– Alle visste at jeg var jøde. De vitset om gasskamrene

– Vi har lenge hatt en selvforståelse tydelig farget av hvordan vi skulle ønske at historien var, heller enn hva som faktisk skjedde, sier den danske krimforfatteren Katrine Engberg til Dagsavisen.

– Historien vi ønsker å fortelle, er at de snille danskene reddet jødene i landet vårt, i samarbeid med svenskene. At vi tok oss av dem. Det fins til og med en historie om at kongen, Christian den 9., red gjennom Københavns gater på en hvit hest, med en Davidsstjerne på brystet!

– Det er løgn, fra ende til annen. Selvsagt gjorde han ikke det, sier Engberg.

«Det brennende bladet»

Hun har skrevet en lang rekke krimbøker, som alle er oversatt til norsk. Først de fem bindene i København-serien om etterforskerduoen Kørner og Werner.

Nå er Engberg aktuell med første bind i det som skal bli en serie på minst tre bøker. Den heter «Det brennende bladet», og har handling lagt til Nord-Jylland og København, i vår tid og i krigens dager.

[ «Det er lett å lure på hvor mye menneske man hadde blitt selv av å sitte i en konsentrasjonsleir. Og det er dessverre også lett å tenke på at overgrep og krenkelser av verste sort fortsatt finner sted i en krig på europeisk jord» (+) ]

Boka starter med et selvmord. Så går det slag i slag, med etterforsking av en uløst mordgåte på en kulturjournalist, et nytt drap, en muligens uskyldig mistenkt, og uventede bånd mellom de ulike sakene – og til hendelser nær åtti år tilbake i tid.

– Sannheten er at danske myndigheter samarbeidet med okkupasjonsmakten helt til 1943. Grunnen til at en del danske jøder klarte å flykte og redde seg, var ikke at dansker flest var snille og heroiske. Grunnen var at nazistene hadde bruk for danske myndigheters velvilje, så de sa fra om planene om å sende alle jøder i konsentrasjonsleirer. Planene ble lekket og spredd blant jødene. En del rakk å flykte, sier Engberg.

Dyr hjelp

Dermed klarte rundt 7000 danske jøder å flykte til Sverige i tide. Men ikke nødvendigvis fordi alle dansker hjalp dem av sitt gode hjerte, forklarer hun:

– Mange måtte betale tusenvis av kroner for å bli fraktet med båt om natta. Folk solgte og pantsatte alt de eide og hadde for å komme seg over grensa til Sverige, der de ble anbrakt i flyktningleirer. Også i Sverige ble de behandlet ikke som b-mennesker, men som c-, d-, e-mennesker, sier hun.

[ – Jeg vet ikke hva som har skjedd, men det er noe på veien som er blitt jævla råttent, sier Norges mest sårbares stemme (+) ]

Katrine Engbergs far

I den nye krimboka, «Det brennende bladet», skriver hun blant annet om et ungt jødisk par som flykter sjøveien fra Danmark mot Sverige. Fortellingen er inspirert av hennes egen familiehistorie.

Når man ikke snakker om traumer, gir man dem videre til neste generasjon

—  Katrine Engberg, krimforfatter

– I en rapport av 6. oktober 1943, noterer politiet i svenske Skanør at et jødisk par har flyktet fra Danmark over Øresund og landet i Sverige. Med seg har de to gutter på tre og sju, men ellers ingen smykker, ingen identifikasjonspapirer, ingen verdier av noe slag. Paret har reist om natten, uten å ane om de kommer til å overleve.

– Kvinnen er høygravid. Barnet i magen hennes er min far. Han ble født i Stockholm den 2. januar 1944, sier Engberg.

Mobbet som barn

Katrine Engberg vokste opp i København. Moren kom fra en kristen presteslekt fra Nord-Jylland.

Da Katrine var bare to, ble foreldrene skilt, og hun ble boende hos moren. Likevel preget den jødiske faren oppveksten hennes, om enn mest indirekte.

