Like før koronapandemien i 2020 hadde Folkehelseinstituttet (FHI) vært gjennom en tøff nedbemanning. Beredskapen var ikke god nok da pandemien kom. Siden har FHI fått mer ressurser, men nå skal budsjetter og bemanning justeres ned igjen til førpandemisk nivå, altså et nivå man fant ut at ikke var forsvarlig den gangen.
Det er voldsomt sterke ord, og antakelig så langt en direktør kan gå før neste steg er å gå av.
Det er naturlig at tilførselen av ressurser svinger i tråd med behovet, også i offentlig sektor, og særlig når vi går fra en akutt krise til en normalsituasjon. Men reduksjonen kan ikke være så voldsom at beredskapen svekkes til et uforsvarlig nivå.
Skal vi tro FHI-direktør Camilla Stoltenberg, er det nettopp dette som nå skjer. Til Fri Fagbevegelse sier hun at det er «ekstremt høy risiko for at vi ikke klarer jobben vi er satt til å gjøre». Det er voldsomt sterke ord, og antakelig så langt en direktør kan gå før neste steg er å gå av.
Bakgrunnen for Stoltenbergs sterke advarsel er at regjeringens kuttforslag fører til en nedbemanning på 300 stillinger. Kuttet på 300 millioner kroner kommer fordi man vil redusere ekstrapotten på 500 millioner som kom i forbindelse med pandemien.
Vi forstår at regjeringen må levere et stramt budsjett i møte med galopperende renter og inflasjon. Det er sikkert lettere å skrive ledere i en avis enn å sy sammen et stort statsbudsjett. Men helt opplagte kjerneoppgaver for staten kan ikke kuttes så mye at de i realiteten ikke lar seg utføre forsvarlig. Beredskap mot helserelaterte trusler er en slik oppgave, og det er ganske sikkert at det vil komme en ny pandemi på et tidspunkt, slik den virkelige verden ser ut.
Derfor må regjeringen lytte til FHI-direktør Stoltenbergs sterke advarsler.
[ Regjeringen sier nei til økt trygd før jul ]
[ Dagsavisen mener: Regjeringens forslag til innstramminger i domstolene må avvises av Stortinget. ]