Bilkostnader og drivstoffutgifter

Bilavgifter i bøtter og spann - men hvor blir det av pengene?

Se totale bilavgiftene hagler ned over oss i en slik mengde at den enkelte knapt nok greier å holde oversikten.

Hva dette egentlig koster den enkelte bileier og hvilke avgiftsvolumer vi snakker om er en annen og minst like interessant side ved denne saken.

Begrepet ”bil” omfatter i denne sammenheng ”enhver type motorisert fremkomstmiddel”, underforstått personbil, lastebil, morosykkel osv - altså alle av denne typen. Eierne betaler en eller annen eller flere typer avgifter på de respektive kjøretøyer.

Drivstoffprisene – en historisk utvikling.

Prisen på drivstoff i Norge har aldri vært så høy som nå, heller ikke i realpris. Prisen på bensin bikker snart 15 kr/l i snitt på landsbasis, mens dieselen omsettes for 0,50 til 1 krone lavere per liter.

Men merkelig nok er protestene ganske forsiktige. Ikke en gang NAF slamrer med dørene, heller tvert imot. ”Vi må tåle en slik pris nå” sier NAF, som fortsetter med ”vi må lære oss til å kjøre mer økonomisk, spesielt med tanke på å redusere miljøforurensingen”.

Undersøkelser viser at den store protestflommen vil komme rundt kr 17,-/l.

Oversikter fra Norsk Petroleumsinstitutt viser utviklingen av drivstoffprisen (98-oktan) for perioden 1959 til 2011. Her biter vi oss merke i at regner vi om 1959-prisen (kr 1,06/l) til 2010-kroneverdi, så ville dette tilsvare en pris på kr 11,85/l. Altså ikke så hakkende galt.

Men hva er drivstoffprisen i utlandet?

Prisene vil selvfølgelig variere fra land til land, men når jeg reiser i utlandet, er det noen nøkkelfaktorer jeg biter meg merke i. En av disse er drivstoffprisen. Det jeg sitter igjen med av erfaringer er at i land med langt dårligere kjøpekraft enn Norge, er drivstoffprisen langt høyere enn den norske. Nominelt sett vil jeg tro vi mange steder snakker om en literpris på 15 – 20 kr.

Så igjen, altså ikke så hakkende galt her på bjerget.

Statens drivstoffandel.

Statens andel av den totale pumpeprisen utgjør ca 60%. Det betyr at betaler vi 14 kr på pumpestasjonen, så fyker det uavkortet kr 8,40 rett inn i statskassen.

Dette betyr at dess høyere råstoffpris, dess mer penger utgjør de 60 prosentene til statskassen.

Skulle råstoffprisen bli for høy, så er det mulig for staten å redusere %-satsen slik at norske forbrukere kan leve med prisnivået.

Tross alt er det forbrukerne staten lever av og ikke motsatt!!

Eller sagt litt annerledes: Staten er til for forbrukeren og ikke omvendt!!!

Hvor mye penger snakker vi om på årsbasis og totalt?

Og hvor blir det så av disse pengene og hva brukes de til?

Da er det viktig å se på totalbildet med helikopterblikk.

Den totale statlige melkekua ”bil” handler om faktorer som: importavgift, registreringsavgift, omregistreringsavgift, omattatt-omregistreringsavgift, årsavgift, drivstoffavgift, bomavgifter, parkering /parkeringsbøter, trafikkbøter og - ja du store allstyrens for et avgiftsregime.

Til slutt kommer merverdiavgiften (mva) på 25% som altså blir en tilleggsavgift på toppen av hver enkelt avgift.

Totalt sett fyker det ca 60 milliarder (60 mrd) kr hvert år rett inn i statskassen fra avgiftsregimet ”bil”.

Av disse 60 mrd pløyes ca 18 – 20 mrd tilbake til bygging av nye veier, veivedlikehold, trafikksikkerhetstiltak osv. La oss i all beskjedenhet se dette i en tidsperiode over de siste 20 årene, og la oss igjen være beskjedne og si at det i snitt disse årene er hentet inn 40 mrd per år i diverse bilrelaterte avgifter og at det er pløyd tilbake ca 20 mrd hvert år.

Da viser regnestykket at (40 – 20 mrd) = 20 mrd x 20 år utgjør 400 mrd som har gått til helt andre formål enn bil/vei de siste 20 årene.

Hvor har det da blitt av disse pengene? Tja, si det. Statsregnskapet (på ufattelige ca 600 sider!) sier i alle fall ingen ting om hvor pengene har tatt veien.

Men hvor mye er egentlig 400 mrd kroner? Tallet er så stort at det er knapt nok begripelig. Men forenklet sett utgjør 400 mrd nesten halvparten av statsbudsjettet på 907 mrd for 2010. Ennå er dette vanskelig å forstå. Da prøver vi på en annen variant av virkelighetsoppfatning. Dersom vi veksler inn de 400 mrd i kronestykker og legger disse etter hverandre rund jordkloden, ja da ville disse myntene rekke ca 1985 ganger rundt jorda.

Om det er sant? Vel, den enkelte leser kan jo selv etterregne riktigheten av dette - eller forsøke å legge kronestykkene etter hverandre rundt kloden.

Hvorfor betaler vi bompenger?

Tja si det. Vi har nå passert 3.100 milliarder (3.100 mrd) på ”pensjonsfond utland” (tidligere oljefondet). Med en viss riktighet kan vi si at dette er ”penger på bok”. Sammenlignet med for eks Sverige, så har Sverige en større utenlandsgjeld enn vi har penger på bok.

Likevel så finnes det knapt en bomstasjon i Sverige. I Norge er det til sammenligning flere bomstasjoner enn bensinstasjoner på strekningen Oslo – Kristiansand.

I tillegg er staten (statsbyråkratene/embetsverket i skjønn harmoni med rødgrønn regjerng) så freidig å si at ”dersom fylkene og kommunene er så underdanige at de gjør som staten sier, ja så kan staten tilbakeføre en del penger til fylkene/kommunene i form av belønningsmidler til veibygging”. Har du hørt på maken til frekkhet. Dette er jo penger enkeltpersoner og bedrifter har betalt inn til staten flere år på forskudd. Og så skal vi altså aller nådigst få noe av våre egne penger tilbake fra staten som ”belønningsmidler” fordi vi er føyelige og gjør som staten sier!!!???

Ja, du store allstyrens.

Det er snart stortingsvalg igjen - september 2013.

Håper dette innlegget bidrar til at stemmeberettigede har fått et bedre grunnlag for sitt valg av parti ved neste valg - valget bør helst være et godt stykke til høyre for sentrum.

Ulrik Kalvø

Kristiansand