Kommentar

Ingen savner at du er på kontoret

Altfor mange av dere som leser dette, har en jobb som ikke trengs.

Tegning: Siri Dokken
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

«Gir du en gjennomsnittsnordmann sjansen, flytter han inn på et kontor og begynner å sende brev, faxer og mailer til en annen som har gjort akkurat det samme».
Nils Arne Eggen i «Godfoten»

Tenk deg om der du sitter på hjemmekontoret og prøver å få arbeidsdagen til å være så normal som mulig. Er du helt sikker på at det er viktig for arbeidsgiveren din, kollegene, for samfunnet – ja, for alle andre enn deg og lommeboka di – at du kommer deg tilbake på kontoret og i normal drift så snart som mulig?

Lest denne?: Pandemiforsker mener vi bare ser toppen av isfjellet i koronapandemien (+)

Om du er ærlig, er sjansen stor for at svaret på det spørsmålet er «nei».

Nei, det er ikke viktig at du fortsetter som du gjorde før vi stengte ned landet for mer enn en måned siden. Derimot er det gode muligheter for at du driver med meningsløsheter på jobb, oppgaver som bare finnes fordi noen har bestemt at oppgavene skal finnes.

Det er møter, presentasjoner, e-poster og rapporter i et banka kjør, og du har mye å gjøre og er helt sikkert både stressa og utslitt. Men den jobben du gjør trengs faktisk ikke.

Du utfører en såkalt bullshit job, en meningsløs jobb. En tullejobb.

Det er i alle fall påstanden til David Graeber, professor i antropologi på London School of Economics. Han publiserte boka «Bullshit Jobs» i 2018. Her beskriver han 40 prosent av alle kontorjobber som unødvendige.

De skaper ikke verdi for noen, og ingen vil savne dem om de ble borte i morgen.

Nei da, det gjelder selvsagt ikke alle oss som jobber på kontor. Men tenk deg nøye om. Ifølge Graeber vil du nå føle et ubehag. En meningsløs jobb defineres nemlig som en jobb som selv den som utfører den, altså du som sitter og tenker deg om nå, er klar over at det ikke er behov for det du gjør.

Graeber har laget noen tommelfingerregler for hvordan vi kan skille mellom viktig arbeid og disse såkalte tullejobbene. En av dem er slik: Hvis du ikke ved hjelp av 30 ord klarer å forklare en oppegående 12-åring hva du gjør, er sjansen stor for at du har en tullejobb. På den andre siden: «En annen regel er at det veldig ofte er slik at jo mer din jobb åpenbart er til gagn for andre mennesker, desto lavere er lønna di», sier Graeber i et intervju med den danske avisen Information.

Eller omvendt: Tullejobben betaler godt.

Boka «Bullshit Jobs» skapte oppstyr da den kom, også i Norge. I Stavanger Aftenblad viste kommentator Harald Birkevold til en studie der 24 prosent av de spurte opplevde jobben sin som «helt meningsløs» eller var «i sterk tvil om jobben deres har noen mening». Studien gjaldt 47 land, inkludert Norge. Vi kan altså anslå at et sted mellom nesten 25 og 40 prosent, Gaebers tall, vet at vi ikke tilfører verdi utover å ha en jobb å gå til når vi får gå tilbake til kontoret.

Gaeber mener at krisen som har rammet oss viser at han har rett. «Britiske myndigheter har laget en liste over ’systemisk relevante yrker’, og den inneholder et bemerkelsesverdig fravær av konsulenter og investeringsfondsdirektører», sier han i intervjuet i Information.

Han viser også til folk som har skrevet til ham og fortalt at når alle møter og alt det overflødige nå er skåret bort, har de ikke arbeidsoppgaver igjen til å fylle mer enn 15 minutter av dagen.

Det er skrevet mye i det siste om hvordan helt andre grupper nå får sin plass i solen enn de som vanligvis preger avisene og samfunnsdebatten.

Det er ikke krisekommunikasjon vi trenger når samfunnet er stengt ned, det er matvarer.

Gaeber mener det i etterkant av krisen vil bli vanskeligere å opprettholde fiksjonen om at management er viktig og skal betales godt, mens renholdere og butikkmedarbeidere er unnværlige folk som kan ignoreres og underbetales. Det gjenstår å se. Men hvordan havnet vi egentlig her at så mange av oss driver med unyttigheter?

Lest denne?: Pandemiforsker mener vi bare ser toppen av isfjellet i koronapandemien (+)

På 1930-tallet spådde økonomen John Maynard Keynes at vi innen århundret var omme, altså for 20 år siden nå, ville klare oss med 15-timers arbeidsuke på grunn av effektivisering, teknologisk utvikling og økonomisk vekst. De tre faktorene har inntruffet omtrent som Keynes spådde. Men de av oss som har et arbeid å gå til, jobber mye mer enn 15 timer i uka. Og altfor mange av oss fyller tida med bullshit.

Det er ikke det offentlige som er verst, selv om det finnes rikelig med tullejobber også der.

Kapitalismen er ikke så effektiv som vi liker å tro. «Ledelseføydalisme», kaller Gaeber en av forklaringene. Vi skaper jobber som gir mellomledere og underledere en følelse av vekt og makt, av at de deltar i spillet.

Og vi får i retur et sett av ansatte som holder strategimøter, lager powerpointpresentasjoner, skriver rapporter og finner opp dokumentasjonskrav som pålegger andre mennesker mer arbeid.

En bullshit job er ikke en shit job, en «drittjobb».

Nedvurderingen og underbetalingen av praktiske, samfunnsnyttige jobber henger sammen med økningen av antallet godt betalte tullejobber, argumenterer Gaeber. Selv om en tullejobb overraskende ofte betaler godt, er arbeidets meningsløshet «dyptgripende psykologisk vold» på den enkelte arbeidstaker, hevder Graeber. Han mener fenomenet påfører oss «et arr på tvers av samfunnets kollektive sjel».

I stedet for å gjøre noe med saken, som å kreve mer fritid i stedet for flere unødvendige arbeidsoppgaver, gjør vi mennesker det vi ofte gjør: Vi snur oss mot andre grupper og definerer dem som under oss. Slik oppstår «drittjobber».

Og nå sitter du hjemme og gleder deg til å komme tilbake på jobb. Eller er du kanskje bekymret for at krisen har gjort det åpenbart at jobben du gjør egentlig ikke trengs?

Visst tjener du OK med penger, men ville noen ha merket at stillingen din forsvant?

Hva om du bare droppet å møte på jobb på den andre siden av krisen? Mailen vil forbli ubesvart. Systemet du inngår i vil stanse opp. Men hva er egentlig poenget med dette systemet? Du kan jo forsøke å formulere et svar på inntil 30 ord og forklare et barn hva du driver med.

Så kan vi kanskje bli enige om å betale beviselig samfunnsnyttige grupper en lønn som står til den innsatsen de gjør for fellesskapet vårt. Og diskutere nye måter å organisere arbeidet vårt på. Det er jo ikke sikkert det finnes tullejobber nok til alle når robotene overtar.

Men borgerlønn får vi diskutere i en annen kommentar.

Les også: Hvordan få slutt på fattigdom? Gi dem penger

Jo  Moen Bredeveien

Jo Moen Bredeveien

Kommentator i Dagsavisen