Den lille kunstens store forkjemper

MINNEORD: Guttorm Guttormsgaard så kunst der andre så hverdag. Han var en dyktig grafiker, men ved hans død, 81 år gammel, er det først og fremst hans arbeid som formidler som vil bli husket.

Hvem skulle vel trodd at et nedlagt meieri langt ute på landsbygda skulle bli ett av landets beste utstillingssteder? Guttorm Guttormsgaard (1938–2019) omskapte Blaker gamle meieri til en oase der du garantert ville bli overrasket over alle de rare tingene han stilte ut. Et besøk til det lille tettstedet ved Glomma åpnet publikum for nye og uventede kunstsjangre, som fotografier av veier som var ingeniørbragder, tateres forfinede håndverksprodukter, eller den mytiske fortellingen om kjølsvinet fra Gokstadskipet. Når du reiste hjem igjen var du blitt litt rikere og en god del klokere.

Grunnlaget for den smått utrolige suksessen Guttormsgaard skapte på Blaker var en altomfattende samlemani. I løpet av 13 år fra 2006 arrangerte han en utstillingsrekke med intet mindre enn 82 utgaver. Han kalte serien «obs! m.fl. & m.m.m.», og hver utstilling bestod som regel av to til fire separate utstillinger. De første tre årene viste han over 50 utstillinger. Den siste han fikk i stand var en utstilling med den danske tekstilkunstneren og pioneren Inge Bjørn.

Guttorm Guttormsgaard var et oppkomme av historier. Det beste med utstillingene var hans trygge tilstedeværelse. Han hadde noe å fortelle om alt. Med sine kunstnerøyne så han kvaliteter i de mest unnselige ting. På Blaker ble de forbausende vakre. Guttorm evnet å sette hverdagsgjenstander og -uttrykk inn i en sammenheng som åpnet publikums øyne for kvaliteter vi ellers ikke hadde oppdaget.

I utstillingsrekken var bokkunst et stadig tilbakevendende tema. Han var selv en ekvilibrist i faget, og han laget et stort antall «artist books». «Arkiv» (Pax forlag, 2009), boken som oppsummerte de 53 første utstillingene, ble en milepæl som bidro til at han ble hedret av Grafill med Bokkunstprisen i 2017. I 1992 fikk han førstepris i konkurransen «Verdens vakreste bok» på bokmessen i Leipzig, for formgivingen av Haldis Moren Vesaas-boken «Mine dikt» (Aschehoug 1991).

Etter hvert fikk resten av kunstverdenen øynene opp for hans innholdsrike arkiv. Gjennom årene er det blitt store utstillinger på vel ansette institusjoner som Bomuldsfabriken i Arendal, Stenersenmuseet i Oslo, Akershus kunstsenter og på Busan-biennalen i Sør-Korea. Ellers teller CV-en en lang rekke separat- og kollektivutstillinger etter debuten i Kunstnerforbundet i 1963. Han var en eminent grafiker, og interesserte seg spesielt for dyptrykkteknikken koldnål. Motivene var ting han fant i sin nærhet, som landskap og løpende mennesker, og han utviklet et fortettet uttrykk som bar hans umiskjennelig dynamiske stil.

Som grafiker har han vært et forbilde for mange. I 1980 ble han professor ved grafikklinjen på Statens Kunstakademi. Han var også en eminent tegner. Da han stilte ut i Tegnerforbundet i 2003 hadde han hatt utstillingspause i 15 år. Til gjengjeld flyttet han nærmest inn i galleriet og var til stede og jobbet med utstillingen hver eneste dag. Det politiske var ingen undertone, men en aktiv handling der hans støtte til palestinernes sak formet og forandret utstillingen og publikums opplevelse av den.

Jeg har lært veldig mye av Guttorm Guttormsgaard. Jeg møtte ham første gang i 1989/90 i forbindelse med den gigantiske veggutsmykkingen på Oslo Spektrum. Den består av 440 000 teglstein, og den hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten et tett samarbeid med keramikeren Søren Ubisch. Guttormsgaard har også laget utendørs utsmykking til Universitetet i Tromsø. Det er en labyrint du kan vandre i, og akkurat som den har et mangefasettert innhold har Guttorm Guttormsgaards livsverk et utall av innfallsvinkler. Heldigvis vil samlingen på Blaker bli videreført. Til 80-årsdagen i fjor var den viktigste markeringen at Guttormsgaards Arkiv var blitt gjort om til en stiftelse. Det betyr at minnet om den store, stillferdige kunstneren vil bli ivaretatt.