Ungdomsopprøret – se bildene fra en uke med Fosen-aksjoner i Oslo

Enda en aktivist er klippet løs fra kjettingene, løftet opp av tre eller fire politibetjenter, og båret bort fra inngangen til departementet. Å fjerne et titalls demonstranter som har «stengt ned staten» tar bare noen minutter. Mens det pågår ropes det slagord fra en skog av medaktivister og andre, men når den siste er båret ut av syne blir det helt stille. Folk gråter, holder rundt hverandre, trøster og raser. Så ut fra stillheten løfter joiken seg.

En av Sápmis fremste musikere og joikere, Sara Marielle Gaup Beaska, fører an og hundrevis av struper følger etter. Den stille stunden runger mellom mur- og betongveggene, en ettertanke like mye som en hyllest, en joik som maner til kamp og etterlater blanke øyne. Aksjonistene, nysgjerrige forbipasserende, journalister og fotografer, til og med en og annen politibetjent, er ikke uberørt av disse øyeblikkene som det er blitt mange av den siste uka.

– Da ungdommen vår ble låst inn i Olje- og energidepartementet den første natta, fikk jeg veldig vondt av dem. De ble låst inne, fikk ikke tilgang på mat eller medisin, og den eneste måten jeg kunne hjelpe dem på var å joike dem. Jeg fant en ny joik som hedrer ungdommene som startet hele aksjonen, men den er også for alle andre som er med, sier Beaska, som står bak joiken som også ble framført utenfor Stortinget på markeringen fredag.

[ Her utfører politiet kofteløftet  ]

Forbundsledere, Sametingspresident Silje Karine Muotka, politikere og voksne reineiere fra hele landet tar fram festspråket i talene og appellene når de snakker om og takker «ungdommene» for initiativ og innsats. I en uke har vi vært vitne til en kamp for reindriftssamene på Fosen, for reindrifts- og beiterettigheter generelt, og for denne svært synlige delen av Sápmi-kulturen som stadig er under press. Mer enn noe har det vært et ungdomsopprør, et rasende, ungt og engasjert opprør mot «tomprat» og langtrukne forhandlinger ingen har sett noe resultat av.

Ungdommen, det er profilerte samiske, norske og nordiske aktivister som Elle Rávdná Näkkäläjärvi, Elle Nystad, Jonas Kittelsen, Ida Helene Benonisen, Gina Gylver, Greta Thunberg. Når det har stormet som verst foran departementsmattene har garvede aktivister trådd til. Blant dem skuespilleren, politikeren og aktivisten Niillas Beaska, nå parlamentarisk leder i Norske Samers Riksforbund, eller Timimie Märak, hardtslående svensk slampoet og aktivist som var blant de første svenske som la veien til Oslo da protestene begynte i Olje- og energidepartementet.

Torsdag 23. februar gikk de første aktivistene fra NSR-Nourat, ungdomsutvalget til Norske Samers Riksforbund (NSR) og Natur og Ungdom inn i Olje- og energidepartementets (OED) lokaler i Akersgata. Aksjonen skulle vare knapt en dag, for å markere at det hadde gått 500 dager siden Høyesterett-dommen som fastslo at vindmøllene på Fosen strir mot samers menneskeretter. Dommen fastslår at samenes rettigheter var krenket, og vedtakene om konsesjon og utbygging av vindparkene var ugyldige.

Blant de 15 aktivistene som først inntok i OED var artist, aktivist og «La elva leve»-skuespiller Ella Marie Hætta Isaksen. Hun mener dommen er klinkende klar.

– Og så er det Olje- og energidepartementet som har valgt en særdeles kreativ tolkning av den dommen, og som i over 500 dager har begått menneskerettighetsbrudd, sa hun til Dagsavisen tidligere denne uka.

[ Med Ella Marie Hætta Isaksen i hovedrollen trekker «Ellos eatnu – La elva leve» kampen for egenverdet inn i vår tid (+) ]

[ «Vi lover et helvete» treffer tidsånden perfekt (+) ]

[ Spellemannprisen 50 år: En kavalkade av norsk musikkhistorie, på godt og vondt (+) ]

Ella Marie Hætta Isaksen fra ISÁK har stått med megafon i gatene og i mediene, og dørene til etter hvert alle departementsbygningene i og like ved regjeringskvartalet har blitt sperret av sammenlenkede aktivister kledd i samekofter, flagg og store bannere. Det som startet med en håndfull samiske aktivister og støttespillere fra Natur og Ungdom, vokste til mange hundre i tallet.

Isaksen sto fredag morgen beveget foran den gylne døra i Akersgata for å fortelle at «i dag, på den åttende dagen, har vi bestemt at dette er vår siste aksjonsdag». Hun kunngjør videre at den menneskelige barrikaderingen er blitt avsluttet i morgentimene. Statsminister Jonas Gahr Støres innrømmelse av at det er et pågående menneskerettighetsbrudd på Fosen, er aktivistenes seier.

– Det er et brudd på menneskerettighetene og det kan vi ikke leve med, sa Støre etter å ha møtt reindriftseierne på Fosen fredag morgen.

Ella Marie Hætta Isaksen som har ledet aksjonistene aktivt med å «stenge ned staten» departement for departement, til slutt over ti i tallet, har imidlertid ris bak speilet. Hun lover at de skal holde skarpt øye med regjeringens videre behandling av hva som skal skje med vindturbinene på Fosen.

