Fra tvil til tillit: Nå tennes høyblokka på Økern

Du vet hva jeg tenker på: Krig i Ukraina. Pandemi og klimakrise. Falske nyheter og konspirasjonsteorier. Storming av kongressen i Washington D.C. for to år siden og i Brasilia nå nylig. Økte forskjeller, splittelse og stigende grad av mistillit mellom folk. Etterkrigstidens fremskrittsoptimisme er for lengst avgått ved døden. Hva skal vi med tillit da?

Dette og mer til svirrer rundt i hodet der jeg står i kveldsmørket ved Økern T-banestasjon og ser opp på arkitekt Håkon Mjelvas høyblokk fra 1969. Det lyser skarpt fra noen av vinduene i kontorbygget, som har stått tomt i nesten 20 år. Butikksenteret er også forlatt, men det brukes for tiden til prøver på Nationaltheatrets oppsetning av kultklassikeren «Døden på Oslo S». Lyset i vinduene er en forsmak på lysinstallasjonen som skal tennes tirsdag 17. januar klokken 19.00. Da jeg var der tidligere denne uken, var det bare noen striper. Tirsdag kveld vil det lyse TILLIT fra vinduene.

I en tid da verden synes å gå rett til helvete, kan det virke supernaivt å insistere på at tillit er en verdi som både karakteriserer det norske samfunnet, og som vi bør satse på fremover. Men her kommer altså en kunstner til det forlatte Økern-senteret og proklamerer at han har funnet løsningen på våre og verdens mange problemer.

Det å påstå at kunstner Lars Ø. Ramberg har sett lyset, er kanskje å dra det litt langt. Men han gjør akkurat det samme som ikoniske Henrik Ibsen da han skrev: «Jeg spørger helst, mitt kall er ei at svare.» Ved å insistere på tillitens verdi, åpner Ramberg et mulighetsrom som gir alle samfunnsdeltagere anledning til å diskutere hvilke verdier vi ønsker å bygge samfunnet på.

At et slikt innspill er virkningsfullt, har Lars Ø. Ramberg demonstrert før. I 2005 avduket han «ZWEIFEL» («tvil» på norsk) i Berlin, en installasjon av åtte meter høye bokstaver på taket til det tidligere Øst-Tysklands parlamentsbygning. Han gjorde om «Palast der Republik» (republikkens palass) til «Palast des Zweifels» (tvilens palass). Ved å plassere det lysende ordet på et omstridt, modernistisk bygg midt i den ferske hovedstadens mest symboltunge byrom, ga han tyskerne muligheten til å diskutere sine verdier og sin egen fremtid etter gjenforeningen.

«Tillit» er noe helt annet enn det tyske «zweifel», som igjen er et mer mangetydig begrep enn det norske «tvil». Installasjonen i Berlin utløste en dyptpløyende debatt som pågikk i flere år. Selv når parlamentsbygningen for lengst var revet, og kopien av prøysiske Friedrich IIs slott nesten var fullført, ble «zweifel»-begrepet igjen trukket inn i debatten.

Nå er det altså Økern som skal bli sentrum for en ni etasjer høy lysinstallasjon. Det er langt fra sentrum i Berlin til Økern nederst i Groruddalen i Oslo. Sannsynligheten er ikke stor, men muligheten er like fullt til stede for at lysinstallasjonen i høyblokken fra 1969 vil kunne få noe av den samme effekten som i Tyskland.

Kan Lars Ø. Rambergs insisterende påpekning av tillitens sentrale betydning i det norske samfunnet sette i gang en tilsvarende debatt i Norge? Trenger vi en slik debatt? Det vi bør spørre om er om vi som samfunn er i ferd med å kaste tilliten over bord? Åpner tillit for misbruk? Eller er det en verdi vi kan bygge videre på? Er vi i stand til å bygge tillit når verden synes å gå gal vei? Risikerer Norge å bli en øy av tillit i et verdenshav av mistillit, krig og diktatur? Og hva er det som gjør tillit til en positiv verdi? Hvilken sammenheng er det mellom tillit og demokrati?

Spørsmålene er mange. Mer lokalt stiller Lars Ø. Rambergs prosjekt spørsmål ved tillitten til kommunen og de private eiendomsutviklerne som har ansvaret for videreutviklingen av Økern-senteret. Økern skal bli senteret i Lørenbyen, landets største byutviklingsprosjekt. Det som er bygget så langt omtales som noe av det verste i nyere boligbygging. Dagens Løren har noen få, positive kvaliteter, som skulpturparken rundt den historiske Kanonhallen. Men området som helhet preges av pregløst og avvisende blokkbyggeri med veldig høy tetthet og usjarmerende gaterom.

Resten av Lørenbyen står foran en utbygging som bør få helt andre kvaliteter. At kommunen har utlyst et kunstprosjekt som er kommet inn som et korrektiv tidlig i prosessen, tyder på at det i hvert fall finnes en vilje til å se på premissene for byutviklingen med nye øyne. Lars Ø. Ramberg er en av tre vinnere av Kulturetatens kunstprosjekt i 2021. Snart to år etter blir vi tirsdag vitne til hans kunstneriske innspill. Det vil ikke løse problemet, men det peker på en mulighet til å åpne en dør som kan sette utbyggingsprosjektet i sammenheng med nasjonens dypeste verdier.