde at sangen ikke bare er revitalisert her og nå, men tåler å få atskillige runder på spilleren i årene som kommer.

[ Susanne Lundengs juleplate skiller seg ut i mengden ]

Kajsa Baltos musikk har den kvaliteten at den ikke lar seg skyve unna som bakgrunnsmusikk. «Sami Christmas – Sámi Juovllat» forlanger oppmerksomhet og øre, og det er ikke vanskelig å takke ja. Musikk, sang, joik og stemningsbilder fyller så vel indre som ytre rom med noe iboende bestandig. Og det er kanskje unødvendig å si det, men her kjenner språket ingen grenser selv om man ikke nødvendigvis forstår ordene. Når «Delig er jorden» – «Hávski lea eanan» – starter hviskende med lett strengeakkompagnement, er den på alle vis intuitiv. I den andre enden er en av de mest smittende låtene «Vuordit juovlaruohta» («Å vente på julaften»). Den er fra før en av de mest kjente samiske julesangene, egentlig en svensk folketone, og handler blant annet om den skumle Julekallen som trekkes på en slede av ville dyr og er ute etter både barn og skiløpere.

Et naturlig låtvalg på et album for dette er for øvrig salmen «Giitu buot Du attáldagain» av Nils-Aslak Valkeapää. Den er basert på et av hans egne tonesatte åndelige dikt som finnes på Valkeapää-albumet «Alit Idja Lahkona» («Blue Night Moving Closer») fra 2010. På norsk ville den hatt en tittel som «Takk for alle dine gaver». Kajsa Balto ikke bare viderefører arven fra den store samiske multikunstneren, men gir også selv gjennom «Sami Christmas – Sámi Juovllat» oss en gave av stor betydning. Ikke bare for det samiske, men for alle musikkelskere uavhengig av kulturelt ståsted, tradisjoner eller hvordan man feirer julen.

Kajsa Balto spiller på Salt i Oslo torsdag 2. desember.