Deichman med knalltall for utlån i 2022: – Vi ser en ellevill økning i besøk

– Jeg har ikke noen konkret forklaring på økningen, men det vi ser er at Deichman i særdeleshet er en veldig populær kulturinstitusjon som har gode besøkstall, sier Thomas Kinch Wold (42), som jobber i barneavdelingen på Deichmans hovedbibliotek på Bjørvika i Oslo.

Totalt har Deichmanbibliotekene i 2022 lånt ut over 1,2 millioner bøker. Det innebærer en økning på om lag 100.000 utlån sammenlignet med normalåret 2019. Listene inkluderer alle utlån av fysiske bøker fra Deichmans 24 biblioteker i Oslo i perioden 1. januar til 15. desember 2022. E-bøker og lydbøker er ikke medregnet.

– Det gleder oss enormt å se at lånerne våre leser så mye. Bøker er en uerstattelig kilde til glede, kunnskap, ideer og empati. De mest bokhungrige leserne beriker dermed ikke bare sine egne liv, men hele samfunnet vårt. Det er jeg takknemlig for, sier Knut Skansen, biblioteksjef i Oslo, til Bok365.

– Som fagperson er jeg veldig glad for at tallene for utlån stiger, men i Oslos befolkning generelt ser vi en ellevill økning i besøk til Deichmans biblioteker. At vi får så mange mennesker inn dørene hos oss, bidrar jo til høyere utlån, sier Wold.

Effekten av hovedbiblioteket

Deichman Bjørvika, som åpnet i juni 2020, er hele Oslos hovedbibliotek. Seks etasjer med litteratur, lese- og studieplasser, scener, kinosal og verksteder for store og små. Wolds arbeidshverdag består i å formidle bøker til barn.

– Noen lurer på hvor enkelte bøker ligger, andre ganger har vi samlingsstunder med barnehager, hvor vi kanskje til og med dramatiserer litt. Vi har også klassebesøk med omvisning og historikk. Her i barneavdelingen skal vi være barna og foreldrenes nøkler til litteratur, sier han.

Wold tror det fortsatt ganske nye hovedbiblioteket har hatt mye å si for besøks- og utlånstallene.

– Det appellerer veldig bredt. Det er laget med tanke på å treffe øst og vest i Oslo. Selv om segregeringen mellom bydelene er mindre nå enn den var før, så finnes den, men dette biblioteket skal treffe store og mange målgrupper, sier han.

[ Han er årets suksessdebutant – letter på sløret om oppfølgeren ]

Den økonomiske situasjonen

Akkurat hva som er grunnen til at 2022 ble et knallår for utlån av bøker, er ikke Wold sikker på. Han tror det er flere faktorer som spiller inn.

– Mye kultur går i ulike bølger. Bibliotekene har, lenge før 2019, hatt en oppgang. Ikke bare Deichman, men generelt i hele Norge har bibliotekene fått en større relevans.

– Altså, ikke for å skryte, men det har vel noe å si at vi gjør en god jobb. Det er mange puslespillbrikker som skal passe sammen for at biblioteket skal være den beste utgaven av seg selv hver dag. Det jobbes det iherdig med, sier han og ler litt.

Wold vil heller ikke utelukke at den økonomiske situasjonen i Norge kan ha hatt en innvirkning på de gode tallene, og bidratt til at flere låner bøker istedenfor å kjøpe. Gjennom året har vi stadig kunnet lese overskrifter om høye strømregninger, stigende matpriser og høye fattigdomstall i Norge.

– Som privatperson kan jeg si at den økonomiske situasjonen nå påvirker meg. Jeg kan se for meg at lignende mekanismer foregår i hele Norge. Å låne bøker er gratis, og vi har stor vekt på gratisprinsippet. Med et godt utvalg treffer vi mange, som bidrar til gode utlånstall, sier han.

Flere av de minste

I sin jobb i barneavdelingen er Wold, naturlig nok, spesielt opptatt av å treffe barn og unge.

– De er en av de store utlånsgruppene, sier han og legger til:

– Mødre og fedre og barna selv kommer hit for å låne bøker. Vårt samarbeid med skoler er også essensielt. I barneavdelingen har vi sett at det kommer flere yngre barn hit enn det gjorde før. De er kanskje ikke de som låner mest, fordi de er små, men de begynner tidlig med å etablere gode lesevaner. Også har de med seg storesøsken, som gjerne også vil låne.

Wold synes det skjer mye spennende med barne- og ungdomslitteraturen, som han er sikker på at bidrar til å trekke flere lesere. Blant annet har det vært en økning i skrekk- og spenningslitteratur for barn.

– Og det har skjedd en rivende utvikling med tegneseriene. Det er en slags renessanse, sier han.

[ Hernan Diaz’ «Tillit»: Pent om pengefolk ]

En viktig nøkkel

– Hva mener du er viktigheten av litteratur? Hvorfor er det positivt at flere låner bøker?

– Det å lese er helt essensielt når det kommer til kunnskap, refleksjon, empati og forståelse for det å være menneske. Vi mennesker er jo i stor grad språk, og litteratur, enten det er en bok med kun bilder eller om det er tekst, er et sted hvor du kan oppleve, raffinere og behandle språket.

Han fortsetter:

– Litteratur er enormt viktig. Det er på en måte nøkkelen til deg selv og din kunnskap.

– Hvor viktig er bibliotekenes rolle oppi dette?

– Jeg tror bibliotekene som samlingspunkt, et sted som ikke krever noe av hvem man er, hvor man har tilgang til litteratur og mulighet til å få det formidlet slik at det gir mening, er kjempeviktig. Det er et sted å være, et sted å sortere verden rundt deg, og et sted å få gode opplevelser, svarer han.