– Min far, med sitt store. svarte, krøllete hår og skjegg, var eksotisk. Annerledes. Jeg må innrømme at jeg skammet meg over det jødiske. Jeg ville være som alle andre. Ekte dansk. Men alle visste at jeg var jøde. Det vitset om gasskamrene. Mobbet meg. Det var derfor jeg tok avstand fra det jødiske som barn. Nå, som voksen, syns jeg det er leit at jeg ikke har et sterkere forhold til den jødiske biten av meg. Men Danmark på 1980-tallet var ekstremt konformt. Man skulle ikke stikke seg ut, sier Katrine Engberg.

[ Femti år i tekstilindustrien,og absolutt ingen historier derfra. Det ordner Susanna opp i (+) ]

Fortrengte traumer

Annerledeshet og flukt er to sentrale temaer i «Det brennende bladet», og i bøkene hun planlegger skal komme senere i det som skal bli en serie.

Jeg må innrømme at jeg skammet meg over det jødiske

—  Katrine Engberg, krimforfatter

– I første bind handler det om flukten fra nazistene. Men også hovedpersonen i boka, den tidligere politibetjenten Liv, er på flukt. Nøyaktig hva hun flykter fra, vet leseren ikke, men hun forstår det har skjedd noe. Liv selv prøver å fortrenge det hele. Også en annen karakter, krisepsykiatren Hannah, som Liv leier leilighet fra, er i krise, med problemer hun helst vil flykte fra, sier Engberg

Å fortrenge det vonde er ingen uvanlig mestringsmekanisme. Katrine Engbergs farmor og farfar snakket ikke om sin flukt fra nazistene.

– Det var for smertefullt for dem. Men når man ikke snakker om traumer, gir man dem videre til neste generasjon. Vi er nødt til å snakke om de vonde tingene, for å lære, sier Engberg.

[ – Jeg har nesten ingen venninner igjen, alle er døde, sier Mona Levin (+) ]

– Vi må aldri glemme

En annen viktig person i den nye bokserien hennes, er bilmekanikeren Nima, som driver et lite verksted i bakgården der Liv leier en kjellerleilighet. Nima kom til Danmark i tenåra, som flyktning fra Iran, og har sin andel sår på sjela. Slik flyktninger gjerne har.

[ «Det som vises er i all hovedsak konsentrert om Israel-Palestina-konflikten. Men de minnene om overgrep som avdekkes har sin relevans også i norsk sammenheng, både for mange innvandrere fra flere generasjoner, for samefolket og for etniske nordmenn» (+) ]

– Vi leser om folk som flykter fra krig, fra fattigdom. Ukraina. Syria. Plutselige flyktningstrømmer gjennom Europa. Men vi ser det som om det kun kan skje noen andre, langt borte. Vi tar feil. Flukt angår alle. Min familie flyktet. Min far, mine besteforeldre. Det gir meg en forpliktelse til å fortelle historien videre, utdyper hun, og legger til:

– Vi må aldri bli historieløse. Det går så fort å glemme hvilke demoner som bor i menneskene. Om vi ikke tar aktiv og bevisst avstand, ender vi raskt ned den samme mørke veien igjen, sier Katrine Engberg, forfatteren av «Det brennende bladet».

[ Snart påske! Her er oversikten over årets påskekrim på norske TV-skjermer ]

[ Erika elsket Russland. Det er blitt «litt» vanskeligere nå... (+) ]

---

Katrine Engberg:

• Født og oppvokst i København.
• Tidligere danser og koreograf, arbeidet med teater, musikaler og i produksjonen av store TV-show som Eurovision Song Contest (Melodi Grand Prix). Nå fulltids krimforfatter.
• Har skrevet Københavnserien, om etterforskerduoen Anette Werner og Jeppe Kørner: « Krokodillevokteren», «Blodmåne», «Glassvinge», «Vådeskudd», «Isola».
• Starter Liv Jensen-serien med «Det brennende bladet»

---