Kultur

Samisk verdenskunstner hedres med stor utstilling

Han var en av Sapmis store kunstnere, men er knapt representert i nasjonale institusjoner. Nå åpner Henie Onstad-senteret stor Nils Aslak Valkeapää-utstilling.

Bilde 1 av 5

– Vi ville favne bredden i Valkeapääs kunstnerskap, både i tid og uttrykksformer. Vi var overveldet over alt materialet som kunne presenteres, sier kuratorene Lars Mørch Finborud og Geir Tore Holm. I tre år har de jobbet med den hittil største retrospektiven over Nils Aslak Valkeapää, den samiske kunstneren, forfatteren og kulturbyggeren med kunstnernavnet Áillohaš.

Utstillingen på Henie Onstad Kunstsenter åpner fredag denne uken.

Torsdag kveld er både sametingspresident Aili Keskitalo og kulturminister Abid Raja til stede på den offisielle markeringen av åpningen. Utstillingen er et samarbeid mellom Henie Onstad og Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø, hvor utstillingen går videre.

Nils Aslak Valkeapää: Uten tittel, 1975. Foto: Øystein Thorvaldsen/Stiftelsen Lásságámmi/HOK

Valkeapää var en banebryter for både samisk musikk, billedkunst, språk og litteratur. «Hans kunstneriske uttrykk forstås best i totaliteten av dikt, bilde og musikk» heter det om Valkeapää i Store Norske Leksikon.

– Når jeg tidligere har jobbet med tverrkunstneriske kunstnerskap her på Henie Onstad – som Bauhaus-skolen, Arne Nordheim eller John Cage – er de ofte mestere i ett medium. Men med Nils-Aslak Valkeapää er det en helhet. Det som i vestlig kultur kalles «multikunstner» er et overflødig begrep i det samiske, sier Lars Mørch Finborud.

– Valkeapää skriver selv at livet er kunst. Det kan handle om hvordan man kler seg, hvordan man tenner et bål, hvordan man ter seg i en lavvo, hvordan man snakker og hvordan man er stille, sier Geir Tore Holm.

– I et nomadisk samfunn basert på reindrift kan man ikke frakte rundt platesamlinger og tjukke bøker, eller henge bilder på veggene i lavvoen. Kunsten er integrert i hverdagen. Liv og kunst går sømløst opp i hverandre, sier Lars Mørch Finborud.

Utstillingen omfatter 150 verk innen flere disipliner. I Nasjonalmuseets samling er det ingen verk av Nils Aslak Valkeapää.

Les også: Nå blir det spillefilm av Alta-aksjonene

– Med sitt kunstnerskap ville Valkeapää styrke den samisk kulturscenen. Derfor solgte han sjelden bilder, han ga dem bort, til kommuner, venner og samarbeidspartnere i Sápmi. Dette var et politisk statement – for hvordan kan man bygge opp et samisk kunstfelt om verkene befinner seg i Oslo? Det finnes knapt noen verk av Valkeapää i nasjonale institusjoner og samlinger, påpeker Finborud.

Mari Boine, her på Rockefeller i Oslo i forbindelse med konsert på samenes nasjonaldag 6. februar, har blitt tildelt Paul Robeson-prisen for 2019. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

I utstillingsperioden er det også en konsertserie med samiske artister, inkludert Mari Boine og Niko Valkeapää. Nils Aslak Valkeapää var gudfar for Nika Valkeapää, som har laget et bestillingsverk til konserten.

Musikken var en viktig inngang til Valkeapääs kunstnerskap for begge de to kuratorene, på ulike måter:

– Nils-Aslak Valkeapääs musikk var en del av lydsporet i min oppvekst på 70-tallet sier Geir Tore Holm, som er oppvokst i Nord-Troms.

– På 90-tallet begynte Valkeapää å bli spilt i eksperimentelle musikkmiljøer jeg ferdes i, særlig hans feltopptak og jazzjoik. Dette var utgivelser på Valkeapääs egne plateselskaper, som hadde en begrenset distribusjon, og som ikke var lett å få høre før Spotify kom, sier Lars Mørch Finborud, som er oppvokst i Oslo.

Til utstillingen er det produsert en omfattende katalog med en rekke nyskrevne essays om Valkeapääs liv og virke. Katalogen er i ett bind på to språk, samisk og engelsk. Ikke et ord er på norsk.

Les også: Disse kunstutstillingene bør du få med deg i høst (+)

– Et poeng med utstillingen og katalogen er å bringe Valkeapää ut i verden. Hele sitt liv var han en forkjemper for det samiske, og for urfolks rettigheter internasjonalt. Han var en verdenskunstner, og Sápmi krysser landegrensene, så det er i Valkeapääs ånd at katalogen er på samisk og engelsk, sier Geir Tore Holm.

Samtidig som de har lagt siste hånd på utstillingen, har Venezia-biennalen – en av verdens viktigste kunstmønstringer – annonsert at tre samiske kunstnere får tildelt den nordiske paviljongen ved 2022-biennalen.

– Statushevingen for samisk kunst har pågått lenge, påpeker Geir Tore Holm.

– Samiske kulturuttrykk er i større grad blitt allemannseie i Norge de siste årene, blant annet gjennom joiken. Det er rart at disse sterke uttrykkene ikke har vært en selvfølgelig del av allmenndannelsen før.

Foto: Helsingin Sanomaat/HOK

Fakta: Nils Aslak Valkeapää (1943-2001)

* Samisk billedkunstner, forfatter og musiker.

* Født i Enonteki i finske Lappland. Bodde og virket også i Norge, ved sin død bosatt i Båtsfjord.

* Vakte oppsikt med sin første joikeplate i 1968.

* Debuterte som forfatter i 1971.

* Illustrerte egne bøker med motiver fra samisk kulturkrets. Deltok på utstillinger verden over med malerier og tegninger.

* Tildelt Nordisk Råds litteraturpris i 1991 for «Solen, min far (Beaivi, áhcážan)»

* Opptrådte ved åpningsseremonien under Lillehammer-OL 1994

Mer fra Dagsavisen