[ Gamle historier blir nye på Tiktok ]

Låner for å spare penger

Blant hovedbibliotekets besøkende en onsdag og snøfull formiddag, er 24 år gamle Emilie Schei. Hun studerer opprinnelig i Nederland, men besøker Oslo titt og stadig. Da leser hun på Deichman.

– Jeg går her mer enn jeg går på café, fordi jeg bruker biblioteket til å studere når jeg er i Oslo. Sånn var det ikke før, sier hun til Dagsavisen.

Hun låner ofte studiebøker for å spare penger.

– Hvis ikke hadde det blitt veldig dyrt, sier hun.

Også Philip Kollstrøm (21) har tatt turen til Deichmann. Han er også student.

– Jeg har begynt å kjøpe flere bøker, men låner av og til. Jeg er så flink til å glemme å levere dem tilbake, bare, sier han.

Men han tilbringer mye tid på biblioteket likevel.

– Nesten hver gang jeg er i Oslo sentrum, setter jeg meg her, sier han.

[ Slik ser Gro ut i TV-dramaet «Makta» - her er de første bildene (+) ]

Dagsavisen møter også Hillary Chaffey (67) ved inngangen til hovedbiblioteket.

– Det er fornuftig å ikke ha bøker stående som jeg kun leser én gang. Også er det billigere å låne, sier hun.

Chaffey låner ofte bøker fra Deichman.

– Jeg låner bøker kanskje tre-fire ganger i uka. Jeg er veldig fornøyd med tilbudet. Det er ofte åpent, til og med søndag kveld. At det også går an å bestille, er veldig fint, sier hun.

[ Briljerer som privilegert skittstøvel ]

Dette lånte vi i fjor

Mange bøker av norske forfattere troner topplistene for de mest lånte bøkene i 2022. Her er en oversikt over topp tre i de ulike kategoriene.

Debutantbøker for voksne:

«En nasjon i sjakk» av Johan Høst topper listen, foran «Den siste komle» av Arild Rossebø og «Til troende» av Ulla Svalheim.

Debutantbøker for barn og unge:

Linnea Vestre gikk av med både første- og andreplassen, med bøkene «Dyrenes fargebok» og «Dyrenes tellebok». Tredjeplassen gikk til «De tre små griser som skulle reise til Mars» av Brage Bang Bjørkmo.

Skjønnlitteratur for voksne:

Linn Ullmanns «Jente 1983» ble lånt ut flest ganger, «Gul bok» av Zeshan Shakar fikk andreplassen og «Å vanne blomster om kvelden» av Valérie Perrin fikk tredjeplassen.

Skjønnlitteratur for unge:

«Hør her’a!» av Gulraiz Sharif ble nummer en, «They both die at the end» av Adam Silvera ble nummer to og «Harry Potter og de vises stein» av J.K Rowling ble nummer tre.

Skjønnlitteratur for barn:

Her fyller Jørn Lier Horst hele pallen, med «Operasjon Lurifaks», «Operasjon Ninja» og «Jakten på enhjørningen».

Tegneserier for voksne:

Hanne Sigbjørnsen fyller både første- og tredjeplassen, med «Tegnehanne» og «Ikke tenk på meg», mens «Sult» av Martin Ernstsen ble nummer to.

Tegneserier for barn og unge:

Også her er det én forfatter som representeres på to av topplistas plasser. Malin Falch fikk første- og andreplassen for mest lånte bøker i denne kategorien, for «Trollriket» og «Kråkesøstrene», mens Dav Pilkeys «Hundemannen er på ballen» ble nummer tre.

Fagbøker for voksne:

Kanskje ikke så overraskende er det Abid Rajas «Min skyld» som lyser opp førsteplassen. «Ekko» av Lena Lindgren ble nummer to, mens Jan Grues nyeste bok «Hvis jeg faller» ble nummer tre.

Fagbøker for barn og unge:

«Gutta i trehuset forteller vitser til de får lattersjokk» av Andy Griffiths ble nummer én, «Bare Victor» av programlederen og youtuberen Victor Sotberg ble nummer to, og «Hvordan begynner man på skolen?» av Anna Fiske fikk tredjeplassen.

Bøker på andre språk for voksne:

Den franske boka «Changer l’eau des fleurs» av Valérie Perrin, orginalversjonen av den populære oversettelsen «Å vanne blomster om kvelden» gikk av med seieren i denne kategorien, mens den persiske boka med det norske navnet «Vi overlever ikke» av iranske Fatemeh Ekhtesari fikk andreplassen, og «Combats et métamorphoses d’une femme» av franske Édouard Louis ble nummer tre.

Bøker på andre språk for unge:

Franske «Le petit prince» av Antoine de Saint-Exupéry ble nummer en, franske «Le grand Cahier» av Kitti Reffs ble nummer to og den tyske Harry Potter-utgaven «Harry Potter und der Stein der Weisen» av J.K Rowling ble nummer tre.

Bøker på andre språk for barn:

«Sone ke ande dene wãli battakh», som oversatt fra urdu heter «Gåsa som la gullegg» på norsk, av Shaun Chatto, troner toppen av lista, mens den arabiske versjonen av polske Magda Brols «Pinocchio og de ekte guttene» ble nummer to og den franske versjonen av Astrid Lindgrens «Kjenner du Pippi Langstrømpe» ble nummer tre.

[ Trekker pris til Shabana Rehman ]

[ De beste seriene på BritBox ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen