Kultur

Advarer mot å legitimere omskrivning av bøker: – Kjempefarlig

Den norske oversettelsen av bøkene til Roald Dahl skal endres for å gjøre teksten mindre støtende. Det kan sette en skummel presedens, advarer litteraturviter.

Denne uka ble det kjent at det britiske forlaget Puffin skal endre teksten i nye utgivelser av barnebøkene til Roald Dahl. Dette for å gjøre bøkene mer inkluderende og mindre støtende, skriver The Telegraph. Nå skal også de norske bøkene få en lignende oppdatering.

– Gyldendal følger opp språklige oppdateringer, justeringer og modernisering i tråd med den linjen som blir lagt av rettighetsforvalteren Roald Dahl Story Company, sier Steffen Aagedal, kommunikasjonssjef i Gyldendal.

Selskapet som eier rettighetene til Roald Dahls fortellinger har forklart at «alle endringer har vært små og nøye gjennomtenkt».

Ifølge The Guardian har det blitt gjort hundrevis av endringer fra bøkenes opprinnelige tekst. Nye setninger har blitt lagt til og eksempelvis skal ord som «feit» ikke lenger brukes til å beskrive en karakters utseende. Det betyr at Augustus Gloop fra boka Charlie og sjokoladefabrikken nå skal kalles «enorm» i stedet for «feit» i kommende bokutgivelser.

Kjønnsnøytrale begreper har også blitt lagt til enkelte steder. Umpa-Lumpaene i den engelske utgaven av Charlie og sjokoladefabrikken ble tidligere beskrevet som «små menn». Nå er de i stedet «små mennesker».

Umpa-Lumpaene skal nå ikke omtales med kjønn i den engelske bokutgaven av Charlie og sjokoladefabrikken. Her fra filmen med samme navn, som hadde skuespiller Gene Wilder i hovedrollen.

At det er mer farlig å forby en tekst enn å tillatte at den kommer på trykk, er selve kjernen i ytringsfriheten.

—  Jan Inge Sørbø, litteraturviter og medlem av Ytringsfrihetskommisjonen

Kan misbrukes

Jan Inge Sørbø, professor ved Institutt for sosialfag ved Høgskulen i Volda, advarer om at en omskrivning lik den som nå gjøres av Roald Dahl-bøkene kan sette en presedens og åpne opp for at flere historiske verk blir endret.

– Hvis en setter i gang en slik prosess, må en tenke nøye gjennom hvor den kan ende, sier han.

– Å bearbeide fortidens tekst og ta vekk det som ikke passer med vår tid kan være en skummel affære. Å legitimere slike handlinger kan gjøre at politiske makthavere kan bruke det til sine formål, som å omskrive tekst om historiske begivenheter eller rett og slett fjerne noe fra historiebøkene. Det er kjempefarlig, legger han til.

Jan Inge Sørbø, professor ved Høgskolen i Volda, mener endringer av litterære verk utfordrer ytringsfriheten.

Lingvisten og litteraturviteren legger til at han har forståelse for at det i noen tilfeller kan være nødvendig å tilpasse tekster av ulike grunner, men mener at selv problematiske og kontroversielle bøker fra fortiden som hovedregel bør bevares i sin originale form.

– Å fjerne noe eller late som at det ikke finnes bygger på overbevisningen om at vi vet alt bedre enn det som var i fortiden. Det er ikke mye positivt å lære av rasistiske holdninger, men det kan likevel fungere som en advarsel, sier han.

Sørbø ble utnevnt som medlem av Ytringsfrihetskommisjonen i 2020. Han mener ytringsfriheten står sentralt også i denne saken.

– Det er et paradoks at det nettopp er forlaget som går i spissen for å sensurere teksten. Det bør sitte langt inne. Forfattere og forlag har gjennom historien vært viktige forkjempere for ytringsfrihet. At det er mer farlig å forby en tekst enn å tillatte at den kommer på trykk, er selve kjernen i ytringsfriheten, sier litteraturviteren.

– Blir bare oppgitt

Tage Pettersen (H) i Stortingets familie- og kulturkomité reagerer også på nyheten om at de norske Roald Dahl-bøkene skal oppdateres.

– Jeg blir bare oppgitt. Det virker som at historien skal skrives om eller tilpasses nåtiden overalt for tiden, sier han.

Tage Pettersen krever at Russland utestenges fra internasjonal ishockey. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Høyre-politikeren viser til saken om at Nasjonalmuseet har valgt å legge flere kjente malerier i kjelleren, deriblant Christian Kroghs kjente maleri «Leiv Eiriksson oppdager Amerika». Dette for å modernisere museets utstilling og vise flere verk fra kunstnere som ikke bare er hvite menn, forklarte Stina Högkvist, Nasjonalmuseets avdelingsdirektør, til Aftenposten lørdag. I ettertid har hun beklaget uttalelsene.

– Hvis man hele tiden skal strømlinjeforme fortiden med nåtiden hvisker man sakte, men sikkert ut historien vår. Jeg tror vi alle har godt av å lese historien slik den ble skrevet, sier Pettersen.

– Også barn?

– Hvis du mener at språket i en bok er for drøyt for et barn, får du heller vente med å la dem lese boka, svarer politikeren.

Oversetter: Ville ikke likt at det skjedde med mine verk

De fleste bøkene til Roald Dahl har blitt oversatt til norsk av Tor Edvin Dahl. I en alder av 79 år jobber han fortsatt som oversetter, og han regner med det blir ham som får oppgaven med å tilpasse bøkene til de nye retningslinjene. Han har ingen sterke meninger om hvorvidt det er riktig eller ei å endre teksten – for ham er det kun en jobb. Han har likevel merket seg at det stadig blir mer vanlig å tilpasse litterære verk eller annen kunst, for å tilpasse dem dagens samfunn.

– Det virker som at folk har blitt mer ømtålige når det gjelder slike ting, sier oversetteren.

Forfatter Tor Edvin Dahl er den norske oversetteren av Roald Dahls bøker.

Tor Edvin Dahl har selv skrevet en rekke bøker for barn og ungdom. Han ville ikke blitt fornøyd dersom noen fant det nødvendig å tilpasse verkene hans på samme måte som han nå trolig skal gjøre med Roald Dahls bøker.

– Det ville sannsynligvis skjedd etter min død, så da har jeg ikke mye jeg skulle ha sagt. Men så lenge jeg lever vil jeg nok ønske at bøkene mine skal være slik jeg har skrevet dem, sier han.

---

Roald Dahl

Endringene i Roald Dahls barnebøker er gjort i nye utgivelser av engelske utgaver, og kun i de av forfatterens bøker som er rettet mot barn. Intervjusituasjon. Her er den britiske forfatteren under lanseringen av boken Matilda på norsk i 1989.   
Foto: Inge Gjellesvik / NTB
  • Roald Dahl var en britisk forfatter som ga ut en rekke kjente og kjære barnebøker.
  • Begge foreldrene hans var norske og han var ofte i Norge som barn.
  • Forfatteren skrev til sammen 22 barnebøker. Blant de mest kjente er barneromanene Charlie og sjokoladefabrikken (1964), Danny og den store fasanjakten (1975), Georgs magiske medisin (1981), SVK (1982), Heksene (1983) og Matilda (1988).
  • Dahl døde i 1990, 74 år gammel.

Kilde: SNL

---

Mer fra Dagsavisen