---
4
KONSERT
Delara
Øyafestivalen, fredag
---
Delaras stemme lyder fra høyttalerene i en melodi som drar åpenbar inspirasjon fra midtøsten. Fram til nå har et rødt teppe skjult scenen, men nå faller det. På Øyas største scene, i grått regnvær står den norsk-iranske artisten. Under halvparten av artistene som spiller Amfiet under årets Øyafestival er norske, og Delara er en av dem.
Allerede tidlig i settet kommer «Checka». Låta, som er laget i samarbeid med Loredana, satte Delara på kartet i resten av Europa, og er desidert en av Delaras mest spilte sanger på strømmetjenestene. Men det er kanskje ikke den låten som er mest kjent blant det norske publikumet? Stemninga er helt så som så. Det er en låt med god stemning, men det er ikke akkurat dansefeber blant store deler av publikum. Men det er klart det kan ha litt med regnet å gjøre.
Fjorden baby! på Øya: Ydmyk og behagelig retur (+)
Etter «Hundre tusen øyne», stopper hun litt opp og tar muligheten til å snakke litt med publikum. Hun har blitt kjent som en av en håndfull norske artister som har blitt kjent for sin evne til å binde sammen flere kulturer i musikken sin. Hun forteller om oppveksten som flerkulturell, noe hun ikke har våget å omfavne for fullt før nå nylig. Hun bygger opp for å synge «Cheshme Man (Delara’s Version)», en låt som er helt på persisk. Og hun dedikerer den til noen helt spesielle i publikum.
– Jeg ser barna av Nobels fredsprisvinner Narges Mohammadi her.
Sangen starter helt rolig, men etterhvert veksler hun om. Hun synger den siste delen på engelsk. Bandet kjører på med bass og trommer, og det blir en ordentlig kampsang. Hele fremførelsen blir ganske sterk, og de avslutter med en klassisk gitarsolo.
Hun kjører videre med «Kalash», heller ikke en av hennes mest kjente sanger, men den lager likevel god stemning. Det er en låt med god rytme og den slutter hardt. Det er endelig god respons i publikum når hun ber om stemningsrapport. Med et godt øye kunne man ane noen røde tørklær hos publikum nærmest scenen allerede før Delara gikk på og de heldige får endelig bruk for dem. Delara steller i stand felles dans med tørklær, eller capser hvis man ikke fikk tørkle, og hele publikum flagrer i rødt.
Janelle Monáe på Øya: Et gledens show for en bedre verden (+)
Delara sier hun ser noen kjente fjes i publikum, og litt motvillig blir en fan hentet opp på scenen. Varin, som hun heter, får komme opp og de to setter seg på scenen sammen. Det er sju år siden Delara debuterte med sin første single. Det var derimot ikke før hun laget en egen cover av Karpe sin låt «Gunerius» at hun virkelig ble en snakkis. Da er det kanskje bare rett at det er denne hun synger sammen med Varin. Det er åpenbart at sistnevnte kan hvert eneste ord.
Utenom EP-en «Et lite stykke Norge», har Delara hovedsakelig skrevet musikk på engelsk. Det er derimot de norske sangene som har engasjert mest. Det ser man både i lyttertall på strømmetjenestene, og i allsangen blant publikum. Hun gikk viralt på Tiktok i fjor sommer med en norsk versjon av «Josefin», en opprinnelig svensk låt av Albin Lee Meldau, som hun spiller alene på piano, utenom god hjelp fra publikum.
Sommerens store låt har vært «Piya Piya Calling», som hun har sammen med Karpe, Kaifi Khalil og The Quick Style. Låta var et ordentlig kulturmøte, med tekst på både norsk, urdu, farsi, balutsji og engelsk. Den var også fremvist på Coke Studio Pakistan, som er en av Sør-Asias største musikkanaler. Trolig grunnet åpenbare problemer med flerspråkligheten kan hun dessverre ikke spille den uten hjelp fra resten av kollegaene sine. Hun får likevel med publikum på å klappe og kore til det hun kaller «et postkort til Pakistan».
Det er åpenbart at Delara nå kjører sine største hits. Hun kjører gjennom «We don’t run from anyone», og det er skikkelig dansefeber, selv lenger bak i publikum. Selv den rolige og dempet «Nå er det oss» mister publikum, som vaier med hendene i takt med musikken. Hun avslutter helt til slutt med «Volare», en av hennes største sanger for tiden.
Til tross for en sterk avslutning, var nok hele opptreden preget av en litt svak start. Delaras diskografi er prydet med noen utrolig store hits, men spesielt det nyeste albumet har nok ikke tatt helt av – enda. Da er det vanskelig å lage en veldig god setliste når man både vil lage stemning samt vise frem sitt nyeste stoff. Kanskje burde man våget å være litt med kommersiell på en så stor festival hvor ikke alle i publikum er store fans. Med det sagt, var det likevel en solid fremførelse, men mulig en bedre konsert enn festivalopptreden.
Les også: Den store The National-følelsen kom tilbake til Øya (+)
Raye på Øya: Show og sjel på sitt aller beste (+)
Pulp på Øya: En triumf på Øyafestivalen (+)
