Kultur

Ga flagget fra filmen til demonstrantene: – Et bidrag til kampen

– Jeg er svært engasjert i det som nå skjer. Sterke scener utspiller seg, sier regissøren av spillefilmen om Alta-aksjonene.

Ella Maria Hætta Isaksen er en av frontfigurene for de de samiske aksjonistene som har demonstrert foran departementsbygg i Oslo de siste dagene. Samtidig er hun kinoaktuell i «Ellos eatnu – La elva leve», spillefilmen om Alta-aksjonene i 1980-81, der hun har hovedrollen.

Mange har trukket paralleller til filmens scener av uniformert politi som bærer bort samiske demonstranter.

– Jeg er svært engasjert i det som nå skjer. Filmen er et bidrag til den samiske kampen, sier filmens regissør Ole Giæver.

«Ellos eatnu – La elva leve»-regissør Ole Giæver med sin hovedrolleinnehaver Elle Marie Hætta Isaksen. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Kopien av flagget

Mandag var Giæver og møtte Ella Marie Hætta Isaksen og de andre demonstrantene utenfor Olje- og energidepartementet. Her overrakte han dem kopien av det originale Sapmi-flagget som brukes i «Ellos eatnu – La elva leve».

– Jeg var der for å markere min støtte til Ella Marie og de andre som demonstrerer, og for å gi dem flagget vi bruker i filmen. Jeg følte flagget hørte hjemme der, i demonstrasjonene ved regjeringskvartalet, forteller regissør Ole Giæver til Dagsavisen.

– Vi har hatt med flagget rundt på visninger av filmen. Flagget tilhører alle som har kjempet og båret den samiske smerten.

Det var den samiske kunstneren Synnøve Persen som i 1977 foreslo mønsteret til et samisk flagg. Flagget ble tatt i bruk under Alta-aksjonene, og dannet utgangspunkt for det som senere ble det offisielle flagget til den samiske nasjonen.

Det føles som om virkeligheten og kunsten spiller på lag med hverandre nå.

—  Ole Giæver
xxxx
Ella Marie Hætta Isaksen, Fosen-aksjonen

Nå kan flagget som brukes i filmen «Ellos eatnu – La elva leve» ses i bakgrunnen, på pressebildene som går verden over, av Greta Thunberg og andre demonstranter foran regjeringsbygningene i Oslo.

Samtidig går «Ellos eatnu – La elva leve» fortsatt for fulle hus på kinoer landet over.

– Det føles som om virkeligheten og kunsten spiller på lag med hverandre nå, sier regissør Ole Giæver.

– Det er sterke scener som nå utspiller seg. Politiet bærer bort demonstranter, akkurat som i Alta. Jeg blir preget av det som nå skjer, også fordi jeg har gått inn i disse konfliktene gjennom arbeidet med filmen.

Mest sett på kino

«Ellos eatnu – La elva leve» hadde Norgespremiere 2. februar, i tide til den samiske nasjonaldagen 6. februar. I uka etter premieren var det landets mest sette film på kino, og er nå sett av over 60.000. Imens har aksjonene mot Fosenutbyggingen nå toppet seg, 500 dager etter Høyesterettsdommen som fastslo at vindkraftutbyggingen strider mot urfolksrettighetene. «La fjellet leve» er ett av slagordene aksjonistene nå bruker.

«Ellos eatnu - La elva leve», med Ella Marie Hætta Isaksen i hovedrollen

– Jeg skal ikke overdrive filmens rolle i dette, men «Ellos eatnu – La elva leve» kan bidra til en bevisstgjøring om konflikten som nå utspiller seg. Filmen tilbyr en inngang til å forstå de menneskelige konsekvensene av politikken som føres overfor den samiske urbefolkningen. Bak begreper som arealkonflikt og vindturbiner er det mennesker som får livene sine ødelagt. Det ville vi vise med filmen, sier Ole Giæver, som også har skrevet manus til «Ellos eatnu – La elva leve».

Filmen er blitt hyllet av kritikerne for fremstillingen av den kampen mot utbyggingen av Alta-vassdraget.

– Mens vi spilte inn filmen, pågikk det aksjoner mot gruvedrift i Repparfjorden. Det var bare en kort busstur unna, så var de 40 årene som er gått siden Alta-aksjonen visket ut. Vi opplevde at vi lagde en samtidsfilm, sier Ole Giæver.

«Vi stenger staten»

Etter at politiet mandag fjernet demonstranter foran regjeringskvartalet, utvidet demonstrantene aksjonene til flere departementer tirsdag.

«I dag stenger vi staten» sa Ella Marie Hætta Isaksen i en appell til aksjonistene tirsdag foran Olje- og energidepartementet.

– Tilliten til staten er svekket. Det er skremmende å høre hvordan de prøver å finne argumenter for å la vindturbinene stå. Det eneste fornuftige er å ta ned vindturbinene på Fosen. Staten er ansvarlig for det som nå skjer, og staten må rydde opp, kommenterer regissør Ole Giæver.

– Det er mange flere saker som ikke kommer fram i nyhetsbildet om overgrep mot samisk kultur. Med Høyesterettsdommen på Fosen ble det overgrepet så tydelig. Og nå eksploderer det. Metningspunktet er nådd.










Mer fra Dagsavisen