---
4
KONSERT
Fjorden Baby!
Øya, fredag
---
En kan si at Fjorden Baby! ikke nødvendigvis hadde omstendighetene på sin side. Både med tanke på regnværet, som heldigvis aldri ble til det man hadde fryktet, og at de spilte fem på tre på ettermiddagen, på en fredag.
Fjorden Baby! ble grunnlagt i 2005, men debutalbumet deres «Fjorden Baby!» kom først i 2009. Samme år sluttet bassist og låtskriver Tony Alexander Strom, med siste konsert på Hovedscenen på Øyafestivalen det året. Kjetil Grimsby Haarr erstattet Storm. Siden debutalbumet har de gitt ut ytterligere tre album, i respektive 2011, 2013 og 2015.
I tillegg til Haarr består bandet av Sturle Kvilekval som vokalist, Jan Eivind Bertelsen på trommer, Jan Hennig Buen på gitar og Nam Phuong Nguyen på tangenter.
Les også: Janelle Monáe på Øya: Et gledens show for en bedre verden
Bandet er også blant frontfigurene i den såkalte Loddefjord-bølgen, som blant annet er fremveksten av mer indierock fra bergensområdet. I løpet av sin karriere har den bergensdialekt-syngende gruppen etablert legendestatus i den største byen på vestlandet.
Etter utgivelsen av «Oh Yeah!» i 2015 «forsvant» Fjorden Baby! fra festivalprogram landet rundt. Det som følge av muligens i overkant mye turnering. I fjor la bandet ut på ny turne og nå var de klare for å innta Amfiscenen på Øya, etter et mangeårig fravær fra festivalen. Til høsten slipper de sin femte plate, så man kan trygt si at guttene fra Loddefjord er tilbake.
Les også: Den store The National-følelsen kom tilbake til Øya
Da tiden var inne kom to karer med røde bluss i begge hender ut på scenen, og stilte seg på hver sin ende. Kort tid etter tuslet bandet ydmykt ut og fant plassene sine, før de begynte på første låt «Karoline» fra debutalbumet «Fjorden Baby!». Underveis leverte trommis Bertelsen en solid og engasjert solo.
Les også: Raye på Øya: Show og sjel på sitt aller best
Utover det var bandet noe passive i innledningen. Med litt tripping fram og tilbake, opptrådte de rett og slett noe beskjedent. Publikum var heller ikke spesielt responderende. Det virker med andre ord som alle som var til stede i amfiet, enten på scenen eller ikke, hadde hatt godt av litt oppvarming i forkant av konserten.
Men, for å ha det på det rene ble det musikalske levert på høyt nivå. Bandet var meget samstemte og det var dermed en behagelig konsert å være på.
Les også: Brukte klær på festival: – Man tør å dra den litt lenger
Nytt og gammelt
– Dokkar vet at vi har vært her siden way back, og dokker vet at vi er laidback, sier Kvilekval før guttene fra Bergen begynner å spille «Back in a Maybach» som er ny av året, men det virker som at en del av publikum allerede har lært seg teksten.
Etter låten er spilt ble det bekreftet at sangen er med på det første albumet deres på ni år, som kommer ut senere i år.
Les også: André 3000 på Øya: Med en fløyte på veien
Fjorden Baby! hevet seg noen hakk med «Pes» og fulgte fint opp med «Tingene», fra suksessalbumet «Fjordkloden». Bandet leverte begge låtene med mer engasjement enn tidligere i konserten, som blant annet kom fram gjennom litt høyere synging. I tillegg dro Kvilekval i gang litt klapping, som ble tatt imot med halvåpne hender av publikum, som fortsatt kunne vært litt mer engasjert.
– Sykt hyggelig at så mange har møtt opp i dette været. Sorry at vi tok med oss dette drittværet fra Bergen, hørte jeg for andre gang fra et Bergensband denne sommeren underveis i konserten. Det er vel kanskje noe som må adresseres når man kommer fra den regnutsatte byen.
Les også: – Det er mulig å lage guttastemning uten å være helt idiot
Mot slutten spilte de «Ikkje bland deg inn», som ble utgitt som singel i 2021, og «Har en drøm» fra «Oh Yeah!», som ble fremført live for første gang. De siste to låtene «Igjen og igjen» og «Himmelen» var også godt levert, og her virket det også som publikum var litt mer med.
Les også: Dette bør du spise på Øya
I lite optimale forhold leverte Fjorden Baby! en fin konsert. Konserten i seg selv var en bekreftelse på det Kvilekval sa underveis, nemlig at bandet er laidback. Spørsmålet er om det kanskje var litt vel laidback denne fredags ettermiddagen. Det var en mer behagelig affære enn den var morsom eller spektakulær, men noen ganger er det litt deilig også.
Underveis leverte de låter som strekker seg over hele registeret deres, fra det eldste til det aller ferskeste. Dermed kan man si at returen til Øya var godkjent, men at bandet kanskje ikke er helt der de var for ti år siden, enda.
Les flere saker om Øyafestivalen her
