---
5
Signe Marie Rustad
Particles Of Faith
Die With Your Boots On
---
Gullalderen for sangere fra den viderekomne visesangen fortsetter. Enten det kalles folk, visepop, americana eller ligger i grenselandet til den fredeligste pastorale rocken – albumene bare kommer og kommer. Bare de seneste ukene har de vært flotte utgivelser fra Siv Jakobsen og Juni Habel. Den nærmeste tida kommer det nytt fra Hayde Bluesgrass Orchestra og Darling West.
Når jeg hører på noen av dem som fra tid til annen blir utropt til de nye store fra UK og USA i dette segmentet tenker jeg at det kommer et nytt sånt album omtrent hver måned i Norge. Og her er Signe Marie Rustad endelig tilbake med sitt fjerde. Hun har tatt seg god tid, men minner oss om at hun har vært en de beste i denne delen av det store spillet.
[ Pop i uke 6: En av de beste hemmelighetene i norsk rock ]
«When Words Flew Freely» hører kanskje hjemme i countryklassen, men den er i en klasse for seg», skrev jeg om hennes forrige album, i 2019. Den ble ganske riktig nominert til Spellemannprisen, uten å vinne, men derimot fikk Rustad prisen som Årets tekstforfatter, så vidt jeg kan se med den eneste engelspråklige lyrikken som har fått denne utmerkelsen. Det er vanskelig å høre det nye albumet som country i westernforstand, men det hører hjemme i et stort åpent landskap med musikk som finner sin plass det passer den best.
[ Nytt album: Matilda Gressberg med hjerte og smerte på valentinsdagen ]
Den prisbelønnede tekstforfatteren kommer med sanger som ikke forteller opplagte historier, men åpner for gode, gammeldagse teksttolkninger. Hun forklarer i et følgeskriv at partiklene av tro i tittelen handler om å tro på livet, og at noe vakkert kan følge etter det vanskelige. Hun ønsker troen på framtida velkommen tilbake i åpningssporet «Welcome Back», bare akkompagnert av sin medprodusent Kenneth Ishak på piano og Harald Lassen på saksofon.
De fleste sangene har større lydbilder, med Ishak på en rekke instrumenter, Njål Uhre Kiese (bass), Alexander Lindback (trommer), Sander Eriksen Nordahl (gitar) og Bjørge Verbaan (tangenter). Den sju minutter lange «I Loved You From Before» presenteres som en fortelling om å være mor, «a glimpse of hope/a ray of light/a gentre stroke/a way of life», som en videføring av optimismen i åpningslåten.
[ Livet blir circka en milliard ganger morsommere med Lizzo på scenen ]
Mest umiddelbart imøtekommende er «Hello It’s Me». Som meldt da den kom som singel er dette ikke Todd Rundgren-sangen, men den trenger ikke å være det heller, så hyggelig som det blir mens den står på. Jeg må også nevne den herlige lyden av stemmene til Rustad og Live Maria Solberg (Louien) sammen på «Bark Up Someone Else’s Tree». «Waiting» er en sang hun har hatt liggende i mange år, men som endelig kommer til sin rett her. Den glir flott inn i helheten, med nydelig sologitar av Sander Eriksen Nordahl.
I «Carrickalinga» er de tre siste minuttene viet en saksofonsolo av Harald Lassen (eget album ute snart). Til slutt er imidlertid Rustad hele alene med gitaren, i tittelsporet «Particles Of Faith». Et sterkt punktum for et sterkt album.
