– Det er alle forfatteres verste mareritt, å begå en sånn feil: Å henge ut en enkeltperson på feilaktig grunnlag. Jeg feilbedømte Alf Pettersen, sier Marte Michelet til Dagsavisen.
Denne uka kommer den reviderte utgaven av hennes omdiskuterte bok fra 2018: «Hva visste hjemmefronten: Holocaust i Norge. Varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet». I boka hevdet Michelet bl.a. at den norske hjemmefronten ble varslet om jødedeportasjonene, men unnlot å handle, og at norske grenseloser drev utpressing av jødiske flyktninger. Michelet bok skapte en årelang og intens debatt om antisemittisme i den norske motstandsbevegelsen, og innsatsen til motstandsbevegelsen da 773 norske jøder ble deportert høsten 1942-vinteren 1943. Rundt 1.200 norske jøder flyktet over til Sverige.
– Jeg har jobbet med «Hva visste hjemmefronten» helt fram til nå. For min del har det pågått i et eneste kjør i fire år, sier Marte Michelet når Dagsavisen møter henne til intervju foran utgivelsen av «Hva visste hjemmefronten? Ny og revidert utgave».
– Bokas nye funn viser at måten jødene ble behandlet på faktisk er enda verre enn det jeg skildret i førsteutgaven, mener Michelet.
[ Markering: 80 år siden deportasjonen av jøder fra Norge med «Donau» ]
Beklaget
Debatten har avfødte tre motbøker. Den mest omfattende kritikken mot Michelet kom fra de tre Holocaust-forskerne Bjarte Bruland, Mats Tangestuen og Elise Berggren i «Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten?». – Summen av feil gjør at sentrale konklusjoner i «Hva visste hjemmefronten?» ikke støttes av kildematerialet, sa de til Dagsavisen ved utgivelsen av boka.
Flere historikere har kritisert Michelets kildebruk og tolkninger, andre har fremhevet Michelets bok som et viktig bidrag til okkupasjonshistorien.
I juni 2021 kom Marte Michelet med sitt svar til kritikerne i form av boka «Tilsvar: Svar på motboken til Hva visste hjemmefronten». Siden har det vært stille rundt henne, mens hun har jobbet med en omfattende revisjon «Hva visste hjemmefronten».
– Sammen med Gyldendal Forlag har jeg gått grundig gjennom hele boken på nytt. Den nye utgaven er oppdatert med nytt materiale som har kommet fram under debatten de siste årene, forteller Michelet.
Resultatet foreligger denne uka, med et nytt forord og et appendiks der Michelet både beklager og forklarer endringer i den nye utgaven. «En rekke partier er supplert med nye opplysninger» skriver Michelet.
I fjor gikk Marte Michelet ut og beklaget bokas omtale av Alf T. Pettersen og Reidar Larsen, ledende skikkelser i flyktningtransporten Carl Fredriksens Transport. «Jeg har gått for langt i å antyde at (...) Reidar Larsen og Alf T. Pettersen, kun var drevet av et profittmotiv når de hjalp jøder på flukt» uttalte hun til Bergens Tidende i februar 2021.
I et appendiks til den nye utgaven skriver Marte Michelet: «Originalutgaven ga særlig et skjevt bilde av Alf Pettersen (…) I sum tegnet kapittelet et urettferdig bilde av motivene og virkemåten til ledelsen i Carl Fredriksens Transport».
Saken fortsetter under videoen
I den nye og reviderte utgaven er kapittelet om Carl Fredriksens Transport i stor grad omskrevet, og flere sider er tatt ut.
Før het kapittelet «Fluktens skyggeside», i den nye utgaven heter det bare «Carl Fredriksens Transport». En formulering om at Alf T. Pettersen «uttrykte seg nedsettende om jødene» er fjernet i den nye utgaven. Begrepene «profitt» og «profittmotivet» er erstattet med «penger» i den nye utgaven. Den opprinnelige utgaven inneholdt «flere konkrete vendinger som gjorde at Pettersen kunne oppfattes som en kynisk fluktprofitør» skriver Marte Michelet i appendikset til den nye utgaven
– I min research til kapittelet om Carl Fredriksens Transport landet jeg i en feil oppfatning av Alf Pettersen, sier Marte Michelet.
«Uriktige påstander er tatt ut, og nye, vesentlige opplysninger er lagt inn, blant annet om aktivismen til Alf Pettersen og Reidar Larsen når det gjaldt å få stilt fluktprofitører for retten etter krigen» skriver Michelet i tillegget.
[ – Jeg opplevde ikke at jeg fikk muligheten til å være norsk (+) ]
– Det tok altfor lang tid
Kort tid etter utgivelsen av «Hva visste hjemmefronten» gikk Alf T. Pettersens sønn ut og påpekte feil i omtalen av faren. Da Michelet beklagde omtalen av Alf Pettersen, reagerte sønnen på at det hadde tatt over to år siden han først tok kontakt med forlaget om saken.
