Bøker

– Skolen fortsetter å skape tapere og vinnere

Øyvind gikk fra en såkalt «bullshitjobb» som klikkdrevet journalist, til en såkalt «drittjobb» som lavtlønnet SFO-assistent. Det byttet gir bra innblikk i makt og status.

– Øyvind gjør en slags nedadgående klassereise. Men det er ikke selvproletarisering. Han har lyst å bli sliten av noe annet enn å sitte foran en skjerm, sier Audun Mortensen til Dagsavisen.

Øyvind er hovedpersonen i hans nyeste roman, «Assistenten». Det er Mortensens tolvte bokutgivelse. Han jobber også i Askim fotball, og holder nå på med å etablere en fotball-SFO for barneskoleelever der.

Usynlig gruppe

Idet leseren møter Øyvind, har han nettopp slutta som tabloidjournalist, sliten av jaget etter flest mulig klikk på sensasjonsprega tullesaker. En «bullshitjobb», kaller Audun Mortensen det.

Nå har Øyvind fått jobb som assistent i det etter-skole-tilbudet man i størstedelen av landet kaller SFO, men som Oslo kaller «aktivitetsskole», eller aks. En såkalt «drittjobb», oppsummerer Mortensen.

– Øyvind er ufaglært assistent. Det er en litt usynlig yrkesgruppe. Assistentene tas ofte for gitt av foreldrene til barna i barnehagen og på SFO. Men arbeidsdagen deres stiller mange krav til pedagogikk, aktiviteter og omsorg. Det kommer ganske bardus på Øyvind. Han går mye i tanker om det store ansvaret han har fått for andre menneskers barn, og kjenner på utilstrekkeligheten, sier Mortensen.

En bløff

Audun Mortensens skildring hans av den såkalte «drittjobben», viser nemlig hvor lite dritt den i praksis er. Tvert om er den like krevende som langt bedre betalte jobber med høyere status.

Mange av elevene har allerede oddsene mot seg. Skolen hjelper dem ikke å lykkes i utdanningsløpet

—  Audun Mortensen, forfatter

– Øyvind oppdager fort hvor masse ferdigheter og kunnskap, både praktisk og teoretisk, som assistentjobben krever. At yrker som krever høy akademisk utdanning er viktigere eller vanskeligere enn den jobben han og kollegaene utfører som barne- og ungdomsarbeidere, fremstår som en bløff for ham, sier Mortensen.

Tapere og vinnere

Skolen Øyvind jobber ved, ligger øst i Oslo, i en bydel der mange av elevene og foreldrene deres har opphav i andre land enn Norge.

– De er barn av ufaglærte eller faglærte foreldre. Renholdere, butikkansatte, sjåfører. Mange har flerkulturell bakgrunn. På skolen oppstår en kollisjon. Der verdsettes teori høyere enn praktisk kunnskap. Det er tydelig at skolen fortsetter å skape tapere og vinnere. Mange av elevene har allerede oddsene mot seg. Skolen hjelper dem ikke å lykkes i utdanningsløpet, sier Audun Mortensen.

Ubeleilig hinder

Det strir mot idealet om at skolen skal være nøytral grunn.

– Skolen skal gi like muligheter til alle. Men i realiteten verdsetter skolen en bestemt type kunnskap og flinkhet. Det er en klar fordel å ha høyt utdanna foreldre for å lykkes i dagens skole.

Mange av barna Øyvind møter som assistent, har foreldre som ikke ser barneskolen som starten på en lang utdanningsstige, slik middelklassen ofte gjør. De ser heller skolen som et slags ubeleilig hinder man må over før det virkelige livet skjer, et liv der man får en helt vanlig jobb. Barna står i dette spennet av ulike forventninger, sier Audun Mortensen.

Fine unger

Øyvind liker jobben godt likevel. Han vurderer seriøst fagbrev innen barne- og ungdomsarbeid.

– Han opplever mye entusiasme og glede på jobb. Jeg svartmaler ikke. Barna er kreative, sprudlende, morsomme å være sammen med. De har masse spesialkunnskap, mange interesser, selv om det ikke kommer til uttrykk på en skoleflink måte, sier Audun Mortensen.

Hierarkier

Som ved mange andre arbeidsplasser, jobber ulike grupper både med og mot hverandre. Audun Mortensens roman er også en skildring av maktstrukturer:

– Assistentkarakteren ga en inngang til å skildre makt- og statushierarkiet i samfunnet, men også internt på skolen. Øyvind oppdager at også niåringene kjenner rangordningen, som da han blir disset for å «bare» være assistent, ikke «ordentlig lærer».


Dagens arbeiderklasse er mangfoldig. Den er ikke bare hvit, maskulin, eller kledd i kjeledress

—  Audun Mortensen, forfatter

Arbeiderlitteratur

Det åpner for tanker om posisjon, og om klasse.

– Kall det gjerne moderne arbeiderlitteratur. Jeg vil vise at dagens arbeiderklasse er mangfoldig. Den er ikke bare hvit, maskulin, eller kledd i kjeledress, sier Audun Mortensen, forfatteren av «Assistenten».