Kjærlighet før murens fall

I kjølvannet av forelskelsens eufori får leseren en fortelling om det gamle Øst-Berlin i årene før muren faller i 1989. Jenny Erpenbeck vokste selv opp i denne byen, men har tidligere aldri brukt erfaringen herfra i sine romaner. I «Kairos» gjør hun det. Det er kanskje grunnen til at det hviler en type bittersøt nostalgi over Erpenbecks nye roman. Gamle gateløp, populære røykfylte kafeer som forlengst er avgått ved døden, teaterscener som ikke lenger eksisterer og en kulturelite med navn som Bertolt Brecht, Heiner Müller og Hanns Eisler dukker opp i teksten. Men Jenny Erpenbeck er verken romantiker eller nostalgiker, men en forfatter som nok en gang imponerer med sin sofistikerte språklige eleganse og sin evne til å avdekke mennesker som «barn av sin tid».

Slik hun også har gjort i sine tidligere romaner. I romanene «Alle dagers ende» og «Hjemsøkelse», som begge fikk strålende mottakelse, også her i avisen, da de kom i norsk oversettelse i henholdsvis 2018 og 2020. Få nålevende forfattere har i samme grad som Jenny Erpenbeck klart å vise i hvilken grad vekten av historien og de politiske forholdene farger våre liv og relasjoner.

Kanskje er dette grunnen til at forfatteren denne gangen har valgt seg noe så gjennomterpet som en kjærlighetshistorie av det pinlig gjenkjennelige slaget: Eldre mann møter ung kvinne og det sier pang. I alle fall i starten. Kanskje kan man tenke seg et sammenfall mellom en utopisk kjærlighets fall og sammenbruddet av en stat bygd på drømmer om utopia? Jenny Erpenbecks roman vekker slike tanker gjennom en nesten 400 sider lang, særdeles velkomponert fortelling.