Dagsavisen mener

Skjebnedager for Svalbard

Tirsdag starter rettssaken som kan få store konsekvenser for norsk suverenitet.

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Snøkrabben er et ganske nytt bekjentskap i fiskedisken. En delikatesse som kan minne litt om den større kongekrabben, men som har en søtere smak. Snøkrabben er raskt blitt en favoritt for restauranter og hobbykokker som er glade i god sjømat. I 2021 kom gjennombruddet, da så mye som 4,4 millioner kilo til en verdi av 810 millioner kroner ble solgt fra Norge. Det var en økning i volum på over 90 prosent.

Havforskningsinstituttet har anslått at fangst av snøkrabbe i norske farvann kan gi inntekter på over tre milliarder årlig. Mange vil ha sin del av dette eventyret til havs. For ganske nøyaktig fem år siden, i januar 2017, seilte fiskefartøyet Senator, som er eid av et latvisk rederi, øst for Svalbard for å fange snøkrabbe.

Selv om dette skipet hadde tillatelse fra EU, hadde det ikke norsk løyve. Kystvakten tok beslag, og rederiet tapte saken som den gangen gikk helt til Høyesterett. Men rederiet ga seg ikke. Det har nå søkt på nytt, om å få fange snøkrabbe på hele Svalbards kontinentalsokkel, også utenfor grensen på 12 nautiske mil. Det har Norge avslått. Og rederiet har anket på nytt. I dag starter saken i Høyesterett.

Vi tillater oss å håpe at dette går Norges vei, og at Høyesterett slår fast at det kun er på fastlandet og innenfor 12-milsgrensen at Svalbardtraktaten skal gjelde.

Spørsmålet som nå skal avgjøres, er om Svalbardtraktaten kun gjelder innenfor den økonomiske sonen på 12 nautiske mil, slik norske myndigheter mener, eller om den gjelder på hele kontinentalsokkelen. Dersom den gjør det, vil det få store konsekvenser for norsk suverenitet. Da vil en rekke andre land – alle som er en del av Svalbardtraktaten – kunne drive virksomhet i dette enorme og lønnsomme havområdet. Det kommer i så fall til å handle om langt mer enn snøkrabber. Stikkord er olje, gass og mineraler – og Russland, som er traktatpart.

Det latviske rederiet har tapt i tingretten og i lagmannsretten. Nå er det opp til Høyesterett. Vi har tillit til at retten kommer fram til en juridisk solid beslutning. Men vi tillater oss å håpe at dette går Norges vei, og at Høyesterett slår fast at det kun er på fastlandet og innenfor 12-milsgrensen at Svalbardtraktaten skal gjelde.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Dagsavisen mener