Kultur

O helga natt: Folkets julesang

Vi er inne i høysesongen for julehymnen «O helga natt». Men hvem skulle trodd at den sangen en gang var mislikt og omstridt fordi den var lagd av en radikal sosialist og en jødisk komponist?

«Folk, fall nu neder

Og hälsa glatt din frihet!

O helga natt ...».

En følelse av andektig ro og høytid kommer over de fleste når man i juletiden hører «O helga natt» på radio, TV eller på julekonsert i kirka. Ungdommen husker nok ennå det tårevåte øyeblikket i NRK-serien «Skam» da Nils Bech sang en tander og skjør versjon av sangen, og de fleste har et forhold til den svenske operasangeren Jussi Björlings plateversjon fra 1959. Den siste satte liksom gullstandarden for sangen i Norden, og det er den svenske teksten som er mest brukt i Norge.

– Måten Jussi Björling synger den på, er gullstandarden for oss alle, mener jazzsaksofonist og klassisk sanger Håkon Kornstad, som har en egen versjon av «O helga natt» ute på Spotify.

Synger «O helga natt»: Nils Bech. (Spesielt i Skam). FOTO: FREDRIK BJERKNES

Inderlig varme

Kornstad har også regnet ut at han kommer til å framføre «O helga natt» på scenen minst åtte ganger nå i juletiden.

– Jeg er glad i å synge den, men den krever sitt. Den går høyt, har mange lange toner som må sitte riktig, for man må ikke slite seg ut før topp-tonen. Og så er jo dette en slags merkelig blanding av hymne og fanfare-aktig sang som skal synges med inderlig varme og kjærlighet, men samtidig med bravur, sier Kornstad.

– Mange tror Jussi sang den så «stort», men hører man godt etter, var det en rolig inderlighet der, som er det jeg tror rører folk mest ved sangen, sier Kornstad.

Les også:

Vinhandler og poet

Jussi Björlings berømte versjon har kanskje forledet noen til å tro at dette er en svensk sang. Men den er fransk, het opprinnelig «Cantique Noël», og er nå over 170 år gammel. Teksten ble skrevet av Placide Cappeau, en vinhandler som pleide å skrive poesi på si. Hans lokale prest ba ham en dag før jul i 1847 om å skrive en julesang til menigheten i den lille byen Roquemaure i Frankrike.

Så dro Cappeau på forretningsreise til Paris, og omtrent halvveis skal vinhandleren plutselig ha fått inspirasjonen til diktet «Minuit, Chrètiens». Han skrev teksten ferdig på reisen, datoen var 3. desember 1847, og vel fremme i Paris tok han kontakt med den kjente operakomponisten Adolphe Adam (best kjent for balletten «Giselle»). Han kom opp med melodien. Den ble første gang framført ved midnatt julaften 1847, i kirken i Cappeaus hjemby.

Les også:

Mot slaveri

Men selv om sangen var religiøs og handlet om den hellige natten da Jesus ble født, har den også med et politisk frihetsbudskap: «Uti din slav du ser en älskad broder/Och se, din ovän blir dig kär». Cappeau var motstander av slaveri.

– Det er en humanisme i teksten, som det samtidig er en høytid og en hellighet over. Både teksten og melodien gir uttrykk for en opphøyelse og en streben mot himmelen, sier Hallgjerd Aksnes, som er musikkviter fra Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Komponisten Adolphe Adam selv kalte den «den religiøse marseillasen», forteller Aksnes, og tenker på at teksten inneholder klassiske ideer som frihet, likhet og brorskap.

Teksten har også blitt kalt en slags religiøs «Internasjonalen», og er jo skrevet akkurat i det revolusjonsåret 1848 begynte i Europa. Vinhandler Cappeau skal ha vært påvirket av tidens radikale ideer om sosialisme, revolusjon og folkets kamp mot undertrykkelse. Han var også en såkalt «fritenker», og sangen ble derfor en stund upopulær og omstridt i den franske kirken, også fordi man trodde at komponisten Adolphe Adam var jødisk.

– Frankrike var temmelig antisemittisk på denne tida, sier Aksnes.

Men folket ville ikke gi slipp på «O helga natt». Den levde videre, ble oversatt til mange språk og spredt over hele verden. I USA fikk oversettelsen «O Holy Night» i 1850-årene et ekstra vers som i klartekst handlet om slaveriet der, bare noen år før borgerkrigen startet: «Chains shall he break, for the slave is our brother. And in his name all oppression shall cease».

Skiller seg ut

Sangen skal også ha blitt sunget av franske soldater til sine tyske fiender på julaften i 1870 under den fransk-tyske krig, og den skal være den første julesang kringkastet på radio. Det skjedde fra en lokal radiostasjon i Massachusetts julaften 1906. Siden har sangere over hele verden framført «O helga natt», alle fra Jussi Björling og Luciano Pavarotti til Mariah Carey, Carola – og altså Håkon Kornstad.

– Jeg tror en grunn til at den har holdt seg så populær og er så slitesterk, er at den skiller seg ut fra de andre julesangene, sier musikkviter og komponist Morten Christophersen, som er Hallgjerd Aksnes` kollega ved UiO.

– Den er jo skrevet av en operakomponist, og ligner mer på en arie enn på en tradisjonell julesalme eller julesang. Operamusikken vet vi har stor gjennomslagskraft i mange deler av verden, og så tror jeg selve spenningsoppbyggingen i sangen har appell. Alle sitter jo og venter på den siste høye tonen i siste vers, ikke sant! Dette er ingen allsang, men et glansnummer for sangere som vil vise fram sin stemmeprakt, mener Christophersen, som ser for seg at mange gjerne vil høre denne hjemme på julaften.

– Hva med frihetsbudskapet ut til folket?

– Jeg tror gåsehud er viktigere for folk på julaften, spøker Christophersen.

Synger «O helga natt»: Carola, fra Jussi Björlings hjemland. FOTO: JONAS EKSTRÖMER/NTB SCANPIX