Samuel blir mobba av medelevene, og slått av læreren. Til det beste, mente Norge

Denne saken ble først publisert i mars 2021.

– Fornorskingspolitikken mot samene har påvirka mitt liv direkte. Hadde det ikke vært for den, hadde jeg kunne samisk, i stedet for å måtte lære det på kurs. Hele familiehistorien min kunne vært annerledes, sier Kathrine Nedrejord til Dagsavisen.

– Fornorskinga førte til at mine besteforeldre ikke snakka samisk hjemme. De hadde et veldig traumatisk møte med norsk skole. Følelsen av å ikke forstå ord, av å kjenne seg dum og forstå at deres eget språk liksom var mindre verdt – den satt i dem, hele livet. Sånne opplevelser av mindreverdighet gjør det, fortsetter hun.

Lappjævel!

Kathrine Nedrejord er forfatteren av flere skjønnlitterære bøker, både for barn og voksne. Fra 2018 til 2020 var hun tilknytta Nationaltheatret som husdramatiker, fra 2021 har hun samme rolle ved Dramatikkens hus.

Hun var nominert til Kulturdepartementets barne- og ungdomslitteraturpris for barneboka «Lappjævel», en pris som gikk til Line Baustø for «Jeg er Leonora».

[ Kan en voksen CIS-kvinne skrive om en 13-årig transjente, lurte forfatteren. Svaret ble ja. Nå har Line Baugstø vunnet pris for «Jeg er Leonora» (+) ]

– En ære. Særlig med en bok med et tema som står meg nær. «Lappjævel» er for ei yngre målgruppe. Barn har veldig sterk rettferdighetssans. Når de leser om det Samuel blir utsatt for, synes de det er kjempeurettferdig, sier Nedrejord.

Internatskole aleine

Ikke uten grunn. «Lappjævel» følger den sju år gamle samiske gutten Sammol, som blir omdøpt til Samuel så snart han setter fot på internatskolen der han skal fornorskes.

[ Elin Anna Labbas familie ble tvangsflytta fra Norge til Sverige. Fornorskingspolitikken her var mye hardere enn det de drev med over svenskegrensa, sier hun ]

Vi er på 1950-tallet. Siden slutten av 1800-tallet har norske myndigheter kjørt en hard politikk mot samene og kvenene. Målet er å få dem til å slutte å være så annerledes, så «primitive». En «ren» norsk kultur er målet.

Mange forsøkte å rømme, noe jeg synes er hjerteskjærende i seg selv, at sju-åtteåringer er så desperate at de prøver noe sånt

—  Kathrine Nedrejord

– Myndighetene var bekymra for at nordområda var nær Russland og Finland. Derfor la de ned grendeskolene, og bygde store internatskoler i stedet. Ungene måtte flytte hjemmefra, langt fra foreldra og hjemmemiljøet. Vinn-vinn, tenkte myndighetene. Mange unger var så lenge borte at de følte at foreldra ikke var nære lenger, at de føltes mer som en slags onkel og tante. Foreldra mista også nærhet til barna sine. Det var et stort overgrep mot hele familien, sier Kathrine Nedrejord.

Mobbing

Innenfor internatets vegger, har mobbingen frie tøyler. Gutta Samuel bor på rom med, tisser i senga hans, legger halvråtten fisk i pennalet, og finner på andre sprell som Samuel får skylda for selv. Lærerne står fritt til å bruke fysisk avstraffelse dersom han for eksempel glemmer seg, og sier noen ord samisk. Det er strengt forbudt på skoleområdet.

– Jeg har basert «Lappjævel» på vitnemål fra denne tida. Noen hadde det bedre enn Samuel, men mange hadde det brutalt. Mange forsøkte å rømme, noe jeg synes er hjerteskjærende i seg selv, at sju-åtteåringer er så desperate at de prøver noe sånt.

[ Ekteskap er til for mann og kvinne, mener Vebjørn Selbekk. Han føler seg stadig mer tysk (+) ]

– De var veldig overlatt til seg selv, til den sterkestes rett. En del lærere diskriminerte etter etnisk tilhørighet. Samene på bunnen, kvenene i midten, de norske absolutt best. De tenkte kanskje at de var gode, at de gjorde samene en tjeneste ved å forklare at den norske kulturen var overlegen den samiske. Men det var brutalt og nedverdigende, sier Nedrejord.

Hets

Det samiske har fått større plass i norsk offentlighet de siste par åra, med markante artister og kunstnere, og mer kunnskap om samisk historie og kultur i skolen. Men vi er ikke i mål, mener Kathrine Nedrejord.

– Kulturene behandles fremdeles ikke likeverdig. Jeg vokste opp med fordommer, med at folk blir hetsa for språket sitt, eller for å gå i kofte.

[ Agnete Saba er ikke lei Oro jaska beana. Men hun skriver nye låter også ]

Dype sår

Fra og med sekstiåra ble det gradvis slutt på den aktive fornorskingspolitikken overfor samene.

– Men ting blir ikke reparert over natta. Så mange tapte språket sitt. Mange har lidd nød helt fram mot vår tid. Når man lærer at språket man kan er mindre verdt, og at man ikke burde snakke med sine egne bar, gir det både barn og foreldre et handikap gjennom resten av livet. At norsk med samisk aksent også latterliggjøres, gjør det hele enda vanskeligere.

[ Sigrid var motstandskvinne. Det ante ikke familien noe om. Før de åpna safen, og fant skytevåpen... ]

Ikke så snille

Derfor heter boka «Lappjævel». Selv om det er et stygt ord.

– Det er vanskelig å snakke om rasisme om man samtidig prøver å gjøre den mindre ille enn den faktisk er. Vi skal ikke dekke over, gjøre dette kapitlet i norsk historie mindre brutalt enn det er. Man får liksom inntrykk av at Norge har vært et snillere land enn de fleste. Jeg vil påpeke at så snill har man faktisk ikke vært, sier Kathrine Nedrejord.

[ Norge var dessuten med på slavehandelen, påpeker denne forfatteren, så den norske stat trenger ikke ha spesielt god samvittighet der heller.  ]