– Det tok altfor lang tid før jeg kom med den beklagelsen. Det har jeg tatt selvkritikk på, sier Marte Michelet i dag.
– Det var vanskelig å sortere i all kritikken mot «Hva visste hjemmefronten». I all den usaklige kritikken fantes det også saklig kritikk. Det burde både jeg og forlaget ha sett lenge før.
– Brevet fra sønnen til Alf Pettersen redegjorde i detalj for hva etterkommerne syntes var krenkende. Da jeg leste brevet, og leste dette kapittelet med etterkommernes øyne, var det ikke tvil om at fremstillingen i boka var veldig tendensiøs. Det har jeg hatt stort behov for å rette opp, sier Michelet.
– Under arbeidet med den nye utgaven av boka har jeg hatt kontakt med etterkommere av Alf Pettersen. Vi har hatt en dialog som jeg har opplevd som god og konstruktiv. Men det har vært fortrolige samtaler som jeg ikke ønsker å viderebringe, understreker Michelet.
– Organisert utpressing
Blant det som er fjernet i den reviderte utgaven, er setningen: «(...) det er et ubehagelig faktum at jødene som ble fraktet ut med Carl Fredriksens Transport, ble utsatt for organisert utpressing».
– Ble ikke jødene utsatt for organisert utpressing av Carl Fredriksens Transport likevel?
– Dette står fortsatt i boka, bare ikke med de ordene. Jeg beskriver hvordan de jødiske flyktningene blir lurt på oppsamlingsstedet. De blir fortalt en løgn om at de bare kan ha med en viss sum penger til Sverige. Det blir lagt press på dem for å gi fra seg så mye som mulig for å få reise ut med Carl Fredriksens Transport. Det er en form for organisert utpressing.
– En feilvurdering var at jeg rettet fokus mot enkeltpersoner. 80 år etter er det uinteressant nøyaktig hvilke personer som beriket seg på jødiske flyktninger i 1942. Det lar seg ikke kartlegge. At noen beriket seg, var utvilsomt. Men jeg spente bein på meg sjøl når jeg fikk det til å handle om Alf Pettersen og Reidar Larsen, sier Michelet. Reidar Larsen døde i 1979. I 2017 ble Carl Fredriksen Transport hedret av staten Israel for sin innsats for å redde norske jøder.
– Hvorfor skal vi tro på resten av boka, når så mye i dette sentrale kapittelet er omskrevet og sentrale konklusjoner er endret?
– Grunnleggende konklusjoner er ikke endret, fastholder Michelet.
Mens Michelet går tilbake på enkeltpunkter i boka, fastholder hun sine hovedkonklusjoner om hjemmefrontens manglende vilje til å hjelpe de norske jødene:
– «Hva visste hjemmefronten» står fjellstøtt. Hovedkonklusjonene i boka er godt underbygd, og er blitt utdypet med nye kilder i denne utgaven. Jeg er trygg på at leserne selv klarer å dømme, og skille mellom saklig og usaklig kritikk av min bok.
Reidar Mide Solberg, forlagssjef for sakprosa hos Gyldendal, understreker i epost til Dagsavisen:
«Vi har rettet og beklaget feil. Vår hovedkonklusjon er likevel at det meste av anklager om feil og kritikk om Hva visste hjemmefronten? dreier seg om uenigheter om tolkninger av kilder. Slik sett består det aller meste fra originalutgaven. Og vi er mer overbevist enn noen gang om at Marte Michelet med Hva visste hjemmefronten? har skrevet en svært viktig bok».
[ Her står ukrainske flyktninger i matkø i Norge ]
Varslet søksmål
– Kommer du Berggren/Bruland/Tangestuen i møte med denne nye utgaven av boka?
– Boka «Tilsvar» var mitt svar på kritikken fra Berggren/Bruland/Tangestuen. En del av det de påpekte som enkle, konkrete feil er rettet i den nye utgaven. Så forblir Berggren/Bruland/Tangestuen og jeg helt uenige om grunnleggende spørsmål her. Uenigheten går på hvordan forklare den norske hjemmefrontens fravær av respons på jødeforfølgelsene. Jeg mener kildene viser at man i hjemmefronten så på jødene som uverdige ofre, og at hjemmefrontens manglende respons handler om det. Der er det uenighet mellom meg og Berggren/Bruland/Tangestuen.
Fotnotene i Marte Michelets bok er viet et eget kapittel i «Rapport frå ein gjennomgang…». Forfatterne skriver at de fant over 100 feil i et testutvalg på 259 fotnoter, og at feilene i fotnoteapparatet dermed måtte være omfattende. I forordet til den nye utgaven refererer Marte Michelet til «et knippe feil» i fotnotene som nå er rettet.
– Forlaget har hatt en ekstern konsulent til å gå gjennom hver eneste kildehenvisning i «Hva visste hjemmefronten». Dette har vært en viktig del av kvalitetssikringen. Boka har over 1000 fotnoter. Konsulenten fant et knippe feil – 15–20 stykker. Som at jeg har skrevet «Cappelen forlag» istedenfor «Cappelen Damm». Det er snakk om bagatellmessige fotnotefeil – årstall, titler, navn. Det er selvsagt ikke greit med feil, men noen feil av den typen i et så stort noteapparat kan jeg leve med, sier Michelet.
[ NRK-serien om de norske jødedeportasjonene: - Overveldende respons ]
I februar 2021 varslet advokat John Christian Elden søksmål mot Michelet og Gyldendal på vegne av flere etterkommere til personer omtalt i boka, om ikke boka ble trukket fra markedet mens feil ble rettet opp. Michelet understreker at boka ikke har vært trukket tilbake, men at det ikke har blitt trykket nye opplag mens hun har arbeidet med den nye utgaven. Om søksmålsvarselet sier Michelet:
– Verken Gyldendal eller jeg har hørt noe om dette på halvannet år. Det er ikke tatt ut noe søksmål.
Etterkommere av motstandsfolkene Tore Gjelsvik, Sverre Lie og biskop Eivind Berggrav var også blant de som sto bak kravet om tilbaketrekking og endringer i boka. For alle disse tre er opplysninger slettet eller revidert i den nye utgaven, opplyser Marte Michelet i bokas «Appendiks over vesentlige endringer».
«Vi fikk løfte fra Gyldendal om at endringer ville bli tatt inn i samsvar med våre ønsker dersom boken kom i ny utgave, så vi har for så vidt ventet på om det var aktuelt fra forlagets side. Vi får se hvordan de har rettet opp feilene denne gang», skriver advokat John Christian Elden i e-post til Dagsavisen.
«Michelet-debatten»
– Blir det en ny runde debatt etter denne utgaven av boka?
– Jeg forventer ikke det. Jeg håper og tror at «Michelet-debatten» er ferdig nå. Men debatten om temaet vil fortsette, sier Marte Michelet.
– «Hva visste hjemmefronten» har en helt spesiell virkningshistorie. Ingen andre bøker har vakt denne typen oppstyr – med motbok og motbøker mot motboka, i tre runder. En ny utgave håper jeg er den beste måten å få debatten inn på riktig spor igjen, så vi kan diskutere det som er viktig: Nordmenns holdning til jødene før, under og etter krigen, sier Michelet.
– Dette handler ikke om meg. Det sentrale er hva som gjorde at så mange norske jøder ble sendt i døden.
Ny historieforskning
Etter «Hva visste hjemmefronten» har det kommet en rekke bøker om deportasjonen av de norske jødene under andre verdenskrig, Michelet viser bl.a. til Synne Correll og Berit Reisels bøker om likvideringen av norske jøders bo etter krigen, og Bjørn Westlies bøker om norsk antisemittisme før og under andre verdenskrig.
– Funnene jeg ønsket å legge fram for norsk offentlighet er tatt inn i vår felles samtale om andre verdenskrig. Vi har ugjenkallelig forandret synet på hva motstandsbevegelsen gjorde for jødene. Det er ingen vei tilbake der. Da må jeg si meg fornøyd, sier Marte Michelet.
– Det som kommer fram i «Hva visste hjemmefronten» har allerede veltet mange etablerte sannheter. Det tror jeg de fleste som har engasjert seg i debatten, på sikt blir nødt til å erkjenne. Vi vet nå at den norske motstandsbevegelsen var preget av antijødiske holdninger. Før min bok kom ut, var dette ikke et tema. «Hva visste hjemmefronten» utløste en massiv nytenkning rundt dette.
– Når et nasjonalt narrativ blir så kraftig utfordret, er det naturlig at det kommer et sterkt backlash. Men debatten ble veldig personifisert. Det ble til «Michelet-debatten», ikke Holocaust-debatten eller debatten om hjemmefronten og jødene. Min opplevelse var at mye av debatten handlet om å underminere meg, siden mine hovedfunn ikke kunne undermineres.
– Siden boka ble så kontroversiell, ble jeg også kontroversiell. Jeg hadde ikke regnet med den enorme medieoppmerksomheten om min person. En uheldig kombinasjon av et ømtålig tema og at jeg hadde gjort noen feil, gjorde at debatten eskalerte. Trykket var intenst. Men samtidig har jeg visst at svært mye av kritikken ikke stemte, og jeg har hatt tro på at det går an å føre denne debatten i en saklig form.
– Hovedkonklusjonene i boka er godt underbygd, og er blitt utdypet med nye kilder i denne utgaven. Jeg er også trygg på at leserne selv klarer å dømme, og skille mellom saklig og usaklig kritikk av min bok.
– Jeg har jobbet med Holocaust i over ti år. Synet på historien om jødene i Norge har endret seg voldsomt på denne tiden. Det har kommet mye mer stoff om dette: Det er skrevet en rekke nye bøker, det har kommet filmer, podkaster, kunstverk, journalistikk. Politisk og historiefaglig er de norske jødenes krigshistorie blitt langt viktigere. Det er flere mastergrader og forskningsprosjekter underveis som sikkert også vil vekke oppsikt, tror Michelet.
[ Randi Hultin fikk intervjuer og bilder andre bare kunne drømme om (+) ]
Flyttet til Oslo
26. november er det 80 år siden M/S Donau seilte fra Akershus og sendte 532 norske jøder i dødsleirene. At den nye utgaven av «Hva visste hjemmefronten» kommer ut til 80-årsmarkeringen for de norske jødedeportasjonene var ikke tilsiktet i utgangspunktet, sier Michelet.
– Det var ikke egentlig et poeng å gi ut boken til denne datoen, men det er passende at «Hva visste hjemmefronten» kommer i ny utgave i forbindelse med at det er 80 år siden Donau-deportasjonen, sier Michelet.
Mens diskusjonen raste rundt «Hva visste hjemmefronten», befant Marte Michelet seg i Stockholm, der hun har bodd de siste åtte årene. I sommer flyttet hun tilbake til Oslo, blant annet for å begynne i ny jobb som produsent i Gyldendals nye podkastredaksjon.
– Under pandemien merket jeg at jeg hadde lyst til å flytte hjem igjen. Jeg skjønte ikke hvor mye jeg hadde savnet Oslo før jeg kom tilbake, sier hun.
Hun begynner som podkast-produsent 1. desember, men har ikke tenkt å ta med tematikken fra bøkene inn i den nye jobben.
– Jeg ville sette et ordentlig punktum for «Hva visste hjemmefronten» før jeg begynner i ny jobb, forteller Marte Michelet.
– Selv må jeg ha en pause fra denne tematikken nå. Jeg har jobbet med det nazistiske folkemordsuniverset i ti år. Det har vært tungt. Jeg har fått gråere hår og flere rynker.
[ PORTRETTET: Mona Levin om flukten til Sverige: - Jeg ble erklært død (+) ]
Stengte fluktrutene
«Mest omfattende er den nye delen om stengingen av fluktruter for jøder. Dette vet vi veldig mye mer om nå, enn da boka opprinnelig kom ut» skriver Michelet i forordet til den nye utgaven av «Hva visste hjemmefronten».
– Nå vet vi at nesten alle eksportsentralene stengte sine ruter for jøder. Det var ikke kjent da jeg skrev boken første gangen. Milorg, Sivorg, 100-gruppa, SOE – de gjør det med omtrent samme begrunnelse, at noen andre fikk ta seg av dette. Deres egne ruter måtte holdes åpne for «viktigere personer», som Sivorg formulerer det.
– Dette står i skarp kontrast til historieskrivingen på dette området, som har vært at alle motstandsbevegelsens fluktorganisasjoner jobbet på spreng for å få jøder ut av landet. Det er ikke sant, mener Marte Michelet.
Boka ble film mens debatten raste
Filmatiseringen av Marte Michelets bok «Den største forbrytelsen», om den jødiske familien Braude på Grünerløkka og de norske jødedeportasjonene, fikk premiere i desember 2020. Koronapandemien gjorde at filmen gikk for begrenset kapasitet på kinoene. «Gripende og viktig», «en nådeløs og hardtslående dom over nordmenn under krigen», «en film for historiebøkene» skrev kritikerne blant annet.
– Jeg synes filmskaperne gjorde en god jobb med dette materialet. Det ble en veldig varm og verdig skildring av Braude-familien.
– Snublesteinene til Braude-familien er blitt mye besøkt etter at filmen kom. Det er rørende.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
FAKTA Marte Michelet
Norsk forfatter og kommentator, født 1975.
Tidligere kommentator debattredaktør i Dagbladet, 2006–2014.
Ga i ut 2014 ut boka «Den største forbrytelsen» om deportasjonen av de norske jødene under andre verdenskrig, som fikk Bragepris for beste sakprosabok.
I 2018 kom «Hva visste hjemmefronten? Holocaust i Norge. Varslene. Unnvikelsene. Hemmeligholdet»
Etter voldsom debatt rundt boka kom Michelet med «Tilsvar: Svar på motboken til Hva visste hjemmefronten» (2021)
Gir nå ut «Hva visste hjemmefronten: Ny og revidert utgave»
---
