Bøker

Ny Milan Kundera-biografi: Et tvangsmessig behov for å ta kontroll over sitt eget image

Forfatteren bak en ny og omfattende biografi mener forfatterlegenden Milan Kundera forsøker å skjule mørke kapitler i sitt liv.

Dagsavisen anmelder

«Milan Kundera er en moralsk relativist uten mye å skjule», hevder Jan Novák, forfatter av en ny 900-siders biografi om den tsjekkiske forfatteren i et intervju med radiokanalen Radio Prague International.

Dette er den første biografien om den 91-år gamle forfatteren. Kundera er en av de store skikkelsene i europeisk samtidslitteratur de siste tiårene, og har ved flere anledninger vært aktuell for nobelprisen i litteratur. I Norge er han mest kjent romaner som «Latterens og glemselens bok», «Livet er et annet sted» og «Tilværelsens uutholdelige letthet». Sistnevnte har også blitt udødeliggjort for mange gjennom Phillip Kaufmans filmatisert i 1988, med Daniel Day-Lewis i hovedrollen som den eksentriske kvinnebedåreren Tomas.

Les også: Nobels litteraturpris til polske Olga Tokarczuk og østerrikske Peter Handke

Mørke kapitler

Nováks biografi, «Ceský život a doba» (Et tsjekkisk liv i sin tid), ble lansert i Tsjekkia fredag 26. juni, og tar for seg den populære forfatterens liv frem til han emigrerte fra hjemlandet til Frankrike i 1975. Novák skal ha brukt fire år på biografien, som bygger på samtaler med sentrale skikkelser i Kunderas liv.

I intervjuet med den engelskspråklige tsjekkiske radiokanalen, beskriver Novák Kundera som «en opplagt begavet forfatter, hvis tvangsmessige behov for å ta kontroll over sitt eget image stammer fra et ønske om å skjule over noen svært mørke kapitler i hans eget liv». Novák sikter her blant annet til forfatterens bakgrunn som stalinistisk poet 1950-tallet. Videre er Novák overbevist om at Kundera var med å avsløre en tsjekkisk agent for vestlig etterretning på 1950-tallet.

Les også: Dramatikk på linje 5 til Stovner

«Skapte seg en ny fortid»

Novák argumenter i sin biografi for at forfatteren benyttet seg av muligheten til å skape seg en ny fortid da han emigrerte til Frankrike.

«I flere intervjuer, og i en artikkel skrevet for Le Monde, sa han at han hadde blitt utvist fra universitetet og at han hadde en bakgrunn som gruvearbeider, noe som ikke stemmer. I samme intervju tok han også til orde for at han praktisk talt var ukjent i Tsjekkoslovakia fram til 1967, selv om han hadde vært en av de yngste mottakerne av statsprisen for litteratur i 1963 og åpnet statlige forfatterkongressesser.»

Novák mener Kunderas ønske om å legge skjul på sin egen fortid er man finner igjen hos mange emigranter. «Når de ser muligheten til å skape en ny fortid for seg selv, griper de den.»

Artikkelen fortsetter under bildet.

###

Omslaget på boken.

Les også: – Bekim var på evig jakt etter å høre til

Fortsatt kontroversiell

– Det går nok an å si at mange tsjekkere har et betent forhold til Kundera; noen fordi de mener han ikke har tatt et oppgjør med sin kommunistiske fortid; noen - og dem er det nok flere av - fordi han etter å ha reist i eksil retusjerte bildet av seg selv, slik at hans egen fortid ble utradert.

Det sier Roar Lishaugen, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo med tsjekkisk litteratur og kultur som sitt spesialfelt til Dagsavisen i en e-post. Han befinner seg for øyeblikket i Tsjekkia, og har den siste uka fulgt med på hvordan biografien har blitt mottatt i tsjekkisk offentlighet.

– Noen anmeldere synes å mene at Novák gir et interessant og sannferdig bilde av Kundera, dvs. får frem det de mener Kundera har retusjert bort; men disse anmelderne ser faktisk ut til å være i mindreta ll. Andre - og jeg tør påstå mer etablerte litteraturkritikere - er forholdsvis nådeløse overfor Nováks bok. De mener Nováks ønske om å felle en moralsk dom over Kundera er forfeilet og smålig.

Lishaugen fremhever videre hvordan enkelte kritikere har kritisert Novak for utelukkende å skape et negativt bilde av Kundera, blant annet ved å komme med «pinlige imtimiteter» om forfatteren basert på samtaler med mer tvilsomme bekjente av forfatteren. «En kritiker går så langt som å si at her har en «dårlig forfatter skrevet om en god forfatter» og kaller boken «moralsk pornografi», skriver han.

Les også: Beate Grimsrud minneord: Stemmen mellom ytterpunktene

- Forhånsdømming 

Forfatter og oversetter Michael Konupek var selv en del av motstandsbevegelsen mot kommunistregime i tsjekkoslovkia og emigrerte til Norge i 1977. Han mener kritikken bærer preg av en form for forhåndsdømming av den omstridte forfatteren, og håper ikke anmeldelsene vil skremme lesere fra å lese biografien og Kunderas romaner.

– Kundera er en merkelig skikkelse for veldig mange folk. Et veldig godt poeng som trekkes frem i en av anmeldelsene, er at dette er første gang noen skriver om Kundera uten at han selv har regien. Kundera sluttet selv å gi intervjuer en gang på 80-tallet, og ville ikke ha noe mer med offentligheten å gjøre.

– En kommentator skriver at det verste som kan skje nå, er at folk ikke vil lese en 900-siders biografi som er meget god, sier han.