– Det er helt avgjørende at regjeringen ikke svikter oss igjen. Vi er så klare til å aksjonere videre hvis regjeringen ikke gjør jobben sin, sa hun under den luftige pressekonferansen foran OED før hun og de andre demonstrantene derfra gikk samlet opp til slottsplassen for å avslutte den åtte dager lange aksjonen med en stille og fredelig markering foran Slottet.

«La elva leve» er filmen om det såkalte Altaopprøret, oppkalt etter kampropet den gang. På 1970- og 80-tallet sto striden om de omstridte utbyggingene av Alta- og Kautokeinovassdraget, om reindriftsrettigheter og om oppdemming som vil legge den samiske bygda Máze under vann. Da Altakonflikten utspilte seg og flere hundre politifolk ble satt inn mot demonstrantene i Stilla i Alta, var det bare få tiår siden om lag hundre år med diskriminerende fornorskningspolitikk offisielt var over. Nå hører man ropet «La fjella leve» runge over hele byen.

[ Ella Marie Hætta Isaksen: – Det har aldri vært før så lett å rettferdiggjøre sivil ulydighet ]

[ – Sterke scener utspiller seg, sier regissøren av spillefilmen om Alta-aksjonene ]

Heller ikke denne gangen er det bare en kamp om beiterettigheter for rein og for klimaet og naturen, men om identitet og kultur. Slagordet ČSV har gjallet over hele Oslo. Ikke alle samer i Norge vil bifalle. Det står for «Čájet sámi vuoiŋŋa», eller en «vis samisk ånd», og ble benyttet under Alta-aksjonene for å fremme samisk aktivisme.

– Aksjonen for å stoppe vindturbinene i reinens beiteområde på Fosen gagner ikke den samiske kulturen. Tvert imot, sa Toril Bakken Kåven, parlamentarisk leder for det samiske opposisjonspartiet Nordkalottfolkets sametingsgruppe til Dagsavisen tidligere i uka, og slo fast at det vi har vært vitne til er en «demonstrasjon for reindrifta, men gir ingen ting tilbake til det samiske fellesskapet».

Selv om aksjonene for Fosen-samene er avsluttet, vil debatten om framtidas naturforvaltninger fortsette også blant de ulike fraksjonene på samisk side. Noen her ser på ČSV-ere som ekstreme i måten de ønsker å forvalte den samiske arven på. Men de vi har sett rope slagordet i Oslo har ikke vært mer ekstreme enn at demonstrasjonene har vært blant verdens mest fredelige i sitt slag.

Bak ČSV-ropene aner man likevel et helt folks underliggende oppgjør med og opprør mot fornorskningspolitikken, norske myndigheters offisielle politikk for å assimilere samene i det norske samfunnet. Fosen-aksjonen i Oslo skjer kort tid før Sannhets- og forsoningskommisjonen skal legge fram sin rapport som kartlegger virkningene av fornorskningspolitikken og hvordan den har påvirket og fortsatt påvirker majoritetsbefolkningens syn på samer og kvener.

[ Se bildene fra Röyksopp-konserten i Oslo Spektrum ]

Skoleungdom og tilreisende på vinterferie har valfartet til Oslo sentrum av helt andre årsaker. De har villet få et glimt av den verdensberømte svenske klimaaktivisten Greta Thunberg, som hele uken har vært sammen med aktivistene, gått rundt, blitt båret vekk av politi og støttet på sitt eget stille vis og gjennom appeller.

[ Marja Mortensson: – Det er alltid noen kamper som må tas  ]

– Politiet er stort sett veldig hyggelige, det kommer litt an på hvor mye presse som er til stede når vi fjernes, sier aktivisten Ronja Therese Mylius fra Trondheim, som tidligere i uka lenket seg fast foran Kultur- og likestillingsdepartementet sammen med Anna Emilie Vadnem.

Og når hørte du politifolkene under en demonstrasjon sist spørre «oppviglerne» spørsmål som «har du vondt noe sted?» eller «vi skal være veldig forsiktige så vi ikke tråkker på kofta di» eller forklare at «nå skal vi ta tak i beina og trekke deg litt fram, pass på så du ikke dunker hodet», for så bære folk som gjør seg til «slappfisker» forsiktig gjennom folkemengden, sette dem ned innimellom hvis de får vondt, rette på koftene så de ikke subber i bakken, og legge dem fra seg et sted hvor det er tørt og de blir tatt vare på av sine egne.

Det er ikke det samme som at det ikke er emosjonelt tøft å bli håndtert av væpnet politi, og noen er sikkert blir behandlet hardere i enn andre. Å bli fjernet med makt for åpent kamera mens hundrevis støtter dem med tilrop, joik og slagord, er en synlig påkjenning på alle vis. Som Ella Marie Hætta Isaksen sa til Dagsavisen om hvordan hun selv opplevde å bli båret bort den natten da alt eskalerte i OED.

[ Signe Marie Rustad er igjen i en klasse for seg på sitt fjerde album (+) ]

– For meg blir det et så vondt bilde på at jeg blir båret ut av politiet, at jeg blir vekket på mitt aller mest fredelige av politi med pistol. Vårt folk er et stolt folk, og vi er et mangfoldig folk. Ingen kan prate på vegne av alle, men vi tar stolthet i å være et fredelig folk, som alltid har valgt fred og håp. Dette er ikke måten å møte et fredelig folk på.

Over en uke senere senket freden seg med en stille seiersmarkering på slottsplassen i Oslo.

Se flere bilder fra en uke med demonstrasjoner for Fosen-samene i Oslo: